Beitebruk til sau og storfe Ulike beitesystemer Stell og vedlikehold av beite Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon Beitebruk for kjøttproduksjon

Avling fra ulike beiteareal, eksempel FEm/daa Fulldyrka, raigras, Jæren, godt drevet 750 Fulldyrka, Østlandets dalbygder 450 do, dårlig drevet 250 Kulturbeite, godt, Østlandets dalbygder 300 Kulturbeite, dårlig, Østlandets dalbygder 150 Utmark 10-50 Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Valg av beitesystem Viktige momenter ved valg av beiteopplegg: Dyretall Størrelse og kvalitet på beitearealet Hvor beitearealet ligger – avstand til tun/driftsbygning Tid for lamming/kalving Opplegg for anna fôring/tilleggsfôring Krav/ønske til arbeidsbehov, investeringer m.m. Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitesystemer Kontinuerlig beiting Kontrollert beite Enkel løsning, utnytter arealet dårlig, men marginale ressurser bra Ekstensive arealer, sinkyr, kalver og kviger Utnytter under 60% av grasavlinga Kontrollert beite Styrer areal og beitetilbud. Mulig å opprettholde høg produksjon Utnytter 60-80% av grasavlinga Stripebeiting / skiftebeiting

Beitebruk for kjøttproduksjon Kontinuerlig beite A. Kontinuerlig beite Fordeler: Lite arbeid med gjerding Gir dyra ro Ulemper: Utfordrende å beholde god beitekvalitet gjennom heile sommeren Må tilpasse dyretall etter tilvekst Beitebruk for kjøttproduksjon

Skiftebeite Fordeler: Beitet får hvile Bedre arealutnytting C. Skiftebeite Til slått vår/forsommer Fordeler: Beitet får hvile Bedre arealutnytting Bedre beitekvalitet gjennom sommeren Ulemper: Mer gjerding Beitebruk for kjøttproduksjon

Stripebeite med bakgjerde B. Stripebeite med bakgjerde Fordeler: Som skiftebeite, men enda bedre arealutnytting Kan beite litt lengre gras Ulemper: Krever daglig flytting av gjerde Beitebruk for kjøttproduksjon

Begrens beitetida Resultat fra Løken i Valdres. Beita med sau. Dato for påslipp Beiteopplegg Totalavling kg TS/daa Avlingsreduksjon kg TS /daa 20.mai 1 ukes beiting + 2 slåtter 1216   Kontinuerlig beiting + 2 slåtter 838 -378 29.mai 1069 860 -209 05.jun 1137 912 -225 12.jun 1006 Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitetid og plantestørrelse Den beste tida for beiting er når plantene er fra 12-20 cm høge 100% grønne blad gjennom hele sesongen Vegetativt stadium Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitetilbud, antall skifter og hviletid Beitetilbud må være 25 % større enn planlagt opptak God vekst  kort hvileperiode  få skifter Dårlig vekst  lang hvileperiode  flere skifter Graset må være minst 5-8 cm ved første vårslipp, siden 10-15 cm ved slipp på nytt beite Beitet bør aldri bli avbeitet lengre enn ned til 5-8 cm Arealkravet dobles fra vår til høst. Må ha mulighet til maskinell høsting. Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Grashøyde og kviletid Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Stell beitet fra våren ”Våronn” i engåra Tromling Før det blir for tørt Pga: stein, gjødselrester, vånd/jordrotte, kjøreskader Innsåing / reparasjonssåing God spireråme ! Unngå sundkjøring Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Tidlig beiteslipp Viktig å holde planter på vegetativt stadium, dvs slippe tidlig (før 15 cm) ! Sterkeste vekst på vår og forsommer Blir lett forvokst beite hvis det skal være ”nok” Slipp på min. 5-8 cm gras: gunstig for tilvenning til beiting – ta rask første avbeiting Seint slipp: planter strekker seg, mot slått, og vekstpunkt blir utsatt – gir tregere gjenvekst Ettårig raigras bør pusses maskinelt ved 20-25 cm Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Riktig beitetrykk Beitetrykk: antall dyr pr. dekar pr. dag Rett beitetrykk gir: God utnytting av areal Mindre arbeid med stell av beitet Rolige dyr Feil beitetrykk gir: Mer ugras Større behov for tilleggsfôring, pussing osv Beitetrykk må tilpasses vær (tråkkskader) Utfordring: ujevn tilvekst i forhold til fôrbehov Beitebruk for kjøttproduksjon

Praktisk gjødsling av beite Viktigste tilpasning på våren Låg/moderat N-mengde: 3-5 kg/daa Relativt kaliumfattig gjødsel – mindre beitekrampe Utsatt gjødsling kan begrense planteveksten litt Obs! på evt behov for fosfor, svovel, selen, mfl. Sterk vårgjødsling + seint slipp = overvokst beite Ca 1 kg N/daa pr uke gjennom sesongen, avhengig av avlingspotensiale 3-5 kg N/gjødsling Tilpasning antall skifter og hviletid Gjødsle lite og ofte – jevnere tilvekst og kvalitet Beitebruk for kjøttproduksjon

Gjødsling i forhold til kløver Eksempelet nedenfor er hentet fra Dansk Landbrugsrådgivning og viser hvordan de anbefaler en gjødslingsstrategi i forhold til kløverinnhold. 600 fôrenheter/daa   Pst. Kløver Mars/april Juni Juli August Total Nitrogen 0-10 6 7 25 11-30 4 20 31-50 3 10 51-75 5 >75 Fosfor 2,5 Kalium Beitebruk for kjøttproduksjon

Ettersommer-/høstgjødsling Protein i fôret viktig for tilvekst i dyra – kan oppnås med N-gjødsling eller med kløver Gjødsling til håbeite har gitt økt tilvekst hos dyra i flere fôringsforsøk Plantetilvekst er liten på slutten av sesongen, dvs gjødslinga skal være svak Eng/beite som skal overvintre må ikke gjødsles seint Grønnfôr (raigras) kan gjødsles lønnsomt 2-3 uker seinere enn engvekster, men liten mengde Beitebruk for kjøttproduksjon

Husdyrgjødsel på beite Husdyrgjødsel bør prioriteres på andre areal Ulemper, bl.a.: parasittsmitte og ugrasfrø med gjødsla Bedre avbeiting etter andre dyreslag Må ha lite gjødsellukt og –rester Lang tid mellom spredning og avbeiting Små mengder Vannblanda gjødsel eller vatning etter spredning Ny spredeteknikk ? Heller før slått enn beite Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Pussing av beite Formål med pussing: Bli ”kvitt” vraka gras Spre gjødselruker Stimulere plantene til vegetativ vekst Beitet bør pusses etter hver avbeiting Må seinest starte etter 2. avbeiting og før 1. slått Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Høstbeite Engplanter som skal overvintre må bygge opp ”matpakke” Skal ha fred i innvintringa Beite, slått, gjødsling stimulerer ny vekst – ”matpakka” brukes opp Trenger 3-4 uker, avhengig av vær Ofte i konflikt med periode for hjemmebeite etter fjell-/skogsbeiteperiode Bruk areal som ikke skal overvintre Bruk grønnfôrvekster !!! Rask, skånsom beite etter innvintring kan tåles Beitebruk for kjøttproduksjon

Beste tiltak for godt beite Fra svensk undersøkelse av praktisk drift: Tidlig beiteslipp Oppdelt gjødsling Hyppig pussing Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Bedring av beite Vår Isåing av kvitkløver, sveiv på 500g/daa når snøen har gått Gjerding med varige stolper Evt. tromling (raigrasbeite) Overflatekalking på ekstensive arealer, kan bruke opp mot 500 kg CaO-ekv. Høst Grashøyde ~6 cm ved innvintring Pussing, gjerne med voksne dyr uten lam/kalv Dra ut kuruker Kjettinger, ugrasharv eller armeringsnett Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Ugrasbekjempelse ? Ugrasbekjempelse: primært i gjenleggsåret. Hvis varig eng: høsten (storfe) og midt-sommer for sau grunnet vekststagnasjon. Ta hensyn til kløver. Høymolebekjempelse til 20 kr / daa for medlemmer i Landbruksrådgivinga. Ally er off-label-godkjent, sprøytetidspunkt vår (tidlig) eller høst Brennesle bør pusses ned med ryddesag/ryddeblad. Sau spiser ikke nesle. Storfe kan spise nesle hvis tørt. Sølvbunke skjæres med ryddesag om våren, punktsprøyting med Roundup. Unge planter kan beites  tidlig beiteslipp. Beitebruk for kjøttproduksjon

Indikatorplanter i beite Sur jord: Linbendel, stemorsblom, åkerreddik, engkvein, sølvbunke, engsyre, småsyre, engmose Skrinn (næringsfattig) jord: Engkvein, rødsvingel, småsyre, følblom, engmose Våt jord: Vassarv, dikesvineblom, knereverumpe, sølvbunke, lyssiv, knappsiv, myrsnelle, engsoleie, krypsoleie, engkarse Pakka jord: tunrapp, knereverumpe, tungras Hardt beitepress og mye tråkk: vassarve, kildeurt, tunrapp, knereverumpe Næringsrik jord: brennesle God pH (+lite gjødsling): kløverarter Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Vanning På Østlandet er vann oftest minimumsfaktor for avlingsnivå Beiteplanter har/får grunt rotsystem, er derfor utsatt for tørke Rimelig vanntilgang vesentlig for jevn tilvekst og utvikling – trolig mest lønnsomme vekst å vanne… Beitebruk for kjøttproduksjon

Beitebruk for kjøttproduksjon Kalking Kulturplantene trives best ved pH 6 Mens (varige) beiter ofte er sure God kalktilstand gir: Større avling Mer smakelig fôr Bedre konkurranseevne mot ugras Jordartene har ulik bufferevne - må kalkes ulikt ! Overflatekalking inntil 3-400 kg/daa gir sjelden problem med avbeiting Beitebruk for kjøttproduksjon