Elektroniske kommunikasjonsnett – en tur i ”begrepsjungelen”… direktør Willy Jensen PT-forum Lillesand, 16. juni 2009.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Generisk nettstruktur inklusive CT-iq Offentlig Nett (ON) Bedriftsinternt Nett (BiN) CTI(opsjon)CT-iq Bedrifts LAN IN lev. LAN InnringerINleverandør(IN)Mobiloperatør(MO)
Advertisements

Rettslige krav for offentlige eiendomsselgere - et utvalg
Heidi Sitara Fjeldvig Renate Gulbrandsen
Bra mat kurs Lillehammer Bra mat kurs Erfaringer fra Modum kommune.
Hvordan ser framtiden ut for de som har investert?
Temadag fibersatsing KS huset 22. januar 2014
Advokat Nina Ramstad Aatlo, KS Advokatene
Utnytt flere muligheter på web Fokuser på det kreative
Kommunestyre og Hovet utvalg
Kapittel 2 Grunnprinsipper
Elektronisk samhandling
Av oss kan du forvente service og kvalitet Morgendagens løsning i nettskyen.
Introduksjon til Internett
UNINETTs SIP-leveranser til sektoren i 2011
Pressekonferanse Pressekonferanse 25.august 2010 Storsatsing PC - er til elevene i vgs i Telemark fylkeskommune Hva betyr dette for læringsarbeidet.
1 Regulatørene kommer? direktør Willy Jensen PT-forum, 16. juni 2009 i Lillesand.
Det nye mobilmarkedet John Olve Andersen
HFS/TBS 23.juni 2000 Pressefrokost bredbånd Telenor Expo, 29. juni 2000.
Strategi -og system workshop HiL Tor Holmen, Gunnar Bøe HiL,
Lojalitetsrabatter: Retningslinjer og Telenor mobilbonus
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
NETTNØYTRALITET - betydningen for ytringsfriheten Advokat Jon Wessel-Aas
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Regulatoriske muligheter og utfordringer for brukereide kabelnett Knut Sinkerud, sjefingeniør, Post- og teletilsynet.
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
IPSec og VPN.
Royal Ministry of Culture and Church Affairs idrettsanlegg.no Seniorrådgiver Morten Roa Kultur- og kirkedepartementet, Idrettsavdelingen E-post:
OBSERVASJON AV AKTØRER
+ Wiki i klassen Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud TOS IKT1.
Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet IT-kontrakter Innledning.
1 Skal vi snakke sammen? Jan Håvard Skjetne SINTEF / University of Melbourne
Erfaring med bruk av åpen kildekode til støtte for læringsprosessene
Ny offentlighetslov Norsk Redaktørforenings høstkonferanse 2008.
Per Bruvold Sikkerhetssjef IKT/Personvernombud
Flommer.no -en nettutstilling om noen av Norges elver Marit Astrup, Norsk Skogmuseum Skred- og vassdragsdagene 2009.
Versjon 7.0 verdikjede, juni 2005
© 2006 IBM Corporation Global åpenhet og samarbeid er framtidens business Morten Andreas Meyer – IBM.
Trond Nedregård Hafslund Telekom AS. Bredbåndstrender “Åpent nett til alle, helst fiber”
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
Internasjonale aktører redefinerer markedet Torstein Olsen direktør PT 13. november januar 2015 endrer PT navn til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
ProffNett Total Mobilen med hussentral funksjonalitet.
1 Oslo og Omegn Bilbransjeforening Frokostmøte 19. november 2009 Advokat Ian Anders Tobiassen
123 Data - Førstehjelp Krokelvdalen Skole. Hva skal vi lære Slå på/av datamaskinen Hva som må til for å komme på internett Hvilke typer kommunikasjonsformer.
GRIDportal et BO803D Hovedprosjektprosjekt våren 2005 Avdeling for Informatikk og e-læring Høgskolen i Sør-Trøndelag Martin Matusiak.
Nye forretningsprosesser Pensum: Olsen, kap
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Oslo og Omegn Bilbransjeforening
ByggSøk – fra papirmølle til tastetrykk
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Hva er IKT? n Om begrepet IKT n Hvilke tilbydere er i markedet –nettilbydere og tjenestetilbydere n Om nett og infrastruktur –tjenestenett, stamnett, aksessnett.
IKT - Inndeling i tre lag Anvendelser Program og utstyr Infrastruktur Teletjenester og båndbredde, nettverk, kommunikasjonsplattform Programvare, PC, telefon,
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Utfordringer for kommuner og fylkeskommuner i informasjonssamfunnet
Bestemmelser om pris i ESAs vedtak for tilskuddsordningen
Aksess Innkjøp as Digitalisering av samspillet mellom
DRI1002-V05 7. seminar 14. mars Arild Jansen , AFIN
Dialogkonferanse El-buss Bussanlegg AS
Trillegruppe Lyst til følge på trilleturen?
Kap. 48 – A Better Model? How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
PC-ordningen Rådgiversamlingene november-desember Tore Wersland
Nettskjema.no –sikker datainnsamling på nett
SØLVBERGET MAKERSPACE
Utskrift av presentasjonen:

Elektroniske kommunikasjonsnett – en tur i ”begrepsjungelen”… direktør Willy Jensen PT-forum Lillesand, 16. juni 2009

NGNSMPTurbo 3G NGA Web-TVLTE IP-TV CDMA HDTVFTTH FTTC Vertikalt integrert tilbyderTredjepartstilgang FTTB EnkeltkanalvalgKobberaksessnett FTTP Triple-playDigitalt bakkenett VoD VoIP Fiberaksessnett FTTx UnbundlingCATV-nettxDSL Bitstrøm3G Velkommen til ”jungelen”… “Lukkede” nett “Åpne” nettNettnøytralitet

Åpne nett = nettnøytralitet

”Åpne” nett Frivillige åpne nett: •Tilgang for flere ulike tjenesteleverandører på ikke- diskriminerende vilkår –Fysisk tilknytning til nettet  avtale mellom netteier og sluttbruker –Kjøp av tjenester og innhold  avtaler mellom tjenesteleverandører og sluttbruker Regulerte åpne nett: •Telenors kobberaksessnett –pålagt å åpne nettet for konkurrerende tjenesteleverandører –tjenesteleverandører som leier tilgang til nettet inngår direkte avtaler med sluttbrukerne både om tilknytning til nettet og levering av tjenester  uten at Telenor har avtaler med sluttbrukerne

Grunnmodell for åpne nett

”Lukkede” nett •Netteier leverer både den fysiske infrastrukturen og tjenester til sine sluttbrukere  åpner ikke for tilgang til konkurrerende tjenesteleverandører

… og alt i mellom •Et fåtall av netteierne i Norge tilbyr helt åpne nett –Mange åpner for tilgang til flere leverandører av TV-tjenester, men velger å selv være eneste tilbyder av internettaksess –Noen åpner for tilgang til flere tjenesteleverandører, men er selektive med hensyn til hvilke og/eller hvor mange •Hvor åpent et nett er avhenger også av tilgangspriser og øvrige vilkår som netteier setter → en for høy tilgangspris er i praksis en tilgangsnektelse

Modell for delvis åpne nett

Modell for brukereide nett* * typisk boligsammenslutninger

Nettnøytralitet* Internettbrukerne har rett til en internettilknytning - 1)med spesifisert kapasitet og kvalitet 2)som gir adgang til - å hente og levere innhold etter eget ønske - å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske - å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket, etter eget ønske 3)fri for diskriminering med hensyn til applikasjons-, tjeneste- og innholdstype og til hvem som er avsender eller mottaker. *gjelder Internett, enighet om definisjon vinteren 2009

Nettnøytralitet (forts.)  Nettnøytralitet dukker ofte opp i diskusjoner om ”åpne” vs. ”lukkede” nett –Nettnøytralitet kan ivaretas uavhengig av om et nett er ”åpent” eller ”lukket”  Nettnøytralitet er viktig for frittstående aktører som leverer tjenester over Internett, herunder tjenester som konkurrerer f.eks. med netteiers egne tjenester  Nettnøytralitet skal sikre forbrukere en åpen og ikke-diskriminerende tilgang til tjenester og innhold på Internett  MEN: Nettnøytralitet betyr ikke nødvendigvis gratis tilgang til tjenester og innhold!

Nettnøytralitet Mål: •sikre forbrukere en åpen og ikke- diskriminerende tilgang til tjenester og innhold på Internett  Men: Nettnøytralitet betyr ikke nødvendigvis gratis tilgang til eller ulovlig bruk av tjenester og innhold!