Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Hvordan realisere regjeringens ambisjoner basert på erfaring med passivhusprosjekter? SINTEF, 3. juni 2010 Magnus Helland Stifter og medeier i ByBo AS

Hvorfor bygg- og eiendomsbransjen? •Bygninger forårsaker i et globalt (og europeisk) perspektiv ca 40 % av alle klimagassutslipp. •FNs klimapanel viser til at klimatiltak i byggsektoren er mest lønnsomt (sammenlignet med de viktigste sektorene). •Energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektiv.

Regjeringens ambisjoner og mål Spare TWH pr år i bygg innen 2020, tilsvarende årlig energiforbruk i ca boliger - og halvere det årlige energiforbruket i bygg innen 2040

Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg •Mandat: Gruppen skal bl.a. foreslå tidplan, virkemidler og tiltak for opptrapping av energikrav i nybygg til passivhusstandard i 2020 og foreslå hvordan det kan oppnås vesentlig redusert energibruk i eksisterende bygg. •Oppfordret til å være meget konkret og spisse virkemidlene mot realistiske og treffsikre tiltak innen; •Regulatoriske (lov og forskrifter) •Økonomiske, normative / sosiale •Kompetanse, utdannelse og FOU

Arealer, eksisterende bygg Arealfordeling 2009: 389 mill m2 Kilder: SSB og Prognosesenteret 260 mill m mill m 2

Arealer, nybygg

Energibruk, TWh TotaltStrømBioenergiFossiltFjernvarme Bolig Yrkesbygg Byg innen ind650,5 Totalt806475,53,5 Lavenergiutvalget, tall avrundet.

Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard •28 boliger med passivhusstandard, 52 med lavenergistandard • kWh beregnet årlig energibesparelse •Universell utforming for hele prosjektet

Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard Viktige forutsetninger: •Tilgjengelig kompetanse –Prosjekt- og byggeledelse –Energirådgivning –Arkitekt –RIB –Utførende •Trygge/utprøvde bygningskonsepter •Materialer, bygningskomponenter og teknisk utstyr til; –Riktig pris (volumvare som har konkurranse) –Brukervennlighet

Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard - Drivere for utbygger •Konkurransefortrinn overfor boligkjøpere –Fremtidsrettet og foretrukket i forhold til energimerkeordningen –God markedsprofil •Lønnsomt –Merkostnad på ca kr/m 2 –Tilskudd ca 450 kr/m 2 (fremdtidig – 6 ganger høyere enn for Løvåshagen) –Årlig energisparing: ca. 150 kWh/m 2 (%-vis besparelse) •Eierne og ledelsens forståelse og holdninger til fremtiden m.h.t. energibruk og klima •Utbyggers ærgjerrighet m.h.t. å være i –faglig forkant av marked og konkurrenter –forkant av offentlige krav og samfunnets forventninger

Erfaring og synspunkter fra bygging av boliger med PH- standard - Suksessfaktorer •Erfaren og fokusert prosjektledelse (tett på detaljene) •God og tett samordning mellom arkitekt og prosjekterende rådgivere •Attraktiv og salgbar utforming og arkitektur •God opplæring av alle berørte fag om kritiske forhold ved utførelse •Aktiv ledelse og god kontroll på byggeplass •Grundighet i prosjektering og tett kontroll av utførelse reduserer omfang av feil = betydelige besparelser

Forventet utvikling •Frivillig opptrapping til at 35% av alle nybygg har PH standard i 2017 •Forskriftskrav om at alle nybygg f.o.m skal ha PH standard (full effekt fra 2020) •Ca 3,6 TWh i årlig energisparing i nybygg fra 2020 og årlig økende med ca 1,0TWh •Store utfordringer knyttet til energieffektivisering i eksisterende bygg (ca 390 mill. M 2 ) –Bygningsmessig og økonomisk krevende –Mange enkeltstående boligeiere –Stramme/innstrammede budsjetter for statlige, fylkeskommunale og kommunale eiere •Mulighet for mange nye arbeidsplasser innen lønnsom energieffektivisering

Veien videre mot 2040 •Behov for kunnskaps-/ og kompetanseløft i byggebransjen •Behov for utvikling av nye miljøvennlige, energi- og kostnadseffektive; –Materialer –Bygningskonsepter –Løsninger for energiforsyning •Tydelig initiativ fra staten gjennom opprettelsen av The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)

ZEB’s hovedmål: Utvikle produkter og løsninger for eksisterende og nye bygninger, boliger så vel som næringsbygg, som vil lede til markeds- gjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift, og avhending. Ett av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) – Initiert av OED etter klimaforliket. Vertskap er SINTEF Byggforsk og NTNU. Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger.

Et landslag med ulike partnerne: •NTNU •SINTEF •SINTEF Energiforskning •Skanska •Maxit •Isola •DuPont •Glava •Protan •Hydro Aluminium •YIT  Multiconsult  Brødrene Dahl  Snøhetta  ByBo  Forsvarsbygg  Statsbygg  Husbanken  Byggenæringens landsforbund  Norsk Teknologi  Statens Byggetekniske Etat

Andre samarbeidspartnere i ZEB Internasjonale samarbeidspartnere: •VTT (Finland) •Chalmers (Sverige) •Fraunhofer (Tyskland) •TNO (Nederland) •LBL (USA) •MIT (USA) •University of Strathclyde (Skotland) •Tsinghua University (Kina) Referansegruppe fra byggenæringen: •Lavenergiprogrammet •NBBL •NVE •Forbrukerrådet •EcoBox •Driftsforum •Enova

ZEB-utfordringen Kompensere klimagass-utslipp fra produksjon av materialer og bygg ved å produsere mer fornybar energi enn bygget behøver til drift. Kilde: SINTEF Byggforsk

Veien videre mot 2040 ByBo AS’ rolle/oppgaver i ZEB •Bygge ny energi- og klima bydel med ca. 500 boliger •Nye ZEB-løsninger skal suksessivt prøves ut og evalueres i til sammen 6-8 byggetrinn over ca. 8 år •Mål: Å være klimanøytral og selvforsynt/ overskuddsleverandør av fornybar energi

Status •Enstemmig vedtak i Bergen bystyre om å gjennomføre konsekvensutredning (KU) av ca. 230 da tomteområde for å se om det kan tas inn som ”bolig”-område ved rullering av KPA •KU er ferdig og har en positiv oppsummering

Oppsummering •Det er mulig – men krevende - å innfri Regjeringens ambisjoner om energieffektivisering i bygg •Viktig å starte tidlig •Trygge, forutsigbare og samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som kan gi mange nye arbeidsplasser