Jordbrukets krav til forhandlingene 2014

Begrunnelse for kravet Framtidas landbruk er klimasmart og bærekraftig. Landbruket er ei næring som produserer mat og energi uten å tære på ressursgrunnlaget. Klimaendringer gjør verdens matvareproduksjon uforutsigbar. Alt areal må utnyttes for å nå politiske mål om økt sjølforsyning. Variert bruksstruktur og langstrakt land gir behov for økt kompensasjon for driftsvansker. Økt inntektsmuligheter er avgjørende for økt matproduksjon og rekruttering til næringa.

Krav: Bruk norske ressurser! Fylkesvis utvikling av areal 2004- 2013 (i 1000 daa)

Ramme   Grunnlag Volum Pris SUM mill. kroner Kostnadsdekning 1 Driftskostnader 18837 0,40 % 2,6 % 570 2 Kapitalslit og leasing 125 +70 195 3 Realrente på lånt kapital i jordbruket -185 A SUM Kostnadsdekning 580 Økte inntektsmuligheter i markedet 4 Økt produksjon av norske jordbruksvarer 29820 0,70 % 210 5 Økte priser på varer uten målpris 11710 1,60 % 190 B SUM Markedsmuligheter 400 Arbeidsforbruk 6 Endret arbeidsforbruk 12889 -2,2 % -285 7 Arbeidseffektivisering tilbakeført næringa 45900 6200 285 C SUM Arbeidsforbruk SUM( A–B+C) 180 Bedre lønnsomheten 8 Kronemessig lik inntektsutvikling 2014 til 2015 17800 820 9 Forsterket inntektsvekst pga lavt inntektsnivå 11000 500 D SUM Bedre lønnsomheten 1320 SUM Rammekrav (A-B+C+D), mill. kroner 35000 1500

Krav Jordbruket krever en kostnadsdekning på 580 millioner kroner. Det forutsettes at prisene på jordbruksprodukter kan økes med 400 millioner kroner. Det kreves at arbeidseffektiviseringen på 2,2 % tilbakeføres næringa- utgjør 6200 kr pr årsverk Kronemessig lik inntektsutvikling som andre yrkesgrupper utgjør 17.800 kr pr årsverk Jordbruket krever forsterket inntektsnivå på 11.000 kr pr årsverk. Totalt kreves en inntektsvekst på 35.000 kr pr årsverk etter kostnadsdekning.

Utslag på de enkelte produksjoner Referansebruk  Årsverk 2014 2015 Endring Melk og storfeslakt, 24 årskyr. Landet 1,945 335 700 375 200 39 500 Korn, 337 dekar korn. Landet 0,426 183 500 228 400 44 900 Sau, 153 vinterfôra sauer. Landet 1,297 248 600 286 100 37 500 Melkeproduksjon geit, 115 årsgeiter. Landet 1,777 348 700 381 800 33 100 Svin og korn, 50 avlssvin + 357 dekar korn. Landet 1,699 227 400 223 000 -4 400 Egg og planteprod., 7008 høner + 256 daa korn. Landet 1,570 257 200 255 800 -1 400 Poteter og korn, 130 daa poteter + 429 daa korn. Landet 1,447 472 200 517 700 45 500 Storfeslakt/ammeku, 29 ammekyr. Landet 1,242 306 300 345 000 38 700 Frukt og bær, 50 dekar frukt og bær. Landet 1,895 330 900 348 500 17 600 Fjørfekjøtt og planteprodukter, 96 878 fjørfeslakt. Landet 1,117 400 200 405 300 5 100

Finansiering av kravet:  Mill. kr Målpris   365 Budsjett 965 Økt jordbruksfradrag 110 Ledige midler 60 SUM FINANISERING 1500 For enkelt produksjoner er det begrensa/ ingen muligheter for å øke prisene på grunn av markedssituasjonen. Budsjettmidlene må økes for å oppnå økt lønnsomhet og opprettholde produksjon i hele landet med en variert bruksstruktur.

Grovfôrarealer Forhandlingsutvalget går inn for lik sats for alt arealtilskudd på grovfôr innenfor sonen. Dvs. lik sats for alt areal og ingen begrensning på 250 daa. Dette regnes som en forenkling for både bonden og forvaltninga. En forutsetning for denne omleggingen er å ivareta strukturen ved å øke husdyrtilskuddet på de første intervallene slik at mindre bruk med grovfôr og husdyr skal komme minst like godt ut økonomisk og at det innføres et driftsvansketilskudd.

Driftsvansketillegg En arbeidsgruppe har i vinter sett på muligheten for å målrette virkemidler mot bruk eller områder med spesielle driftsulemper. Med dagens kartgrunnlag er det teknisk mulig. For å opprettholde produksjonen på arealer på bratte og mindre arealer foreslår forhandlingsutvalget at det skal utarbeides en modell som tar sikte på å gi økt arealtilskudd fra og med 2016.

Satsing på drenering- en del av klimaløsninga I jordbrukets krav foreslår man å avvikle ”SMIL” midlene og bruke pengene på dreneringstilskudd. Jordbruket går inn for en forenkla søknad om drenering som er kobla til produksjonstilskuddssøknadene. Forhandlingsutvalget foreslår å heve og differensiere satsene etter dreneringsmetode på 1500 og 3000 kr pr daa fra og med inneværende år.

Beitetilskudd Jordbrukets forhandlingsutvalg krever følgende endringer i satsene for beitetilskudd. Utmarksbeite: Økes med 60 kr til 456 kr pr dyr for kyr, storfe og hest Økes med 58 kr til 199 kr pr dyr for sau, lam og geit Innmarksbeite: Økes med 81 kr til 526 kr pr dyr for kyr, hjort, hest og lama Økes med 15 kr til 74 kr pr dyr for sau, lam, geit, kje og alpakka.

Korn og kraftfôr Målprisene: Fôrkorn + 15 øre pr kg Matkorn + 17 øre pr kg Oljevekster + 25 øre pr kg Ingen endring på arealtilskuddet Referansebruksberegningene viser et inntektsutslag av kravet for brukene med korn på kr 36 400 til 51 700 kr pr årsverk.

Kraftfôr Jordbrukets forhandlingsutvalg legger tilgrunn av kraftfôrprisen økes med om lag 4 øre pr kg som følge av kravet. Prisnedskrivinga økes med 9 øre Det kreves en styrking av fraktordningen på kraftfôr på 7 millioner kroner.

Melk Målpris Foreslås økt med 15 øre pr liter Driftstilskudd Foreslås økte med 25 000 kr Husdyrtilskudd Tilskuddet til melkeku foreslås økt med 1042 kr pr ku i intervallet 1-16 kuer Styrking av storfeslakttilskudd bidrar til bedre økonomi. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår ingen endring i kvoteordning for melk. Referansebruksberegningene viser et inntektsutslag av kravet for brukene med kumelk fra 34 800 til 64 100 kr pr årsverk.

Storfe Kvalitetstilskuddet Foreslås styrket med 1 kr pr kg Husdyrtilskuddet Foreslås økt med 690 kr pr ammeku i intervallet 1-25 dyr. Forhandlingsutvalget er positive til at sikt vurderes å flytte tilskuddet fra mordyr til kalv for å stimulere til flere kalver. Referansebruksberegningene viser et inntektsutslag av kravet for brukene med storfe på 38 700 kr pr årsverk.

Svin, egg og kylling Det foreslås ingen endringer i målpris for svin. Det er viktig å få markedet i balanse. Prisnedskrivingstilskudd er økt med 9 øre pr kg for å kompensere kornprisøkningen, men kravet medfører en økning i kraftfôrprisen på ca 4 øre. Referansebruksberegningene viser et inntektsutslag pr årsverk av kravet for brukene: Svin/ korn: - 4 400 kr Egg/planteprd: - 1 400 kr Fjørfe/ planteprod: + 5 100 kr

Sau Husdyrtilskudd Lammeslakt Tilskudd til ull Husdyrtilskuddet foreslås økt med 160 kr i intervallet 1-50 dyr og 100 kr intervallet 51- 100 kr. Det foreslås at telledatoen på sau endres til 15. mai fra og med 2016. Lammeslakt Foreslås økt med 46 kr til 252kr for kval O og bedre. Lammeslakttilskuddet kreves utbetalt over slakteoppgjøret. Tilskudd til ull Foreslås økt med 1 kr pr kg Referansebruks-beregningene viser et inntektsutslag av kravet for brukene med sau fra 29 900 til 63 100 kr pr årsverk.

Frukt, bær og grønnsaker Målpriser: Frukt, bær og grønnsaker økes med 3,5 prosent Målpris på potet økes med 20 øre per kg . Arealtilskudd: Arealtilskudd frukt foreslås økt med 100 kr 0- 40 daa Arealtilskudd bær foreslås økt med 100 kr for 0-40 daa Arealtilskudd grønnsaker foreslås økt med 50 kr for 0-80 daa

Frukt, bær og grønnsaker Distrikts og kvalitetstilskudd: Distrikts- og kvalitetstilskuddet til frukt, bær og grønnsaker økes med 5 prosent, dvs. 4,0 mill. kroner. Tilskudd til produksjon av bær til industri Foreslår å innføre en egen klasse for bær til industri med en sats utover ordinær sats i alle soner på 2 kr pr kg. Distriktstilskudd potet For å bidra til potetproduksjon i Nord-Norge, gis det et distriktstilskudd på kr 1,20 pr kg matpotet. Tilskuddet foreslås økt med 10 øre. Referansebruksberegningene viser et inntektsutslag av kravet for brukene med frukt og bær på 17 600 kr pr årsverk og for bruk med potet og korn 45 500 kr pr årsverk.

Økologisk Korn Det forutsettes at økningen i prisnedskrivingstilskudd avtalt i 2013 kommer kornprodusent til gode. Arealtilskuddet til frukt, grønnsaker og bær foreslås økt med 100 kr pr daa Arealtilskuddet poteter og grønngjødsling foreslås økt med 60 kr pr daa Arealtilskuddet for grovfôr og innmarksbeite foreslås økt med 40 kr pr daa Det foreslås å ha like sats for økologisk husdyrtilskudd uavhengig av geografisk plassering. Referansebruksberegningene viser et inntektsutslag av kravet for brukene med øko kumelk på 53 800 kr pr årsverk

Rekruttering til landbruket Bedre investerings- og finansieringsordninger Økt BU- tilskudd til unge bønder Etableres en spareordning ved kjøp av landbrukseiendom (Gårdssparing for ungdom, GSU) Rentestøtteordningen forsterkes for unge bønder. Gi unge bønder gratis melkekvote (inntil 150. 000 liter) i fylker med overskudd. Det foreslås å ha videreføre arbeidet med rekruttering og utdanning til landbruket.

Velferdsordninger Avløsning ved sjukdom Dagssatsen for avløsning ved sjukdom foreslås hevet med 100 kr til 1600 kr. Det foreslås rett til å søke tilskudd for inntil 10 dager i året ved egne barns sjukdom. Avløsning ved ferie og fritid Tilskuddssatser og maksimalbeløp økes med 4,5 %. Forhandlingsutvalget går inn for at dokumentasjonskrevet for ferieavløsning opprettholdes. Tidligpensjonsordningen Maksimalbeløpet for foreslås økt med 10 000 kr.

Investeringer Heve toppavgrensinga på BU-tilskudd til 1,4 mill. kroner. Kombinert med å innføre en modell som gir avtakende prosentvis støtte. Det foreslås å øke den samlede låneramma for rentestøtte. Investeringer skal knyttes opp mot ressursgrunnlaget på gården. Fylkesvise BU-midler styrkes og gis mulighet til å søke om tilskudd til nydyrking.

Søknad om produksjonstilskudd Jordbrukets forhandlingsutvalg er positive til at det etableres en felles søknadsomgang for produksjonstilskudd, avsløsertilskudd og RMP ved søknadsomgangen 2017. Jordbrukets forhandlingsutvalg forslår å ta i bruk husdyrregisteret for utmåling av produksjonstilskudd til storfe fra og med 2016.