LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Å opprettholde et godt immunforsvar
Råd for et sunt kosthold (1)
Leptin.
Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.
Bra mat for bedre helse- Kurstreff 2
Råd for et sunt kosthold (1)
fra helsemyndighetene
Tone L. Bie, 2014.
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Nye nasjonale kostråd – hva er nytt?
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
«3 muffins i døgnet» - Hva inneholder maten?
Kosthold for idrettsutøvere
Kosthold.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Marianne Dahlum Helsesøster
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Restitusjon og kosthold
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Helseetaten Presentasjon og diskusjon på foreldremøter m.m.
Vitaminene Fett- og vannløselige
Mat i barnehagen Forskrifter og andre dokumenter
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Måltidene (1) Frokost er et viktig måltid. En god frokost gir energi, øker konsentrasjonen og gir bedre humør. Hvis du ikke har appetitt om morgenen, ta.
Kurstreff 5 Siste kurstreff med kort repetisjon og samtaler om oppnådde mål og veien videre.
Vitaminer.
Fest og foredrag for hjertehelse
Kostsirkelen.
FISK Hvorfor utrykket: Frisk som en fisk?
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Helseetaten Forskrifter og andre dokumenter
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Samtale 3.
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Grunnleggende ernæring
Kosthold og restitusjon
Sykdommer knyttet til livsstil
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Tallerkenmodell og Karbohydrater Uke 8. Tallerkenmodell.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
Nøkkelhullet – enkelt å velge sunnere Navn, sted, dato.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Trening og kosthold Karl Filip Singdahlsen 15. Februar 2012.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Oppgaver Næringsstoffer
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
FETTSKOLEN.
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Tallerkenmodell og Karbohydrater
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte

Balanse- ellers vektøkning Mengden (energi) du spiser = mengden du bruker/forbrenner

Kosthold kan føre til sykdommer For mye mat For fet mat For raffinert mat,for eks. fint mel og sukker For søt mat

VELFERDSSYKDOMMER For mye mat: fedme, overvekt og høyt blodtrykk For fet mat (mettet fett), hjerte og kar sykdommer, høyt kolesterol og kreft Fin og raffinert mat, sukker og hvitt mel,forstoppelse og mangelsykdommer For søt mat, diabetes, fedme og tannråte

Hjerte- og karsykdommer HØYT BLODTRYKK, er trykket i det store kretsløpets pulsårer, lavest når vi sover. Trange årer gir høyt blodtrykk. Gode råd: -ikke røyk. -lite fett, lite salt -ikke stress, lite alkohol -men trim!

BLODPROPP ( en ”propp” tetter ei blodåre) Kan føre til: 1.Hjerneslag( åre til hjernen tettes) 2.Hjerteinfarkt(åre til hjertet tettes) 3.Koldbrann(åre i beinet tettes)

Faktorer som kan gi blodpropp Arv lite mosjon høyt kolesterol (mettet fett + herdet fett), røyking høyt blodtrykk og fedme

Angina For lite oksygen til hjertet ; når du måker snø eller trimmer, men greit når du er i ro Må ta blodfortynnende medisin. Smerter

Kolesterol: Bra kolesterol, kalles HDL: ”Hjertet Digger Langkost” Frakter fett Danner D-vitamin Danner gallesyrer som hjelper til med fordøyelse av fett Trengs til å lage kjønnshormoner FEIEKOST I BLODÅRENE;  Feier bort dårlig LDL-kolesterol fra årene Mosjon øker HDL, (mettet f.ett og røyk minker) .

Dårlig kolesterol- LDL Liker Det Lite Dårlig kolesterol kalles LDL og legger seg på innsiden av årene og tetter årene. (=LIM) Mettet fett og røyking gir økt LDL

FEDME større matinntak enn energiforbruk Økende problem i Norge og USA (+ verden) I filmen ”Supersize me”, ser vi at USA kaller man det en fedme-epedimi. Den nest vanligste dødsårsaken etter røyking er fedme.

Fedme kan gi følgende problemer Fysiske og psykiske helseplager Smerter i kroppen Diabetes type 2 ned i 12-års alder Høyt kolesterol ved mye mettet fett,hjerte- og karsykdommer Økt fare for kreft, hormonendringer kan gi kreft i bryst, livmor, tykktarm, spiserør og nyrer. Psykiske belastninger, dårlig selvbilde

Eple- pære- og plommeform Epleform (fett rundt magen) gir større risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer enn pæreform (fett på lår/hofter) og plommeform (jevnt fordelt)

Kreft Samleord for mange kreftsykdommer Kreftceller sprer seg fra modersvulsten. Celler begynner å dele seg ukontrollert, det dannes en svulst. 70 % skyldes miljøet, da mest kostholdet.

Faktorer som påvirker kreft Mye fett, spesielt mettet fett og lite fiber Lite vitaminer, spesielt c –vit. (antioksidanter) Lite mineraler Mye stekt og grillet mat Mye tilsetningsstoffer Herdet fett i kjeks, leverpostei, holdbare bakervarer Muggsopp, kan virke kreftfremkallende Snus, røyk og alkohol

10 råd mot kreft 1. Vær røykfri 2. Unngå overvekt og fastfood’ 3. Tren! 4.Spis mer frukt og grønt.(antioksidanter) 5.Vær forsiktig med alkohol 6.Nyt solen med måte 7.Sjekk forandringer i kroppen hos lege 8.Delta på kreftundersøkelser 9.Følg arbeidsforskrifter for kreftframkallende stoffer 10. Spis mat laget fra bunnen,uten e- stoffer

DIABETES Type 1,mangler insulin, mange unge Type 2, dårlig insulin,eldre, passive og overvektige. Skyldes for mye søt og fet mat. Spesielt i rike land med dårlig kosthold og lite trim,antallet er firedoblet siden 1950. Kan gi bevisstløshet,hjerneskade, dårlig- syn og nyrer, trange blodårer.

Unngå diabetes type 2 Spis mye fiber, grove kornprodukter, grønnsaker og frukt og fisk Mindre helmelk, fete oster og fløte. Mindre flesk og snacks.Spis heller fett fra fisk og planter Spis karbohydrater fra frukt og grønt, lite sukker.

Hva skal vi spise? Et sunt kosthold gir oss både vitaminer og mineraler, kostfiber, omega-3-fettsyrer og antioksidanter i tillegg til energi. nok proteiner en riktig blanding av ulike fettsyrer.

Kostholdrådene Doble inntaket av grønnsaker, frukt og bær (3+2) Kokte- eller bakte poteter framfor chips og pommes frites Grove korn- og brødvarer Mer fisk både som pålegg og middag Magre kjøtt- og meieriprodukter Myk plante margarin eller olje framfor hard margarin og smør Kutt sukkerinntaket, spesielt brus og godteri Vær varsom med salt Vann er beste tørstedrikk

+ 2 med frukt. «Minst 5 om dagen» Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at vi spiser minst fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag: 3 porsjoner med grønnsaker + 2 med frukt. Da får vi rikelig med antioksidanter, og i tillegg vitaminer, mineraler og kostfiber...

Grønt + stivelsesrik mat + Hvis de tre hovedmåltidene :frokost, lunsj og middag inneholder: noe grønt, noe stivelsesrik mat og noe proteiner, vil du i løpet av dagen og uka få i deg det du trenger: Olje/mykt fett • med grønt mener vi frukt og grønnsaker • med stivelsesrik mat mener vi poteter og kornprodukter som GROVT brød,pasta og ris • med proteiner mener vi melk, ost, egg, FISK, kjøtt, linser, bønner, nøtter

Eksempel sunn frokost En skrive grovt brød med kjøttpålegg (med lite fett), myk margarin, parika og hardkokt egg + en skrive med makrell i tomat. Drikke: Et glass appelsinjuice eller et glass lettmelk/skummet. Te eller kaffe. Mer tørst; drikker vann..

Hvorfor? Da følger jeg følgende kostholdsråd s 166: Doble inntaket av grønnsaker, (3+2) Grove korn- og brødvarer Mer fisk både som pålegg og middag Magre kjøtt- og meieriprodukter Myk plante margarin eller olje framfor hard margarin og smør Kutt sukkerinntaket, spesielt brus og godteri Vær varsom med salt Vann er beste tørstedrikk

Næring jeg får i meg: Margarin: Sunt, mykt fett med+ Vitamin A og D.(fettløslige vitaminer) Paprika; antioksidanter og vitaminer (mye C vitamin) Grovt brød. Gode karbohydrater (stivelse). Vannløslige vitaminer (C og B), kostfiber og jern. Gir god metthetsfølelse Kjøttpålegg (magert) og egg; gir gode proteiner. Egg innholder alle de 21 forskjellige aminosyerne. Lite hardt, mettet fett

Fortsettelse Lettmelk/skummet: gir mineralet kalsium (skjelett) samt mange vannløselige vitaminer. (C&B) Lite hardt, mettet fett. Appelsinjuice: gir mye C-vitaminer og antioksidanter.

Oppgave til elevene: Foreslå en sunn frokost og lunsj til Kjell eller Hege 15 år! Begrunn valgene som vi har vist.. Det er lov å bruke Matlyst-boka….(s 42-52) Eller kokebok for alle s148-155 og 166-…. Lykke til…..