Hvordan kan fundingen gjøres mer robust God likviditetsstyring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010.
Advertisements

Figurer til artikkel i Penger og Kreditt 1/10
Møte med Levanger kommune Møte Levanger kommune 26. januar 2009 Arne U. Hoff Interessentanalyse Levanger Havn 2006.
Hvordan fungerer ulike typer finansieringskilder i urolige tider? Bente A. Landsnes – FNHs årskonferanse.
Grunnfondsseminar Oslo, 21. september Gode og stabile rammebetingelser •Sterk økonomisk vekst •Høy befolkningsvekst –Stavanger-regionen Norges tredje.
Folketrygdfondet Finanskomiteen 6. mars Program  Folketrygdfondets rolle og mandat  Aksjer og eierskap  Renter og obligasjonsmarkedet  Utfordringer.
Norges Banks utlånsundersøkelse 1. kvartal Vanlige boliglån 3) SamletFastrentelånRammelån med pant i bolig Figur 1 Etterspørsel etter lån fra husholdninger.
§ 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte
1 Hvordan sikre finansiering av lønnsomme bedrifter FNHs årskonferanse Oslo, 31. Mars 2009 Leif Teksum Konserndirektør DnB NOR.
Gjensidige NOR Equities Bank- og Finansseminar Norsk finansnæring - Utfordringer og tiltak fremover Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo.
Endringer i konjunkturbildet. Står vi foran økt risiko i banknæringen?
Norges Bank Investment Management Filname Eierskapsutøvelse og stemmegivning Perspektiver fra Statens pensjonsfond – Utland / Norges Bank Investment Management.
Landkreditt Boligkreditt AS Presentasjon pr
”Obligasjonssaken” – orientering til formannskapet
OMF-FORUM Medlemsmøte
Investering og finansiering Høstsemesteret 2013
Skjemaoppsett etter COREP Arlina Kornienko Informasjonsmøte COREP 16. – 24. april 2008.
Finansielle utfordringer i fiskerinæringen Anne Stärk-Johansen Konserndirektør.
Folketrygdfondets bidrag til næringslivet – eierskapsutøvelse og kapital DNB 27. januar 2014 Olaug Svarva 1.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
Bank-Norge i endring Ola Sundt Ravnestad Konsernsjef Terra Gruppen AS
Kursdag 5 Ryk og Reis Franchising.
Finansrådgiver Steinar Olsen Høgskolen i Oslo 30. januar 2007 Kommunal finansforvaltning.
Innføring i regnskap Regnskap Regnskapsplikten
1 OMF i Norge – utfordringer for markedsplassen Lars-Erik Aas Head of Research and Asset sales 27. januar 2010.
OMFs betydning og Finans norges rolle
Norges Banks utlånsundersøkelse 4. kvartal Kilde: Norges Bank Vanlige boliglån 3) Samlet Rammelån med pant i bolig Første- hjemslån Figur 1 Etterspørsel.
Figurer til artikkelen Utdypning av stresstestene i Finansiell stabilitet 2/11 Av Rønnaug Melle Johansen og Knut Kolvig i Penger og Kreditt 3/11.
Konkurransesituasjonen i finansmarkedene Sparebankforeningen og Norske Finansanalytikeres Forening. Bransjeseminar om grunnfondsbevis 8. september 2004.
ÅRSMØTENE 2003 Sparebankforeningen i Norge og Sparebankforeningens servicekontor Sammenslåing av de to banksikringsfondene FAGDAGEN 26. SEPT 2003.
”Sparebankenes fundingsituasjon” Innlegg på Sparebankenes fagdag 26. september 2003 av Hans K. Halle.
Hva er hovedutfordringene for de regionale sparebankene?
Hvordan sikre trygge og attraktive rammevilkår for en økt pensjonssparing? ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet FNHs årskonferanse 2003.
Frederic Ottesen 23. september 2011
Kvartalsrapport per 3. kvartal 2004
FINANSKRISEN – årsaker, virkninger og tiltak Foredrag for norsk avdeling av EISS 6. mars 2009 Ved Alf A. Hageler.
Verdien av god virksomhetsstyring – Folketrygdfondets perspektiv Seminar NFF 29. januar 2014 Olaug Svarva - Administrerende direktør NFF 29. januar 2014.
Folketrygdfondets rolle som kapitalforvalter
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Har egenkapitalkravet hatt en effekt på boligmarkedet i Oslo?
Banken som samarbeidspartner
Regnskap.
Introduksjon til elementære begreper i regnskap og økonomi
Soliditet versus likviditet – Hva er viktigst?
2004 HUMSAM Etableringskurs Regnskap Tor Borgar Hansen & Erling Maartmann-Moe.
UTVIKLING I OMF-MARKEDET OG VEIEN VIDERE Adm. dir. Idar Kreutzer, Finans Norge Medlemsmøte OMF-forum, 20. januar 2015.
Kapittel 12. Finansiering Læreplanmål: – Du skal kunne beregne kapitalbehov – og innhente informasjon om ulike finansieringskilder Entreprenørskap og bedriftsutvikling.
Oslo Børs og ABM sin betydning for Sparebanken Hedmarks vekst og funding Are Jansrud Finanssjef ("Kapitalimportsjef")
Kapittel11. Etablering av bedrift Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne.
Gjensidige Bank Boligkreditt AS August Innhold Gjensidige Forsikring Konsern Organisasjon Internasjonal rating Regnskapstall Strategi Gjensidige.
Hendelser 3. kv Stor fremgang på skadeforsikringsområdet —Doblet markedsandel (fra ca 9% til 19%) Stor gave fra Helgelandsfondet til Peter Dass.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
Finansmarkedene Finansmarkedet er markedet for finanskapital. I finansmarkedet kan privatpersoner og bedrifter plassere formuer eller skaffe kapital.
SpareBanken Vestfold Orientering om 1. kvartalsregnskap 2004 i Forstanderskapet Tirsdag 27. April 2004 kl K V A R T A L 2004.
Nordea i Norge Q Gunn Wærsted Nordea Bank Norge i 1. kvartal 2008 Totale inntekter økt med 9 % til NOK millioner (1 914 mill sammenlignet.
Kredittinstitusjoner i krise Sjur Swensen Ellingsæter, stipendiat ved Institutt for privatrett.
H E L G E L A N D – D E R D U H Ø R E R H J E M M E HELGELAND SPAREBANK Foreløpig årsregnskap 2005 Oslo, februar 2006.
Grunnleggende økonomi v/Raimo Hansen Ass.rektor v/Tyrifjord videregående skole Oktober 2016 Copyright.
1 Resultatfremgang for Nordea Bank Norge i 1. halvår 2005 Driftsresultat før tap på utlån opp 21 % til NOK millioner (1 329) Resultat etter skatter.
Alternative finansieringsinstrumenter for offentlig eid infrastruktur
Hvordan implementeres rentebeslutningen?
Alternative finansieringsinstrumenter for offentlig eid infrastruktur
Videre utvikling av det norske oMF-markedet
Mal kontoplan for pensjonskasser
De kommunale inntektene og økonomiforvaltningen 10. februar 2016
Bedriftsøkonomisk analyse I
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K7.3 Steigum
Makroøkonomi for økonomer BI Trondheim Johannes Mauritzen K2.6 Steigum
Finansregnskap Regnskapsanalyse (del 1) Introduksjon til regnskapsanalyse Eriksen Handel AS (22 % skatt) (student) Trond Kristoffersen.
Utskrift av presentasjonen:

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust God likviditetsstyring Erik Johansen Ass. direktør Sparebankforeningen

Disposisjon Nye fundingverktøy Prinsipper for god likviditetsstyring

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Bankenes fundingkilder anses gjerne bestå av ulike alternativer på passivasiden Nye finansielle instrumenter og teknikker bidrar til å skape et mer fungerende annenhånds marked for kreditt. Dermed utvides handlingsrommet til også å omfatte tiltak på aktivasiden, uten at utlån trenger realiseres med rabatt.

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Verdipapirisering og særskilt sikre obligasjoner kan benyttes for å styrke soliditeten, men benyttes like gjerne som fundingverktøy for banker

Prising av bankobligasjoner Basispunkter over swaprente Kilde: DnB Markets

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Verdipapirisering innebærer at banken overdrar deler av utlånsporteføljen til et spesialforetak (SPV) som finansierer virksomheten ved å utstede obligasjoner

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Verdipapirisering blir trolig lite utbredt i Norge fordi: neppe gode nok rammebetingelser komplisert og fremmed konstruksjon ordningen reiser et mer fundamentalt spørsmål knyttet til hva som egentlig er bankdrift

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Særskilt sikre obligasjoner Kredittforetaksmodell der foretaket finansierer seg ved å utstede obligasjoner som er spesielt sikre fordi det gjelder begrensninger mht belåningsgrad og type pant.

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Formålet med særskilt sikre obligasjoner: skaffe kredittforetaket rimelig og langsiktig finansiering leder til lavere finansieringskostnader for sikre utlån til bolig og kommuner bidrar til et mer fungerende obligasjonsmarked

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Kredittforetaket kan finansiere følgende: lån til bolig og annen fast eiendom innenfor 60% av verdi lån til kommune eller garantert av kommune og stat med hele beløpet

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Fordeler for investor i særskilt sikre obligasjoner: nytt instrument med lav kredittrisiko finansinstitusjoner kan vekte slike obligasjoner med 10% ved kapitaldekningsberegningen forsikringsselskaper kan plassere 20% av forsikringstekniske avsetninger i én utsteder av særskilt sikre obligasjoner i motsetning til 5% for øvrige utstedere

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Fordel for investor i særskilt sikre obligasjoner: verdipapirfondene vil få økt plasserings-adgang i særskilt sikre obligasjoner lempeligere behandling i store engasjementsreglene for banker

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Banken sparer sikringsfondsavgift fordi lånene ikke lenger er på egen balanse

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Terra-gruppen har i sin utredning av forretningskonseptet lagt til grunn at kredittforetaket vil kunne finansiere seg til nibor + 10 basispunkter

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Ved å overføre utlånsportefølje samt formidle nye lån til kredittforetaket, kan små- og mellomstore banker redusere finansieringsbehovet i banken. På denne måten reduseres eller fjernes problemet med høy marginal fundingkostnad i banken.

Hvordan kan fundingen gjøres mer robust Hvorvidt særskilt sikre obligasjoner blir en realitet vil bl.a. avhenge av: ordningen vil bli møtt med at sparebankene selger indrefiletten oppnås tilstrekkelig volum? følsomhet for endring i kapitaldekningsreglene?

God likviditetsstyring Mål: Sikre at banken klarer å innfri sine forpliktelser og/eller økning i eiendeler uten vesentlige merkostnader

God likviditetsstyring Bankdrift handler i stor grad om å yte likviditet til kunder. Dette gjør selvsagt bankene meget sårbare for problemer med egen likviditet

God likviditetsstyring Dagens likviditetskrav: beregningsgrunnlaget for de pliktige reservene tar ikke hensyn til forfallsstrukturen for postene i og utenom balansen kravet til reserver sier dermed lite om likviditetsrisikoen i den enkelte bank

God likviditetsstyring Baselkomiteens anbefaling: Inneholder 14 prinsipper for god likviditetsstyring som dels er kvalitative og dels kvantitative

God likviditetsstyring Kvantitativ analyse: Løpetidsanalyser som er oppstilling av forventede inn- og utbetalinger i ulike tidsintervaller.

God likviditetsstyring Det sentrale måltallet i løpetidsanalysen er forventet likviditetsunderskudd innenfor de enkelte tidsintervaller En god løpetidsanalyse bør inneholde en plan for hvordan likviditets-underskuddene er tenkt dekket

God likviditetsstyring Stor usikkerhet knyttet til estimering av forventet likviditetsunderskudd En god løpetidsanalyse bør derfor inneholde ”what if analyser”

God likviditetsstyring Eksempel på hva en ”what if analyse” bør inneholde: hva om ett eller flere store innskudd sies opp hva om banken må ta tap på et stort engasjement hva om eiendeler må realiseres med betydelig rabatt hva vil skje dersom det oppstår ekstraordinære forhold i fundingmarkedet

God likviditetsstyring Kvalitativ analyse Utvikling av en struktur for likviditetsstyringen

God likviditetsstyring Kvalitativ analyse Måling, overvåking, kontroll og rapportering

God likviditetsstyring Kvalitativ analyse Forvaltning av markedstilgangen Handlingsplaner