Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt PIAH Sykehus Janne Møller-Stray Nasjonalt folkehelseinstitutt

Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner PIAH ?????? Prevalens av Infeksjoner og Antibiotikabruk i Helseinstitusjoner

Hva er prevalens ? PREVALENS brukes i medisinsk statistikk til å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt Oppgis vanligvis i prosent av befolkningen eller som antall av en begrenset gruppe

Hva er prevalens ? En brøk TELLER: hvor mange har tilstanden NEVNER: hvor mange er med i tellingen

Prevalens ≠ Insidens Begrepet prevalens må skilles fra begrepet insidens, som sier hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode Det vi teller i NOIS

Litt historikk SENIC-studien på 70-tallet i USA: registrering av sykehusinfeksjoner kan ha en positiv effekt i seg selv, ved at man fokuserer på problemet. (The SENIC Project: Study of the Efficiacy of Nosocomial Infection Control)

Prevalensundersøkelser – historie i Norge Endags prevalensundersøkelser gjennomført i sykehus i 1979, 1985, 1991 og 1997 1996: Forskriftsfestet at alle sykehus og sykehjem skal overvåke sykehusinfeksjoner Ulike metoder benyttet 1998-2001 2002: Nasjonal protokoll for prevalensundersøkelser i sykehus og sykehjem 2009: Antibiotikaovervåking – frivillig del to

Forskrift om smittevern i helsetjenesten § 2-2 Innhold i infeksjonskontrollprogrammet b) Infeksjonsovervåking Et system for overvåking av infeksjoner i institusjonen og retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd av infeksjoner. Systemet skal utformes med sikte på at infeksjoner raskt skal bli oppdaget og identifisert, slik at tiltak kan bli satt i verk i den aktuelle situasjonen og for at tiltak for å motvirke fremtidige utbrudd kan treffes. Systemet skal gi ledelsen nødvendig oversikt over forekomsten av infeksjoner som følge av opphold i institusjonen. Virkeområde Forskriften gjelder for institusjoner som yter tjenester etter spesialisthelse-tjenesteloven § 1-2 og kommunehelsetjenesteloven § 1-3 andre ledd nr. 6. (6.sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie)

Prevalensundersøkelser i Norge Nasjonalt folkehelseinstitutt organiserer fire nasjonale prevalensundersøkelser per år 2 obligatoriske, mai og november 2 frivillige, februar og september Sykehus og sykehjem Alle sykehus Ca 1/3 av sykehjem Aggregerte data, avdelingsnivå Elektronisk registrering fra 2004 Halvparten av beboerne på sykehjem Anonyme data til FHI Elektronisk eller på papir fremdeles

Prevalensundersøkelser andre land ECDC (European center for disease prevention and control) Jobber med å lage en felles mal for prevalensregistrering av nosokomiale infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og sykehjem For hele Europa Pilot i 2010 Norge vil ikke delta (eventuelt med ett sykehus)

Nasjonal mal i Norge En protokoll for sykehus, en for sykehjem Papirversjoner Internett: www.fhi.no Ny mal for sykehus fra 2009 med antibiotikaovervåking Vil bli revidert i 2010 Ny mal for sykehjem avventer lovendring Ha med PIAH malene? Vise registreringsskjema og summeringsskjema Frivillig del med AB-overvåking ESAC-tilpasset (European surveillance of antimicrobial consumption) Innhold i malene: formål med us, tidspunkter for us, hvilke pasienter inkluderes, hva skal registreres, definisjoner, praktisk gjennomføring, rapportering, publisering, litt om bruk av resultatene, kortversjon av malen (til bruk på avd), skjemaer for registrering 22 sider

Infeksjoner som registreres Sykehus Urinveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Sepsis Sykehjem Urinveisinfeksjoner Nedre luftveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Hudinfeksjoner Disse utgjør ca 80% av sykehusinfeksjonene. Postoperative: overflatiske, dype og organ / hulrom Kun infeksjoner som oppstår etter 48 timers innleggelse regnes som helsetjenesteervervete I tillegg er det i den nyeste malen åpnet for frivillig registrering av: infeksjon i ben og ledd, i sentralnervesystemet, i hjerte- karsystemet, i øyet, øret, nesen, halsen og munnen, i magetarmsystemet, i hud- og bløtvev, samt andre infeksjoner og / eller disseminert infeksjon Kun infeksjoner som oppstår etter 48 timers innleggelse

Andre variabler Registreringsdato Antall beboere / pasienter på undersøkelsesdagen kl 0800 Antall opererte siste 30 dager Spesialitetskode / avdelingsnavn Egen/andres infeksjon (Antibiotika) (Ikke deltakende avdelinger) Sykehus en fast dato (onsdag) Sykehjem fast ukenr. – den dagen lege er tilstede Alle inneliggende: Nevner 1 Opererte inneliggende: Nevner 2 Jeg vil komme tilbake til et eksempel som viser at det er viktig å skille mellom egen og andres infeksjon. Tidligere registrerte vi også svarprosent. Si noe om AB-registrering hittil, og ny modul. Tidligere var antall pasienter på antibiotika en del av infeksjonsregistreringen, nå inngår dette i den nye delen.

Spesialitetskoder:

Gjennomføring Datoer fastsettes året før Annonseres på nettsider og MSIS-rapport Maler og brukerveiledning for elektronisk registrering på www.fhi.no Invitasjon sendes ut til alle sykehus og sykehjem per e-post noen uker før registreringsdato Forberedelser herfra i forkant Klargjør databasen Invitasjonen – et styr!!

Gjennomføring lokalt På gitt dato / uke av smittevernpersonell (sykehus) og tilsynslege / sykepleier (sykehjem) Alle avdelinger (ikke psyk.) Summerte data sendes folkehelseinstituttet elektronisk eller på papir innen en frist Varirerer hvordan reg forgår, Helse Vest har elektronisk plukk. Psyk vært med fra noen tidligere – nå ekskludert. Vi legger papirskjema inn i databasen, økende antall leverer elektronisk. Noen som kan si noe om hvordan de gjennomfører prevalens på deres sykehus?

Elektronisk web-verktøy www.fhi.no/prevalens

Elektronisk web-verktøy Utviklet av det norske firmaet WebPort Brukt for å registrere helsetjeneste-ervervete infeksjoner siden 2004 Videre utviklet for bruk til registrering av antibiotikabruk fra 2009 Tatt i bruk for registrering av svineinfluensa i sykehus fra høsten 2009 Brukes også i Danmark i en oversatt versjon

Registrering av antibiotikabruk i sykehus Ny frivillig del i 2009 Gjøres i tilknytning til prevalens-registreringene av sykehusinfeksjoner Utviklet av Avdeling for infeksjons-overvåking ved FHI, i samarbeid med: Farmasøyt ved FHI En kliniker med spesiell interesse for faget Dersom det er for omfattende å gjøre antibiotikaregistrering for hele sykehuset, åpner vi for å registrere kun på én avdeling

Hvorfor registrere antibiotikabruk ? For å få et overordnet bilde av antibiotikabruken For å påvise feil bruk av antibiotika For å motvirke antibiotikaresistens

Antibiotika resistens Viktig å huske… Antibiotikabruk Antibiotika resistens There seem to be scientific consensus on the fact that too large and / or incorrect use of antibiotics, leads to antimicrobial resistance. Historically medicine changed with the introduction of antibiotics. Now medicine is changing again as many microbes develop resistance to many antibiotics. And there is a bad circle as well, as increasing antimicrobial resistance necessarily leads to change and increase of the prescription of antibiotics within and outside the hospitals.

Gunnar Skov Simonsens illustrasjon av situasjonen mht antibiotika; skummelt vær i sikte

Hvilke antibiotika registreres ? Kun systemiske antibiotika, gitt: Peroralt (tabletter, kapsler, mikstur) Intravenøst Ved injeksjon Ved inhalasjon Rektalt Ikke lokalt virkende antibiotika (kremer, øyedråper, vagitorier osv). Antibakterielle midler og midler mot soppinfeksjon Dvs ATC-klassene J01, J02, samt Vancomycin mot C. difficile, Metronidazol mot anaerobe infeksjoner og Rifampicin mot Tuberkulose.

Antibiotikabruk – variabler Preparat Døgndose (Tidspunkt i behandlingsforløpet – utgår) Administrasjonsmåte Klassifisering av antibiotikabehandling og -profylakse Indikasjon Preparat; produktnavn (ATC-kode og substans genereres i webverktøyet. Døgndose:hvis en antibiotikakur seponeres i løpet av prevalensdagen, registreres døgndose i selve kuren, selv om pasienten kun fikk morgendosen på prevalensdagen Tidspunkt i behandlingsforløpet, tatt med av hensyn til kurer som trappes ned i løpet av behandlingen. Skal tas bort i redigert mal. Klassifisering (samfunnservervet eller helsetjenesteervervet infeksjon, behandling eller profylakse, hvis profylakse; kirurgisk eller medisinsk, ukjent klassifisering). Indikasjon, se neste slide:

Indikasjon: Basert på CDCs fullstendige definisjoner

Vil bli endret

Vil bli litt endret

Resultater For ansatte på FHI: For alle brukere av web-verktøyet: Eksport av data til Excel for videre analyser For alle brukere av web-verktøyet: Direkte rapporter fra nettsiden

Prevalens fordelt på infeksjonstype Bodø 2004-2009

Prevalens postoperative sårinfeksjoner Bodø 4. kvartal 2009

Egne og andres infeksjoner Bodø 4. kvartal 2009

Det er ikke levert data under spesialitetskodene indremedisin, infeksjonsmedisin eller onkologi.

Prevalens antibiotikabruk etter antibiotikaklasse Bodø sammenlignet med nasjonalt 4. kvartal 2009

Terapimønster ved UVI Bodø sammenlignet med region og nasjonalt 4 Terapimønster ved UVI Bodø sammenlignet med region og nasjonalt 4. kvartal 2009

Fordeler med prevalensmetoden Relativt lite arbeidskrevende Egnet til å ”grovpeile” egen institusjon for infeksjonsforekomst over tid Man kan utvide med variabler som er av interesse lokalt

Ulemper med prevalensmetoden Undersøkelsene gir ikke gode nok resultater for sammenligning av ulike institusjoner på grunn av: For lavt antall pasienter For få forklaringsvariabler som kan korrigere for konfundere – underliggende forskjeller mellom institusjonene / avdelingene

Likevel… Stor nytte ved å vise mønstre for hvilke infeksjonstyper som dominerer Nasjonal oversikt over trender og forekomst av helsetjenesteervervete infeksjoner

Bruk av data Nasjonalt (i Norge) Rapporter genereres fortløpende i databasen Skriftlige rapporter etter hver prevalens (nasjonale tall) FHI leverer data til Helsedirektoratet, kvalitetsindikator Fritt sykehusvalg Informasjon til myndigheter/ledelse Undervisning Forskning Rapporter på web og MSIS Vi gir nasjonale tall, ingenting publiseres på sykehus/kommunenivå. (Bare for sykehus) Kvalitetsindikator: vanskelig å sammenligne tall mellom sykehus. Men kan være med på å sette fokus på infeksjonskontroll hos myndighetene.

Bruk av data Lokalt Følge egen trend over tid Oppdage problemområder/avdelinger Vurdere/iverksette tiltak Sette fokus på smittevern, synliggjøre for ledelsen Forskning og undervisning Obs! Ofte små tall, vanskelig å tolke og konkludere Rapportene fra web: egne data opp mot nasjonalt og region/fylke, egne data fra alle registreringer. Tabeller, grafer med antall og andeler..+KI Forhold som utskrivningspraksis, liggetid, pasientsammensetning og behandlingstilbud vil påvirke prevalensen. Noen som kan si noe om hvordan de bruker resultatene lokalt?