Teknologi og utforskning av universet Av Karina Schjølberg

Teleskoper på jordoverflata Kikkert som Brukes til å se på synlig Lys fra stjerner Kalles teleskoper. I 1609 oppdaget Galileo Galilei kikkerten, og var den første som så på himmelen i teleskop. Han så at overflaten på månen var ujevn, han så at melkeveien bestod av mange enkeltstjerner, og han oppdaget Jupiters fire største måner. Galilei sitt teleskop var svært enkelt.

Teleskopene har blitt større For å kunne se stadig lengre ut i verdensrommet har teleskopene blitt større. Fordelen med store teleskoper er at de gir stor forstørrelse. Når diameteren på teleskopet er stor, vil det også komme mye lys inn i det, og det er en fordel. Det er også en fordel med stor åpning for å skille fra hverandre objekter som ligger nær hverandre.

Radioteleskop -Vi kan observere radiostråling i verdensrommet Radiostråling slipper lett gjennom atmosfæren, og denne strålingen kan vi fange opp med store, parabolformede antenner. Det var først etter 2. verdenskrig at vi fikk utstyr til å måle radiostråling fra verdensrommet.

Utvikling av raketter For å reise til andre planeter og for å kunne gjøre observasjoner utenfor atmosfæren trenger vi raketter Etter 2. verdenskrig skjøt arbeidet med å lage raketter fart. USA og Sovjetunionen satset mye på dette. Målet var å lage en så kraftig rakett at den kunne gå i bane rundt jorda. For å kunne det måtte den ha en fart på 29 000 km/t. For at raketten skal komme vekk fra jordas gravitasjonsfelt må den ha en fart på 40 000 km/t.

De første rakettene ut i verdensrommet Oktober 1957 klarte Sovjet å sende satellitten Sputnik i bane rundt jorda. Denne hendelsen innledet noe som kalles romalderen. November 1957 ble hunden Lajka det første levende vesenet i rommet. 12. april 1961 ble Juri Gagarin det første mennesket i rommet, da han kretset rundt jorda om bord i romfartøyet Vostok 1. 20. juli 1969 det første mennesket på månen, amerikaneren Neil Armstrong.

Hvordan virker rakettene? Alle raketter virker på samme måte, både store og små nyttårsraketter. De drives fram på sammen måte, gass blir sendt ut i stor fart fra raketten, og raketten beveger seg i motsatt retning av gassen. Brennstoff er enten i flytende eller fast form. Rakettmotorer virker også i lufttomt rom, men må ha med oksygen for å få til forbrenningen.

Romraketter frakter satellitter opp i bane -Kappløpet mellom Sovjetunionen og USA bidrog til rask utvikling av utstyr til å forske i verdensrommet Rakettene ble større og sikrere og kunne ta med mer last. Det gav nye muligheter til å bringe utstyr utenfor atmosfæren. Når de store romrakettene skytes opp har de flere trinn som virker etter tur. Når brennstoffet i første trinn er brukt opp, blir det koblet fra og neste trinn tenner. Når raketten er kommet høyt nok opp kan den frigjøre satellitter som da går i den banen den skal. De ulike trinnene i raketten blir brukt opp og kan ikke brukes om igjen.

Hva er en satellitt? Satellitter i bane En satellitt er en gjenstand som flyr eller svever rundt jorda, i runde etter runde, år etter år. Den trenger ikke å etterfylle noe drivstoff fordi den hele tiden beveger seg over atmosfæren. Der er det ikke noe som bremser den. Når en satellitt først er skutt opp, flyr den rundt jorda i årevis. Det finnes både militære og sivile satellitter.Noen satellitter blir brukt til å holde oppsikt med egne og andre nasjoners landområder, blant annet for å varsle om forhold som kan true freden. Andre som navigasjonssatellitter og kommunikasjonssatellitter.

Romferger NASA sendte opp den første romfergen 12. april 1981, og da ble en ny epoke i utforskningen av verdensrommet innledet. Romferger kan brukes på nytt, noe som man ikke kan med raketter. Når en romferge skytes opp brukes to hjelperaketter og en tank med drivstoff til fergens egen motor. De to hjelpemotorene faller av etter 2 min og faller til jorda i fallskjerm. Den store drivstofftanken er tom etter 8 min og faller av og brenner opp i atmosfæren. Den lander som et glidefly på rullebane. Romferger blir brukt til å plassere satellitter i bane, som base for å reparere og vedlikeholde satellitter som allerede er plassert ut, og til å ta satellitter ned på bakken for reparasjon.

Romstasjon Romstasjoner gir muligheter til lange opphold i verdensrommet Romstasjoner er konstruert for at mennesker skal kunne oppholde seg lenge i verdensrommet. Det er mulig å oppholde seg flere måneder i strekk på en romstasjon, og den inneholder både boligområde og laboratorium. Sovjetunionen bygde den første romstasjonen, Mir i 1985. USA og Russland holder på å bygge en internasjonal stasjon, ISS.

Observasjoner fra verdensrommet Det meste av strålinger fra verdensrommet blir stoppet (absorbert) av atmosfæren. Jordens atmosfære er et lag ulike gasser som omgir planeten og som holdes på plass av gravitasjonskreftene. Man kan på en måte si at atmosfæren er jordas beskyttelse. For å studere strålingen som blir stoppet av atmosfæren brukes raketter for å komme seg utenfor atmosfæren.

Små raketter Det kan gjøres målinger fra små raketter som ikke går i bane. Da sendes de opp med måleinstrumenter om bord som måler mens raketten er i lufta. Bakdelen med slike raketter er at de er kort tid i lufta, men en fordel er at det ikke koster så mye å sende de opp. Slike små raketter sendes opp fra Andøya.

Rakettskytefeltet på Andøya

Elevraketter sendes også opp fra Andøya

Romteleskoper Siden romalderen startet er det plassert ut mange romteleskoper. Et romteleskop er et teleskop som er plassert ute i verdensrommet utenfor atmosfæren. Det mest kjente romteleskopet er Hubble som ble fraktet opp med romfergen Discovery i april 1990. Hubble har gitt oss fantastiske bilder av planeter, stjerner og galakser.

Romsonde En romsonde er et ubemannet romfartøy som har vitenskapelig utstyr om bord. Sonden gjør registreringer i form av datasignaler og foto. Det er bare Jupiter av planetene som ikke har hatt besøk av en sonde.