FORRETNINGSIDE Vi retter vårt salg mot bedrifter, det offentlige og private, spesielt offentlige, private og nybegynnere, som har behov for god veiledning og service. Vi satser på god veiledning og service(3 års gratis service/reparasjon på allt utstyr). Vi tilbyr også rimelig installasjon av nettverksløsninger, som vi tilpasser kundens ulike behov. Vi satser primært på kunder med behov for rimelige maskiner beregnet til å jobbe med, men vi tilbyr også kraftige pc’er beregnet på spillbruk. Tilsvarende produkter vil være noe rimeligere i innkjøp hos våre konkurrenter, men de fleste kundene vil alikevel velge oss på grunn av den gode kvalitet, service og trygghet som vi vil det skal bli forbundet med oss. God orden i våre lokaler, og god markedsføringsånd og faglig kunnskap hos de ansatte hjeper til med å gi kundene dette inntrykket.

DATAMASKINENS HISTORIE 1830-årene: Charles Babbage begynte å konstruere en mekanisk, programmerbar datamaskin 1884: Herman Hollerith konstruerte de første hulkortmaskinene. Hans firma ble senere til IBM. 1937: Første regnemaskin basert på releteknikk konstruert av Howard Aiken. 1941: Tyskeren Hermann Zuse bygde den første binære datamaskin(Z3). 1943:Første elektroniske datamaskin, Colossus, bygd i England 1945-46: Første helt elektroniske, generelle, programmerbare datamaskin bygd i USA. Den har 18000 radiorør og veier 30 tonn. 1953:Første komersielle datamaskin, IBM Model 701. 1953: Første datamaskin i Norge, den norsk-konstruerte Nusse. 1960: Første personlig datamaskin, PDP-1 fra Digital Equipment Corporation. 1971:Første mikroprosessor(Intel 4004). Dette gjorde det mulig å lage små personlige datamaskiner 1975: Første mikrodatamaskin lansert(MITS Altar med Intel 8080 med 256 byte minne). 1970-årene: Grafisk brukergrensesnitt i bruk(Xerox PARC). 1976:Første serieproduserte personlige datamaskin fra Apple(AppleII). 1981:Den Første personlige datamaskin fra IBM(med 8088 mikroprosessor). 1984: Første personlige datamaskin med grafisk brukergrensesnitt, Apple Machintosh. 1981: Microsoft publiserer MS-DOS 1985:Første MS-Windows(skallprogram for DOS) 1991: Internett åpnet for komersiellt bruk. 2001: Windows XP blir lansert, og er ikke lenger avhengig av MS-DOS.

DATAMASKINENS OPPBYGNING Input enheter I en datamaskin er det mange forskjellige input enheter men,i en vanelig familie datamaskin er det disse som er normale: 1.Mus: Er et verktøy til å flytte på marktøren på skjermen og for å gi datamaskinen instruksjoner. 2.Diskettstasjon: Er et eksternt lagringsmedium.Man bruker disketter til å lagere ting på som foreks. Små word filer på og putte de i diskettstajonen(Har bare kun 1,44mb så her kan man ikke lagere store ting) 3.Tastatur: Tastaturet brukes hovedsaklig til å skrive inn tekst, tegn og tall, men kan også brukes til andre funksjoner sånn som foreksempel:at du kan starte et programm med å trykke på enter knappen. 4. Modem: Modemets virkemåte er at modemet aksepterer digital data overført fra datamaskinen og konverterer dataene til modulerte anologe signal-bølger.

DATAMASKINENS OPPBYGNING Output enheter De mest vanelige output enhetene er: 1.PC-skjermen:I en pc skjerm er det kabelen som spiller en stor rolle den har 15 stifter. Disse overfører fargene rød, grønn og blå. Skjermen scanner informasjonen fra kabelen og omgjør den til et bilde 2.Printer:En skriver er en mekanisme som aksepterer tekst og grafisk fra en datamaskin og transformerer informasjonen over på papir. 3.Diskettstasjon: Er et eksternt lagringsmedium.Man bruker disketter til å lagere ting på som foreks. Små word filer på og putte de i diskettstajonen(Har bare kun 1,44mb så her kan man ikke lagere store ting 4. Modem: Modemets virkemåte er at modemet aksepterer digital data overført fra datamaskinen og konverterer dataene til modulerte anologe signal-bølger

DATAMASKINENS OPPBYGNING Det indre i en datamaskin I en datamaskin er det mange forskjellige deler,men de er såpass små og det finnes så mange av dem at vi har kun tatt med noe av det viktigste som finnes inni en datamaskin: RAM(Random access memory):Ram er en midlertidig lagringsenhet i datamaskinen,hvor data,programmer og dokumenter ligger lageret så lenge strømmen er på.*RAM får også datamaskinen til å jobbe raskere.Dette gjør at man kan få fortere tilgang til ønsket infomarsjon. CPU(central processing unit):Man kan si at CPU-en er hjernen i en datamaskin,det kan vi si fordi, en pc inneholder blant annet nettverkskort, harddisk og skjermkort så CPU-en styrer faktis alle disse delene. Akkurat slik hjernen til et menneske styrer foten eller armen.Den kan virke som CPU-en er veldig smart men det er ikke sant fordi,CPU-en er egentlig ikke noe smart i det hele tatt fordi, den kan bare utføre det programmet vi vil den skal gjøre. HARDDISK: Harddisken er det minnet i datamaskinen som lagrer filer permanent. Den består av en eller flere skiver som roterer flere tusen ganger i minuttet.Her ligger både programmer og datafiler lagret.Når vi snakker om en harddisk er det forskjellige enheter som forteller hvor mye lageringskapasitet det er snakk om: *BIT:Er den aller minste dataenheten,som kan være 0 eller 1. *BYTE:Består av 8 bits,er den minste enhenen datamaskinen kan behandle. *KILOBYTE:1kb utgjør 1024 bytes. *MEGABYTE:1mb utgjør 1024 kilobyte. *GIGABYTE:1gb utgjør 1024 megabyte. SKJERMKORT: På grafikkortet sitter datamaskinens grafikkchip og bildeminne. Om du vi forbedre datamaskinens ytelse, for eksempel om du spiller krevende dataspill, kan det være en god idé å oppdatere grafikkortet.Det som skiller et nytt skjermkort fra et gammelt er at det nye har bedre minne og hastighet.

DAGENS OG MORGENDAGENS BRUK AV DATAMASKINER Dagens bruk av datatamaskiner: Datamaskiner blir brukt i de fleste sektorer: Det offentlige Private Bedrifter Datamaskinene har i dag uttallige bruksområder, som f. eks: Underholdning og multimedia Tekstredigering og utregninger Kommunikasjon Oppslagsverk Programmere og styre maskiner i industrien Datamaskiner blir brukt mye i administrasjon Hos det offentlige ligger ofte registre o. L. På data Datamaskinene hjelper til med å styre samfunet, og er kanskje vårt viktigste hjelpemiddel Fremtidens bruk av datamaskiner: Datateknologien vil antakelig fortsette å dominere samfunnet og livene våre, og sadig i større grad Datamaskinene vil antakelig bli ennå mindre og lette å ha med hee tiden, og datateknologien vil få nye bruksområder, som f. eks: Microsoft vil nå bruke egenskaper i huden til å lede signaler fra datainnretninger rundtkroppen til mobiltelefoner eller mikrofoner. Da kan datamaskinene blant annet fungere som helseobservatør. Biler vil etter hvert få så avansert datateknologi at de kan kjøre selv uten fører. De nærmere årene vil antakelig arbeid, nyhetslesing, o.l. Bli ennå vanligere på datamaskinene som vi kjenner dem i dag.

HVA KAN VI TILBY? Vi har et stort utvalg på datamaskiner i alle prisklasser og ytelser. Vi kan montere og skreddersy maskiner til kundenes behov selv, men satser mest på rimeligere pakketilbud med moderate ytelser, da dette er vår hovedkundegruppes vanligste valg og behov. Disse har stort sett Intel Celeron-prosessorer og Integrerte skjermkort. Vi tilbyr også maskiner med de dyrere AMD og Intel Pentium-prosessorene Vi kan også levere forskjellige deler for egen montering hvis ønskelig. Vi selger installere de nettverksløsninger kunden måtte ha behov for,samt vi selgerdetmeste av annet pc-utstyr. Og selvsagt har vi vår 3årsm gratis service og reparasjon

SIKKERHET VED BRUK AV DATA Datamaskinene har også sine ulemper, hackere og kriminelle kan være en trussel gjennom internett og data. Ca. 3 av fire husstander i norge har pc med internet,dette kan føre til at hackere, virus og spyware og lignende kan utgjøre en trussel mot både private og bedrifter. Her er noen måter å beskytte seg mot slikt: Ha et oppdatert operativsystem Ha et oppdatert antivirusprogram Bruke en brannmur når man Bruke såkalte antispyware program Vær skeptisk til E-post. Ikke åpne e-post du ikke vet hva er, og ikke svar på spam eller virus e-post Stol aldri helt på hva du leser på nettet Når man chatter, bruk kallenavn,ikke bruk ditt virkelige navn og etternavn. Hvis man oppdager at enten internett jobber tregere enn vanlig, sider man ikke har bedt om spretter opp, osv. kan det være tegn på spyware eller virus og man bør enten finne og slette virus ved hjelp av antivirusprogam, eller formatere hele harddisken på datamaskinen.

KILDER Vi har brukt disse kildene: http://www.adolfoien.vgs.no/larere/hanpetz/2inf/hw/skriver.doc http://erfaring.com/orakel/show.php?id=11327 http://www.computerworld.no/index.cfm/fuseaction/artikkel/id/8090 http://erfaring.com/orakel/show.php?id=776 http://www.computercity.no/index.aspx?sectionid=1391&itemId=1403 http://www.dagbladet.no/dinside/2005/04/25/429759.html http://odin.dep.no/nhd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/024101-220004/dok-bn.html http://www.digi.no/digi98.nsf/pub/md20001129072408er82751201 http://odin.dep.no/sd/norsk/dok/andre_dok/rapporter/028005-990195/hov006-bn.html http://www.aftenposten.no/viten/article892082.ece http://www.ung.no/art/?id=765&shw=NETTVETT http://home.online.no/~rkaste/dhindex.htm

IVAR STENSLI og ARIAN VLADI 1AAB LAGET AV: IVAR STENSLI og ARIAN VLADI 1AAB