Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG/NBF Universel utforming – fra visjon til praktisk handling Synets betydning for Universel utforming Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG/NBF

Innhold Tønna mi Synet for svaksynte (er det bare disse som trenger lys?) Skadestatistikk (ikke bare for svaksynte) Hvilken rolle spiller synet i livet vårt Grunnleggende behov (balanse, hormoner, å kunne lese, gå, mental stimulering) Døve Nedsatt funksjonsevne Hva er viktig (kontraster, farger, tilpasning)

Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon: Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens livgivende rytme Kilde: J. Nersveen

Noen synlige sammenhenger

Synsprosessen Kilde: J. Nersveen, Dr.ing.avhandling. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. NTH 1991.

Synsprosessen trinnvis Lysstimuli i form av luminanser, kontraster og farger Klassifisering av synsinntrykk _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Affeksjon Kilde: J. Nersveen, Dr.ing.avhandling. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. NTH 1991.

Klassifiseringsprosessen Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Kilde: J. Nersveen

Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort, så oppfatter vi ikke antallet uten å telle. _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Kilde: J. Nersveen

Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerner, eller som EU-flagget. _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Kilde: J. Nersveen

Noen synslidelser

Macula degenerasjon Visuell oppfattelse uten synsskade Visuell oppfattelse med macula degenerasjon Kilde: Norges blindeforbund

Kilde: www.Blindeforbund.no

Diabetes retinopati Blødninger kan oppstå på netthinna og framkommer som mørke flekker i synsfeltet. Størrelsen på flekkene kan variere og kan komme og gå. Kilde: Alt du bør vite om synet ditt, Norges blindeforbund

Kilde: www.Blindeforbund.no

Kilde: www.Blindeforbund.no

Albinisme Ved albinisme mangler fotopigmentet melanin. Dette fører til at iris rundt pupillen lekker lys inn i øyet, og at øyets evne til å tilpasse seg lys er redusert. Dette gir såkalt kraftig synsnedsettende blending. Både mennesker, dyr og planter kan mangle fotopigmentet. Kilde: nordinho.com , grandpacliff.com og Albinism, Wikipedia.com

Bortfall av deler av synsfeltet grunnet skader i synssenteret i hjernen etter slag Bollefatet kan bli borte, hvis synsskaden sammenfaller med fatets plassering i synsfeltet. Det vil se ut som et tomt bord. Kilde: Bildet til venstre er fra Skeidars produktkatalog. Bildet til høyre er samme bildet, men manipulert

Normal alderssvekkelse av synet Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21%

Utbredelse av øyelidelser Type synslidelse Utbredelse i Norge Albinisme 200-300 Glaukom (grønn stær) Ca 1,7% av befolkningen over 40 år (ca 40.000) Diabetes retinopati Ca 1/3 av alle med diabetes Katarakt (grå stær) Så godt som alle over 70 år (ca 500.000) Retinitis pigmentosa (tunnelsyn) Ca 1.500 Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) Ca 10% av alle over 70 år (ca 50.000) Aldersrelatert normal synssvekkelse Så godt som alle over 60 år. (Ca 970.000) Kilde: J.Nersveen

Kroppsskader relatert til det bygde miljø i Norge, fra mai 2007 til april 2008 Synovate, 2008 1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt. 650 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller avsatser 574 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter eller hull i gangareal 160 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater. Synovate. Befolkningsundersøkelse. Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold, 2008.

Av disse fikk: 120 tusen personer ryggskader 95 tusen personer kneskader 90 tusen personer brudd 75 tusen personer hodeskader Sum 377 Regner vi et snitt på kr 5000 per behandling, blir dette 1,9 milliarder kroner per år. Synovate. Befolkningsundersøkelse. Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold, 2008.

Hvorfor kommer skadene? To hovedgrunner til skader: Forventningen stemmer ikke med virkeligheten Kan påvirkes med bedre kontraster, bedre fargesyn og tydeligere merking Dårlig belysning gir dårlig balanse Kan påvirkes med bedre kontraster og mer lys

Hvem har nytte av bedre belysning? Alle grupper, inklusiv handikappede, har nytte av bedre belysning

Hørselshemmede er avhengig av tydelig kroppspråk, spesielt mimikk i ansiktet. Tegnspråk forutsetter godt lys og gode lys-/skyggeforhold i ansiktet. Kilde: Aftenposten.no Wikipedia.org

Synet er et korrelat til balanseorganet i øret Synet er et korrelat til balanseorganet i øret. Dårlig belysning gir derfor mer ustøhet, spesielt for dem som allerede har dette som problem. Økt modellering, kontraster og lysnivåer gir bedre balanse. + = god balanse Kilde: Bilder fra Trondheim øyelegesenter og Den norske legeforening

Svaksynte har endrede terskler for fargesyn og svekket evne til å oppfatte kontraster Kraftigere kontraster, godt avblendet belysning og økt lysnivå er den beste resepten. Dimming gir mulighet for individuell tilpasning, og bør deles ut på blå resept. For den som ser dårlig er dimmere, hvor du kan føle dimmetilstanden med fingrene, å foretrekke.

Generelt Generelt gjelder at behovet for lys er svært individuelt. Økte kontraster er positivt for alle, uavhengig av handikap. God modellering er også positivt for alle. Inntakt fargesyn er positivt for alle. Kraftig belysning kan være en plage for noen. Derfor trenger vi fleksible løsninger, med dimmemuligheter. I områder med kraftig lys, bør denne skjermes for dem som ikke trenger stor lysmengde.

Oppsummering Samlet ser vi at uansett handikap har belysning betydning for deres funksjonsevne. Belysning som virkemiddel i Universell utforming, er derfor ikke spesielt for svaksynte. Det gjelder for alle.