1. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Miljøet er et satsningsområde for KRD og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Hvor stor er en fisk? Yggdrasil Hvor stor er en fisk?  Vanlige kundetyper og prosjekter  Faktorer som påvirker.
Energibruk i bygninger
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Litt mer om PRIMTALL.
Krav til dokumentasjon i kap
Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Ha det på badet! Del 1: Hvor mye energi brukes på oppvarming? Del 2: Er det høyere investeringskostnader med vannbåren varme? Fjernvarmedagene 2013.
Sikkerhet i bygg Løsningsretninger
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør

ARBEIDET MED NYE ENERGIREGLER FJERNVARMEDAGENE
Energieffektive bygg . Jeg vil i mitt foredrag dele av vår kunnskap og erfaring om det å bygge energiriktige bygg og da med fokus på byggets bygningskropp.
Teknologiledelse 1 Hvordan utvikle produkter med høy designfokus Kristine Holbø SINTEF Teknologiledelse.
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Løsninger og kostnader ved enkle vannbårne anlegg
Hobro februar 2010 Kurs om elektrokjemisk tæring
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
1. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Tidsfrister - Får vi som fortjent BE-dagene.
Ole Petter Sørensen Trainor as
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
Faktor 10 © ØkoBygg – et program i GRIP.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Klima-, energi- og miljø i plan- og byggesaker del III
Arkivutstyr og arkivlokale
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Hvordan taklet fjernvarmeselskapene vinteren 2010 ? Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Energieffektivisering av bygg mot en riktig investering! -
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
Byggavfallskonferansen 2009 Hvor vil byggenæringen? Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø og energi BNL.
Farlig avfall - nasjonale og globale utfordringer Statssekretær Heidi Sørensen Farlig Avfall 2008,
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Byggavfallskonferansen 2010
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar kraft og varme
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Energieffektivisering av bygg mot viktigere enn noensinne! -
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Funksjonsrettede krav er ikke krav i veiledning!
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Tilsyn - Kommunens oppgave BEdagene 2001 Kristin.

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK.
1. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Service og holdninger BEdagene 2002 Gunn.
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ Miljø og Design 4. forelesning Ecodesign-manual: hvordan bruke denne? Strategier for optimering av avhending.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Grønn fordelsavtale Cort Adelers gate 30 Oslo. Med grønn fordelsavtale vil vi sammen med deg redusere energi- forbruket og miljøbelastningene, samtidig.
Åpne en luke hver dag og få en gave
Samdata 2012 Somatikk.
Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Fjernvarmedagene 2009 Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg Forholdet til anskaffelsesreglene Advokat Marco Lilli - Kluge Advokatfirma DA.
Norges branntekniske laboratorium as 1. 2 AKTØRENE I BYGGEMARKEDET PRODUSENTER PROSJEKTERENDE KOMMUNALE MYNDIGHETER SENTRALE MYNDIGHETER EIENDOMSBESITTERE.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
Thon Hotel Backlund, Levanger
Rådgiversamling – Oslo 24. februar 2015
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: “Masse- og energioverføring”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
REHAB-krav: Når, hva, hvordan?
Utskrift av presentasjonen:

1

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Miljøet er et satsningsområde for KRD og BE - Snart også i reglene? BEdagene 2002 Brita Dagestad Overingeniør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

3 Innhold  Hvilke miljøproblemer  Hvor de oppstår  Hvordan de løses  Hvordan forskriftskrav og andre virkemidler påvirker utviklingen

4 Byggebransjens ansvar er særlig stort  40% av energibruken  40% av materialressursbruken  40% av avfallsproduksjonen  Kjemikaliespredning

5 Bygningens livsløp  Fremskaffelse av byggevarer  Oppføring  Drift /vedlikehold  Rehabilitering  Riving

6 Hvorfor bransjeansvar ?  Forurenseren skal betale ( ”polluter pay”)  Miljøriktig adferd gir bransjen konkurransefordeler  Bransjen har best forutsetninger for å finne de gode løsningene

7 MILJØRIKTIG BYGGVERK MILJØENGASJEMENT ØKONOMISK LØNNSOMH ET REGELVERK

8 MILJØKRAV ”FØRE VAR” Internasjonale forpliktelser EU-regelverk Nasjonal miljøhandlingsplan

9 SIKKERHET & KOMFORT PROSJEKTERIN G Tekniske byggeregler Miljøkr av AKSEPTABEL MILJØBELASTNI NG

10 RAMMEKR AV VALGFRIH ET Forebyggende strategi Reparerende strategi OPTIMAL MILJØLØSNIN G AKSEPTABEL MILJØLØSNING

11 Energibruk gir  Klimaeffekt  Forsuring  Uttømming av essensielle ressurser

12 Energibruk i alle livsløpstrinn  Størst energibruk i driftsfasen  Oppvarming største energipost  Energibruk til kjøling sterkt økende  Halvparten av el. produksjonen går til drift av bygninger

13 Målsetning  Høy energieffektivitet og redusert energibruk  Omlegging til bruk av nye fornybare energikilder  Frigjøre 4 TWh elektrisk kraft innen 2010

14 Løsninger  Fornuftig plassering  Arealeffektiv planløsning  Konstruksjonstetthet  Høyt isolasjonsnivå  Giftfrie byggematerialer  Energieffektive og driftssikre installasjoner

15 Svakheter ved dagens energikrav  Regulerer kun varmetap gjennom bygningsdeler og ventilasjonsluft  Rammekrav åpner for dårlig isolasjonsnivå

16 Skjerpede energikrav følger av  Klimatrusselen  Vanskelig forsyningssituasjon ved effekttopper  EU-direktiver

17 Nytt EU-direktiv om energibruk i bygninger  Samtlige energiposter med ved beregning av energieffektivitet  Minstekrav til energieffektivitet  Energisertifikat ved salg og utleie  Inspeksjonsordninger varme-og kjøleanlegg

18 Reviderte energikrav  Rammekrav omfatter alle energiposter  Minstekrav til isolasjonsnivå  Vannbåren varme i bygg over 1000 kvm

19 Kjemikaliebelastning oppstår i DRIFTSFASEN  emisjon fra byggematerialer  radon fra grunnen AVFALLSLEDDET  utslipp fra forbrenningsanlegg  lekkasje fra deponi

20 Løsninger  Radonfri byggegrunn  Tett konstruksjon  Giftfrie byggevarer  Ventilasjon  Forsvarlig avfallshåndtering

21 Virkemidler på kjemikalieområdet  Faremerking av kjemiske byggeprodukter  Miljøvaredeklarasjoner  Substitusjonsplikt for OBS-stoffer  Forbud mot PCB, KFK, krom/arsen i treimpregnerinsmidler

22 Avfall oppstår ved  Oppføring  Rehabilitering  Riving

23 Problembeskrivelse  Dårlig ressursutnyttelse  Båndlegging av arealer  Spredning av skadelige stoffer

24 Løsninger  Skjermet plassering  Solid konstruksjon  Holdbare og reparerbare byggevarer  Demonterbar konstruksjon  Byggevarer basert på avfallsråstoff  Byggevarer egnet for gjenvinning

25 PRODUKSJON AVHENDING RÅVARE- UTTAK DEPONI

26 Virkemidler på avfallsområdet  Deponiforbud  Sluttbehandlingsavgift  Bransjeansvar og gjenviningsplikt  Merking  Panteordning

27 Brensel til oppvarming Red. ventilasjon Rent avfall GIFTFRIE BYGGEVARER FRIGJØRING AV EL.KRAFT

28 AREAL- EFFEKTIVITET REDUSERTE MILJØ- BELASTNINGER LANG LEVETID

29