Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

ENERGIMERKING EIENDOMSBESITTERE • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondenter fra.
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Kvalitativ undersøkelse - rådgivere Juni Undersøkelsen Målet var å få et grunnlag for videre vurdering av ordningen fra dem som er ”nærmest” selve.
En kunnskapsbasert bygg-, anlegg og eiendomsnæring
Strategisk plan for energibruk i Helse Midt-Norge.
Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg.
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
AVI i fremtiden *Behov og ønsker *Temaer og gjennomføring Hvor går utviklingen.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Energikonferansen Sør Grimstad
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av Varmeforum
Utfasing av glødelampen
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Energikonferansen Sør 2010 Arild Olsbu Egbert Bak
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
Byggsektorens muligheter
Energikrav i teori og praksis
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Nye økonomiske utfordringer
Energiledelse i industrien NHO Østfold Norsk Teknologi, 24
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Norsk Fjernvarmes Julemøte 2012
FJERNVARMENS JULEMØTE :00Bedre kommunikasjon av fjernvarmens verdi v/ Trygve Mellvang-Berg Oppsummering fra fagmøte om kunderelasjoner. Forslag.
Energimerking vs. fjernvarme
GRØNN A med fjernvarme? Kort om energimerket
Energimerkeordningen og fjernvarme
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Møte Norsk Fjernvarme – OED
1 Hvor klimavennlig er fjernvarmen i Norge? Ny studie basert på Svensk Fjärrvärmes beregningsmodell Magnus Løseth Konsulent Avdeling for Miljø & Sikkerhet.
Fjernvarme Dag 1 Norsk Fjernvarmes fremtidsbilde og mål, Heidi Juhler, Norsk Fjernvarme Fjernvarmens plass i Regjeringens Handlingsplan for fornybar energi?
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Fredrikstad 7. september 2005
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Energimerking som incitament NVE, 9. mars 2010 Tommy Rudihagen, adm. dir.
Bellonabygget på Vulkan ”Helt i A-klassen”
Fjernvarmedagene 2009 Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg Forholdet til anskaffelsesreglene Advokat Marco Lilli - Kluge Advokatfirma DA.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økodesigndirektivet Årsmøte i Norsk Elvarmeforening 8. juni 2011 Jun Toutain Seksjon for energibruk.
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Norges vassdrags- og energidirektorat
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
1| YIT Building Systems - Bedriftspresentasjon_ 4 mars-09 Konsern og lokalsamfunn Energikrav og Energimerking Brønnøysund Næringsforening Torgeir Mikalsen.
FJERNVARMENS JULEMØTE 2014 BUDSKAPSFORMIDLING OG STRATEGI. HVORDAN LØFTE FJERNVARMENS PLASS I KOMMUNENE? 15:00Budskapsplattform for Norsk Fjernvarme. Styrket.
Energimerking og energioppfølging i HFK Overingeniør energibruk Helge Gundersen.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Lansering av nytt tilbud! Kartleggingsstøtte til eksisterende bygg Kundeseminar 28. januar 2015 Håvard Solem, Programansvarlig.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nordland.
Energieffektive Næringsbygg
Erfaringer fra energimerking så langt Kost/nytteverdi Torfinn Lysfjord Direktør Energi, GK Norge AS.
Tilbudskonferanse Velkommen til tilbudskonferanse Om tilbudet- Guro Hauge, Lavenergiprogrammet Rehabiliteringskurs – Even Bjørnstad,
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
JM Hansen Installasjon AutomasjonMaritim Kommunikasjon til vegg:
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Energistrategi for områder Fagdag Framtidens bygder Oslo 13. april 2015 "Fra plan til virkelighet - hvordan lykkes med klimavennlig stedsutvikling? Sylvia.
Årsmøte FSTL 2011 Tema Energimerking Anders Sandbakken Brannrådgiver for eiendomsforvaltning- og utvikling Klinikk for intern service.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Utfasing av glødelampen
Utnyttelse av sluttbrukerfleksibilitet (Overordnet tema: Prosumentens rolle i framtidens energisystem) Birger Bergesen.
Rein Kristian Raaholdt, Multiconsult 8/
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Plusshus i kalde klima.
Innovative energiløsninger
Utskrift av presentasjonen:

Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Alle kan energimerke nå  1. januar 2010: Ordningen trådte i kraft. Attester er gyldige i 10 år  1. juli 2010: Plikt til å merke ved nybygg, salg og utleie  31. desember 2011: Merking store yrkesbygg  31. desember 2011: Energivurdering tekniske anlegg

 Lederartikkel Stavanger Aftenblad

Stor interesse for energimerking og energieffektivisering  Åtte av ti ønsker å redusere energibruken  Tre av ti planlegger investering i tiltak for en energieffektiv bolig  Seks av ti tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk  Annenhver boligeier mener energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig  Undersøkelse gjennomført av Sentio desember 2009, 2100 intervjuer

Fakta om ordningen  Det er bygningen/boligen som merkes – ikke brukeren  Eier er ansvarlig for merkingen  Merk på (data fra kommersielle verktøy overføres)  Kompetansekrav for å merke yrkesbygg og nye boliger

Målene med energimerking  Økt bevissthet om energibruk i bygninger  Bedre beslutningsgrunnlag ved kjøp og leie av bygg  Forbedre energistandarden i bygg ● Flere gjennomfører energieffektiviserende tiltak ● Stimulere til energivennlige nybygg  Mer differensiert verdsetting av bygninger  Redusert energibruk i bygninger på sikt

Energibruken i bygg skal reduseres  Bedriftenes innsats for redusert energibruk viser samfunnsansvar  God økonomi for bolig- og byggeier  Stimulere langsiktighet i bygge- og eiendomsbransjen ● Passivhusstandard innen 2020  Global og europeisk utvikling setter rammer for norsk virksomhet ● Energimerking et virkemiddel for EUs klimamål

Fremmer energieffektive bygg A B C D E F G Motivasjon til å gå lengre enn byggeforskriftene i nye hus Boligene blir bedre: Passiv- /lavenergihus kan få A Gamle boliger er lite energieffektive – kan oppgraderes

Differensiert verdsetting av bygg Kjøper, leietaker Selger, utleier og nybygger av bygg og boliger Krav om informasjon i form av energiattest ved markedsføring

Energimerke og oppvarmingsmerke Beregnet levert energi ved normalisert bruk og normalisert klima

Oppvarmingsmerket  Forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass  Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn)  Oppvarmingsmerket skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme

Energiattesten er resultatet av energimerking  Energimerket basert på beregnet levert energi ved normalisert bruk og normalisert klima  Oppvarmingsmerke  Tiltaksliste skal gi eieren veiledning om mulige tiltak for å oppnå mer effektiv energibruk  Dokumentasjon som gir ny eier mulighet til å kontrollere oppgitte data

Enkel registrering er enkelt

Detaljert registrering tar lengre tid, men vil ofte gi bedre karakter

Energimerking i utvikling  Energimerking vil ikke være et statisk system ● Utbedre brukervennlighet ● Endringer over tid ● Standarder og forskrifter vil bli videreutviklet og skjerpet ● Revisjon av EU-direktivet vil komme

Få et forsprang med energimerking  Tidlig utnyttelse av energimerkingssystemet: ● Viser samfunnsansvar ● Gir god økonomi for bolig- og byggeier ● Gjør det lettere for kommunene å sette seg energipolitiske mål ● Letter markedsføringen av gode energiløsninger for utbyggere ● Styrker etterspørselen etter gode energiprodukter og - tjenester

Forsvarsbygg bruker attesten

Ta i bruk energimerking  Energiattester fra er gyldige i 10 år  Energimerk på ● Enkel løsning ● Flere valgmuligheter for yrkesbygg  Lag en plan for bygningsmassen ● Oversikt/dokumentasjon for bygningene ● Finn fagperson (egne eller eksterne) ● Registrer data ● Ta ut attesten