Hvilke faktorer bestemmer strømprisen Hamar Rotary 13. feb. 2012

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge
Advertisements

Kvamskogen og verdiskapning for Kvam
Del 2: Personlig økonomi.
Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Omstilling og inkluderende arbeidsliv Eirik Lae Solberg statssekretær Sørmarka
Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
SALG AV EL-FORRETNINGEN Statoil selger El-forretningen til LOS AS (Agder Energi) Classification:Status:
Hegg Kraft Årsrapport Kort om Hegg Kraft  Produserer, overfører og omsetter energi  Planlegger og bygger kraftanlegg og kraftledninger  Driver.
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Energiutfordringene - klima, forsyningssikkerhet og grønn verdiskaping
Vi leverer framtidens energiløsninger
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Nye økonomiske utfordringer
Del 2: Personlig økonomi.
Tar staten ansvar? Heikki Holmås, Leder Stortingets kommunal og forvaltningskomite.
Høring energi- og miljøkomiteen 8. november 2007 Av Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Kommentarer til enkelte spørsmål i THEMAs rapport Tilknytningsplikt og prisregulering Fjernvarmedagene – 29. oktober 2013 – Frode Støle.
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
KS Bedrift Energi Vi forvalter landets mest kritiske infrastruktur
Hegg Kraft Årsrapport Morselskapet Administrerende direktør InformasjonsstabPersonalstab HMS Lønn Personal- administrasjon Personalutvikling Økonomistab.
Hegg Kraft Årsrapport Morselskapet Administrerende direktør InformasjonsstabPersonalstab HMS Lønn Personal- administrasjon Personalutvikling Økonomistab.
Presseinformasjon fra Distriktenes energiforening1 Kontaktinformasjon: Distriktenes energiforening, defo. Postboks 1497 Vika 0116 Oslo Daglig.
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
1 Viktigste utfordringer videre for energibransjen Møte statsråd Terje Riis-Johansen FSN Knut Lockert.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Fornybar verdiskapning Hardangerrådet Ulvik, 13
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Aktuell heading Kostnader ved produksjon av elektrisk kraft
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Klimaregnskap for Fjernvarme Jon Tveiten Norsk Energi Årsmøte 2014 Lillehammer.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Nettleien 2015 Oppdatert februar 2015.
els-fredrikstad En moderne industripolitikk for innovasjon og konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Sunndal 3. desember.
Olje- og energidepartementet Fremtidige politiske krav til 2VK EBL Kompetanse – Samfunnsmessig nytteverdi ved bruk av 2VK 16. mars 2004 Statssekretær Øyvind.
Olje- og energidepartementetwww.regjeringen.no/oed Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Olje- og energidepartementet
Velkommen til klimatoppmøte!
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Fossilfrie maskiner.
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Dialogkonferanse Ruter
Kraftbransjen – mer enn kun en innsatsfaktor?
Wenche Teigland,
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Bør el-avgiften reduseres i perioder med høy strømpris? Erik Storm 17. februar 2010.
Tilknytning av Gilja vindkraftverk til strømnettet
Utskrift av presentasjonen:

Hvilke faktorer bestemmer strømprisen Hamar Rotary 13. feb. 2012 Energiloven ble vedtatt 29. juni 1990 og med ikrafttreden 1. januar 1991og fungerende fra 1. mai 1991 Den skilte monopolvirksomheten distribusjon av strøm(kraft) fra den konkurranseutsatte produksjon av strøm(kraft) NVE fikk ansvaret for lovverket og forskriftene for monopolet Konkurransetilsynet ansvaret for at konkurransen i kraftmarkedet fungerer Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Hvilke faktorer bestemmer strømprisen Hamar Rotary 13. feb. 2012 Før Eivind Reitens lov ble innført ble prisen (tariffen) på strømmen og nettet fastlagt ved at e-verksjefen kom med pris underlagene for nettkostnadene og for kjøp av kraftproduksjon til administrasjonen i kommunen/fylkeskommunenm. Administrasjonen laget så et forslag for formannskapet med angivelse av de kostnader/utgifter som måtte legge inn for å finansiere kommunens/fylkeskommunens virksomhet. Resultatet av en slik fremgangsmåte fikk mange merkverdige utslag og ledelsen Finansdepartementet ble lei av å diskutere strømpriser med ordførere og de som forsøkte å starte produksjon i distrikts Norge. Det var dette systemet som ble avskaffet i Eivind Reitens lov av 1990. Finansdepartementet hadde forsøkt flere fremstøt tidligere i sytti og åttiårene for å få forandret dette systemet men mislykkes. Vi var det tredje landet på kloden som fikk dette til. Diverse forskere har fått midler til å se på fordeler og ulemper og ingen har klart å komme opp med bedre løsninger. Æren for at det lykkes må deles mellom Tormod Hermansen og Eivind Reiten. Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Hvilke faktorer bestemmer strømprisen Hamar Rotary 13. feb. 2012 CO2 Kvotene i EUs kvotesystem tildeles gratis. De totale kostnadene for en kraftprodusent er dermed begrenset. Imidlertid må produsenten kjøpe ekstra kvoter i markedet dersom den ønsker å øke produksjonen. Det vil si at marginalkostnaden for fossil produksjon øker. Siden prisen i kraftmarkedet settes av den teknologien som er på marginen, og siden fossil produksjon ligger inne med sin kostnad en stor del av døgnets timer også i Norden, gir økt kvotepris også økt kraftpris. Nord Pool var den første børsen i Europa som startet handel med CO2 kvoter. Senere har flere kommet til, og daglig noteres denne type kontrakter på fire ulike kraftbørser i Europa. Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012   «Siden prisen i kraftmarkedet også påvirkes av marginalkostnadene til andre produksjonskilder kan denne øke som følge av høyere energiforbruk.» Dette som følge av oppstart av energiproduksjon fra fossile energikilder som har en høyere marginalkostnad enn vannkraftproduksjon. Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012 Kilde: siv. Ing. Erik Fleischer Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012 Klimakvoter er et helt sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp i Norge og internasjonalt. Prisen på klimakvoter er derfor helt vesentlig for utviklingen framover, sier SFT-direktør Ellen Hambro.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                  Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Hamar Rotary 13. feb. 2012 ved Per Sæther kilde SSB Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012 Hva koster det å bruke elektrisk energi i en husholdning - hvilke elementer ligger i fakturaen og hva heter begrepene - Informasjon om faktura fra strømleverandøren og nettselskapet kr/kWh Områdepris for kraft som bestemmes av børsen, Nord Pool Spot inkluderer kostnadene til CO2‐kvoteutslipp 41 øre/kWh kr 0,4100 El sertifikat (grønt sertifikat etter avtale mellom Sverige og Norge) en avgift som kraftleverandøren er pålagt ved norsk lov å legge inn kraftprisen. Avgiften skal gå til bygging av ny fornybar strøm. Størrelsen på beløpet vil bli justert i statsbudsjettet. Her satt til 1,5 øre kr 0,0150 Påslag fra strømleverandøren kr 0,0100 Merverdiavgift 25 % til statskassen kr 0,1100 Sum strøm faktura kr 0,5500 Faktura fra nettselskapet: Nettleie Tariff E25 i Eidsiva Nett Den tariffen har et Fastledd 5063 kr/år og er tilpasset et forbruk på 20.000 - 30.000 kWh Utregnet på 20.000 kWh pr år - Det er store forskjeller i nett tariffer kr 0,5900 Forbruksavgift på elektrisk kraft eller med et annet begrep El - avgift til staten. Den var på 0,001 kr/kWh da den ble innført i 1976 kr 0,1139 Avgift til ENOVA = Energifondet. Det vil si en avgift som gjør det mulig å ha 60 godt betalte stillinger i Trondheim. De gir råd og disponerer inntekten ca 1000 millioner som går til prosjekter som sparer strøm Sum nettfaktura eks mva kr 0,7139 kr 0,1800 Sum nettfaktura kr 0,8900 Sum strømfaktura og nettfaktura kr 1,44 Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

52760 SKATTER, AVGIFTER OG UTBYTTE TIL STAT OG KOMMUNE I 2010 Type skatter og avgifter Mill. kroner KOMMENTAR Konsesjonsavgift avgifter som i hovedsak er knyttet til vannkraftutbygging 650 Skal gi kommunen en erstatning for generelle skader og ulemper ved kraftutbygging Konsesjonskraft 2700 Erstatning til grunneier Eiendomsskatt 2300 Kommunal fastsatt på basis av produksjon Naturresurskatt utlignes mot overskudd 1600 1,1+0,2 øre/kWh til kom. og fylke Inntektsskatt 5000 28 % av resultat Grunnrenteskatt 5600 30 % Delvis overskuddsavhengig El sertifikat 1760 1,5 øre/kWh er benyttet her El avgift, forbruksavgift 7000 11,39 øre/kwh Merverdiavgift, mva. 15000 25 % Utbytte 10400 85 % fra Statkraft + 5 mrd til kommuner Total inntekt til stat og kommuner 52760 52760/117 = 45,09 + skattog avg. for nett 30,39 = 75,48 øre/kWh SKATTER, AVGIFTER OG UTBYTTE TIL STAT OG KOMMUNE I 2010 Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Hvilke Faktorer bestemmer strømprisen Ref siving. Erik Fleicher Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012 Ref. : NVE web Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012 VANNKRAFT OG DISTRIBUSJON AV KRAFT Ser vi først på vannkraft og distribusjon er det direkte 14.000 ansatte. Bransjen omsetter for 100 milliarder i året. Indirekte har vannkraft stor betydning på grunn av behovet for høyteknologisk kunnskap både hos oppdragsgivere, leverandører, universiteter og høyskoler. Totalt er det 100.000 arbeidstagere som er ansatt i bransjen. Det vil si totalt inklusive produsenter og leverandører. Vi har et godt utbygget og avansert distribusjonsnett for energi fra vannkraft som skaper næringsvirksomhet over hele landet. Vannkraft bringer ca 55 milliarder NOK inn i skatter og avgifter pr år. OLJE OG GASS NÆRINGEN Olje og gassindustrien sysselsetter i dag 300.000. Det vil si at ca 1,2 millioner innbyggere får sin inntekt av olje og gass industrien. Jeg har ikke tall på omsetning, verdiskapning og inntekter til stat og kommuner men vi vet at de er formidable tall for et land med 5 millioner innbyggere. Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012

Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012 Avslutning • Elforsyningen er en meget viktig del av samfunnets infrastruktur som alle mennesker trenger hele tiden. • Den bør derfor ha en bærekraftig økonomi over tid, men ikke bedre enn at folk flest kan akseptere den. • Samlet strømpris for kraft, nett med skatter og avgifter bør derfor samlet dekke de reelle kostnadene forbruket skaper ved marginal utvidelse av forbruket • pluss i tillegg med skatter‐ og avgifter gi signal til forbruker om en bærekraftig måte å utnytte resursene på både i forhold til miljø og klima. • Slike skatter og avgifter bør derfor gå til tiltak som fremmer slik bærekraftig utvikling, noe det i liten grad gjøres i dag foreks. til energieffektivisering av våre boliger? • Alternativt bør skattene og avgiftene ses på som en grønn skatt og som går til fradrag i selvangivelsen • Strømregningen bør ikke bli en ny skatteinnkrever. Det vil i så fall bli en meget usosial skatt 04.11.2011 22 Per Sæther innlegg i Hamar Rotary 16. februar 2012