Klimakampanje i 2010: Flaskepost for mer ambisiøse klimamål Inspirasjonssamling, Sunnvolden,

Hvorfor jobber Kirkens Nødhjelp med klima? •Mer enn en milliard mennesker har ikke tilstrekkelig tilgang til rent vann. •Mer enn en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, dvs. for under én dollar per dag. •10 millioner barn dør årlig som følge av underernæring. •70 prosent av de som lever i ekstrem fattigdom er kvinner. •1,5 milliarder mennesker uten elektrisitet. Vi har et fattigdomsproblem

Hvorfor jobber Kirkens Nødhjelp med klima? •182 millioner mennesker sør for Sahara vil kunne dø av sykdommer forårsaket av klimaendringer. •150 millioner mennesker i Asias kystområder kan bli tvunget til å flytte. •Dersom gjennomsnittstemperaturen stiger med over to grader, vil fire milliarder mennesker kunne oppleve vannmangel. •Produktiviteten i jordbruket kan synke med 30 prosent i mange tropiske og sub-tropiske land, dvs mange av de aller fattigste landene, innen •En havstigning på 1,5 meter vil legge 16 prosent av Bangladesh under vann, noe som vil ramme 17 millioner mennesker. Vi har et klimaproblem

Hvorfor jobber Kirkens Nødhjelp med klima? •Den rike delen av verden, som utgjør mindre enn 20 prosent av befolkningen, har bidratt med mer enn 85 prosent av klimagassutslippene. •Det er likevel den fattige delen av verden som vil rammes hardest i form av tørke, vannmangel, flom, orkaner, økt sykdomsspredning, med mer. Kirkens Nødhjelp jobber med klima fordi vi er en utviklingsorganisasjon.

FNs klimapanels konklusjoner: •Klimaendringene er menneskeskapte •Skyldes hovedsakelig utslipp av fossilt brennstoff •Rammer verdens fattige hardest •50 – 80 % reduksjon innen 2050 (nærmere 80 %) •Tilpasningstiltak allerede nødvendig •Utslippene øker •Løsningene finnes, og de krever politisk handling

Global oppvarming I dag

Klimaproblemet vi må løse: •Forskning tyder på at konsekvensene av global oppvarming blir vesentlig mer alvorlige dersom gjennomsnitts- temperaturen stiger med mer enn to grader. •Togradersmålet er anerkjent av en rekke land, men midlene er ikke klare. •Nødvendig med kraftige kutt hvis det skal være realistisk å nå det.

Hvordan når vi togradersmålet

Fattigdomsproblemet vi må løse •Behov for energi •Behov for tilpasning •Mennsker i rike land er ansvarlig for mesteparten av utslippene. Hvem skal betale regningen? Risbonde, Abul Kashem, lever av risdyrking i Bangladesh – et av verdens mest sårbare land. Han vil bli avhengig av at det finnes penger til tilpasningtiltak som mer robuste såkorn, flomvarslingssystemer osv.

”Felles, men ulikt ansvar og kapasitet” Klimakonvensjonen fra 1992 (UNFCCC):

De internasjonale klimaforhandlingene •Begrense klimautslippene •Fordele utslippskutt •Kvotehandel •Finansiere tilpasning •Teknologioverføring •Hva skjer etter at Kyoto- avtalen går ut i 2012? •Konflikt mellom rike og fattige land

FNs klimatoppmøte i København: Hva skjedde? •Forhandlingene var fastlåst i lang tid. •Noen få store land satte seg inn på et rom og laget en kort erklæring. •De fleste utviklingslandene og de sårbare øystatene ble tilsidesatt. •Kutt: Summen av hva de ulike landene ønsker å ta – ikke hva som trengs •Finansiering: Kortsiktig og altfor lite

FNs klimatoppmøte i Mexico: Løsning på overtid? •Nytt møte i desember 2010 •Mange håper dette møtet får et bedre utfall – Mexico står i en mellomposisjon mellom i-land og u-land. •USA får mer tid til innenriks debatt. •Viktig at Norge bruker sin rolle fornuftig, og fremstår som foregangsland!

Et forslag til en ny klimaavtale: Grønn Utviklingsrett Heter Greenhouse Development Rights (GDR) på engelsk. GDR har to målsetninger: •Kutte utslipp (togradersmålet) •Bekjempe fattigdom (tusenårsmålene) Krever rettferdig fordeling av klimabyrden.

Hva er klimabyrden? •Kostnaden av klimakutt •Kostnaden av tilpasning •I alt 1-4 prosent av global BNI Enkelt fortalt: Summen det koster å løse klimaproblemene.

Fordeling av klimabyrden •Kapasitet •Ansvar •Alle under en inntekt på 20 dollar dagen tas ut av regnestykket ($7500 per år) •Denne grensen kalles ”utviklingsterskelen” Risarbeidere i Bangladesh. De aller fleste innbyggerne i Bangladesh blir fritatt fra klimabyrden fordi de ligger under utviklingsterskelen

Greenhouse Development Rights (GDR) RCI = Responsebility and Capasity Indicator

Eksisterende klimaplan for Norge •Klimaforliket •Kutt hjemme og ute •30-40% innen 2020 •Karbonnøytral innen 2030 (kutte egne utslipp 100 prosent, ved hjelp av kutt i utlandet)

Vår klimaplan for Norge •Norge har stort ansvar og stor kapasitet. •Ingen tjener mindre enn $ 7500 per år. •Må kutte utslipp med 180 prosent ute og hjemme. •Prislapp: mrd kroner i året.

Konklusjon: Norge må ta et vesentlig større ansvar enn Regjeringens mål om å bli karbonnøytralt innen Norge må bli karbonnegativ.

Grønn Utviklingsrett - oppsummering •Tar utgangspunkt i den sikreste utslippsbanen for å nå 2-gradersmålet. •Sikrer fattiges rett til utvikling ved å innføre en utviklingsterskel. •Fordeler reduksjonsbyrden og finansieringsbyrden basert på ansvar og kapasitet. •Et forsøk på å bringe rettferdighetsprinsippet inn i klimaforhandlingene.

Grønn Utviklingsrett i København? •2-gradersmålet? Ja. •Utviklingsterskel? Nei. •Byrdefordelig basert på ansvar? Nei. •Byrdefordelig basert på kapasitet? Ja. •Får vi en rettferdig klimaavtale i 2010?

Kirkens Nødhjelp og Changemaker krever en rettferdig klimaavtale i København! Norge må kjempe for en internasjonal klimaavtale som: •Effektivt stanser global oppvarming •Sikrer fattige menneskers rett til utvikling •Forplikter Norge og den rike del av verden til å ta kostnadene 2009:

2010: Alle rike land må styrke sine forpliktelser om utslippskutt i forhold til hva de så langt har sagt seg villige til. I tillegg forventer jeg at partiene på Stortinget blir enige om å: - Betale 3 milliarder årlig for tiltak som beskytter fattige mennesker mot klimaendringer - Satse på fornybar energi i fattige land - Kjempe for en rettferdig og forpliktende klimaavtale i FN

La oss lage klimafest med flaskepost i 2010, og overbevise våre folkevalgte om å vedta mer rettferdige og ambisiøse klimamål!