Værskip
Hva er ett værskip? Værskip var før en viktig del av meteorologisk forskning. Båtene var tilpasset sitt formål, og selv om båtene ikke var store kunne de lett takle vanskelig vær. Ett værskip har i oppdrag å ta og å sende inn målinger av f. eks. lufttrykk, luftfuktighet, vindhastighet og liknende til meteorologiske institutter over hele verden. De tar også havprøver der de kontrollerer temperatur.
Historien om værskipene Helt siden meteorologisk institutt ble grunnlagt, på hjørnet av Karl Johan og Kirkegaten i 1866, har man til enhver tid tilstrebet å kunne gjøre best mulig, og flest mulig målinger over ett størst mulig område. I 1948 ble 13 værskip satt i drift. Norge bidro med den ombygde, britiske fregatten ”Polarfront 1” til stasjon Mike som har posisjonen 66° N 02° E. I 1976 ble Polarfront 1 byttet med båten Polarfront. Ett spesialbygd skip med alt utstyr ett værskip har behov for. Dette førte til at det nederlandske skipet “Cumulus”, som hadde samarbeidet med Polarfront 1 om observasjonen fra Mike gav seg I 1982, noe som da førte til at Polarfront fikk alt ansvaret ved Mike.
De forskjellige mål og observasjonsmetodene:
SYNOP Hver time tar skipet observasjoner fra bakkenivå. De sjekker da: Vindretning Vindstyrke Sikt Vær Skyer Lufttrykk Lufttemperatur Sjøtemperatur Fuktighet Nedbørsmengde Bølger
Luft målinger Hver 6 time sendes det opp ”værballonger”. Dette er ballonger fylt med hydrogengass, som frakter en sonde opp i luften. Sonden tar målinger opp til nesten 30 000 m og sender målingene tilbake til båten. Den sjekker: Høyde Vindretning Vindstyrke Temperatur Fuktighet Lufttrykk
Vann Sjøvannsobservasjoner gjøres helt ned til 2000 m. Resultatet av disse målingene blir brukt over hele verden av klima- og havforskere. Prosessen forgår på en gammeldags, men sikker måte, ved at vannhentere blir festet med jevne mellomrom til en stålvaier, og senket ned i dypet med en vinsj. Når alle vannhentere er på rett dyp, slippes ett lodd ned på vaieren, som gjør at henterne snur, og låser seg. Her måles hovedsakelig kun temperaturen, for å sette statistikk på transport av varmt atlanterhavsvann inn i Norskehavet og Barentshavet.
Hva skjer med observasjonene? Sendt til Tyskland via satellitt. Sendt tilbake til DNMI på Blindern. Sendt videre til en rekke andre meteorologiske institutter verden over. Matet inn i store maskiner og sammenliknet med andre observasjoner fra samme tidspunkt. Dette fører til at man får ett oversiktlig bilde over vær og vind over hele verden.
Værstasjonen MIKE Stasjon MIKE er egentlig bare ett nøye beregnet punkt på 66°N og 02°E. I 1948 da de 13 værskipene ble satt i drift fikk hver båt sin stasjon, navngitt fra A-M. Hver bokstav ble uttalt etter det fonetiske alfabetet. Altså fra Alfa til Mike. Med sin beliggenhet er Stasjon MIKE i stand til å oppdage kraftige værsystemer før de når inn til offshore-områdene og kysten. Det gir større trygghet for liv, eiendom og miljø.
Det siste værskipet
Polarfront Polarfront er nå det siste værskipet i drift. Det er fordi plasseringen på Stasjonen Mike er meget viktig for beregningene til meteorologisk institutt. Polarfront er eid av det norske rederiet Misje Rederi. To mannskap bytter på å være 28 dager på havet, og 28 dager hjemme. Hvert mannskap består av 8 mann, som igjen er delt inn i 2 skift. Hvert skift har 6 timer på jobb, og 6 timer pause, kontinuerlig de 28 dagene. Båten er konstruert med tanke på forholdene og har aldri måttet gå i land grunnet været.
Avlutning ”Det som gjør værskipsstasjonen spesiell, er menneskene som i løpet av disse 50 årene har bemannet stasjonen. Det er deres innsats, i storm som i stille, som gjør observasjonene fra værskipet verdifulle. Det er den menneskelige innsikt og vurderingsevne i kombinasjon med moderne teknologi som i dag representerer værskipets unike rolle.” Sitat: http://www.gfi.uib.no/forskning/mike/drift.html
Kilder http://www.gfi.uib.no/forskning/mike/drift.html www.met.no Egen familie Mannskap på M/S Polarfront Egen jobberfaring