Høgskolen i Lillehammer 20.10.09 Pensjonsreformen i folketrygden og AFP og tjenestepensjon fra Statens Pensjonskasse Høgskolen i Lillehammer 20.10.09 Hilde Nordstoga Steenberg & Plahte as Wergelandsv. 21 0167 Oslo Tlf.: 22 69 00 50

Dagens folketrygd FOLKETRYGDEN Pensjon i % av lønn Pensjons- grunnlag Eksempel: ALDERS- OG PENSJON I LØNN UFØREPENSJON % AV LØNN 3G = 218.643 124.702 ca. 57% 6G = 437.286 218.232 c a 50% 8G = 583.048 248.326 ca 42% 12G = 874.572 290.000 ca 33% 100% Eksempelet gjelder en gift/samboende person, basert på folketrygdens nye regler etter 1.1.1992, 90% og G = 72.881,- (pr. 1.5.2009) 80% 70% 60% Pensjon i % av lønn 50% 40% 30% FOLKETRYGDEN 20% Pensjons- 10% grunnlag 166.000 436.000 508.000 591.000 874.572

Dagens pensjoner fra folketrygden består av Grunnpensjon Tilleggspensjon Særtillegg Forsørgertillegg G = 72.881,- = kr. 6.073,- pr. mnd 85% av G = 61.949,- = kr. 5.162,- pr. mnd

pensjonsgivende inntekt over 1 G Tilleggspensjon Poengtall Opptjeningsår 20 beste 40 år pensjonsgivende inntekt over 1 G

Pensjonsforliket I dag Bærekraftig pensjonssystem Ny opptjeningsmodell Besteårsregel 40 års opptjening 62 år/75år? 67 år / 70 år Ny opptjeningsmodell, ny fleksibilitet = nye muligheter og nye utfordringer...

Fra besteårsregel… …. til alleårsregel

Bærekraftig pensjonssystem: Ny indeksering Alle løpende alderspensjonister fra 2011 Levealderjustering (forholds- og delingstall) Alle nye alderspensjonister fra 2011 (Gradvis innfasing)

Levealderjustering Alderspensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon justeres ved uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder. Alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjons-utbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholds- og delingstall. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i forholds- og delingstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i forholdstall ved ulike uttakstidpunkt innen hvert årskull. Det fastsettes forholdstall for hvert årskull som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Det fastsettes månedlige forholdstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år. Det fastsettes felles forholdstall for kvinner og menn. Levealdersjusteringen skal fases gradvis inn. .  Ny regulering Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Satsene for minste pensjonsnivå, reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Satsene for minste pensjonsnivå skal likevel ikke reguleres lavere enn ovenfor nevnt

Ny opptjeningsmodell – Hvem omfattes? Høring om oppfølging av Stortingets vedtak (januar 2008): født 1953 eller tidligere - fullt ut dagens system født mellom 1953-1963 - litt fra hvert system født 1963 eller senere - fullt ut nytt opptjeningssystem - GARANTIBESTEMMELSE…

Ny opptjeningsmodell i folketrygden 18.1% av pensjonsgivende inntekt Maks beregningsgrunnlag 7.1 G (pt. kr. 517.455) “Avkastning” lønnsregulering Pensjons- beholdning Delingstall (inkl. arvegevinst) Pensjon

Fleksibelt uttak fra 62 år. Hvem kan – og hvem vil - ta ut alderspensjonen fra NAV før 67 år? Fri adgang til å ta ut pensjon før 67 år, forutsatt at pensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået. Det åpnes også for uttak av delvis pensjon. Antatt konsekvens: 2010: 57% av kvinnene og 91% av mennene kan ta ut hel/delvis pensjon fra 62 år. 2050: 95% av kvinnene og 97% av mennene kan ta ut tidligpensjon.

Anslag på forholdstall for årskullene 1944-1962 Ot.prp.111 Tabell 5.2  Anslag på forholdstall for årskullene 1944-1962 1944 1945 1946 1947 1948 1949 1950 1951 1952 1953 62 1,316 1,320 1,325 1,330 1,335 1,341 63 1,253 1,258 1,262 1,267 1,272 1,277 1,283 64 1,190 1,195 1,199 1,204 1,208 1,214 1,220 1,225 65 1,127 1,132 1,136 1,141 1,145 1,151 1,156 1,162 1,168 66 1,064 1,068 1,073 1,078 1,083 1,088 1,093 1,099 1,105 1,110 67 1,005 1,010 1,015 1,020 1,025 1,030 1,036 1,042 1,048 1,053 68 0,947 0,952 0,957 0,963 0,968 0,973 0,979 0,985 0,991 0,997 69 0,889 0,895 0,901 0,906 0,911 0,917 0,923 0,928 0,935 0,941 70 0,833 0,838 0,844 0,850 0,855 0,861 0,867 0,873 0,879 0,885

Anslag på forholdstall for årskullene 1944-1962 Ot.prp.111 Tabell 5.2  Anslag på forholdstall for årskullene 1944-1962 1954 1955 1956 1957 1958 1959 1960 1961 1962 62 1,345 1,349 1,353 1,358 1,364 1,370 1,375 1,381 1,387 63 1,287 1,292 1,296 1,301 1,306 1,312 1,318 1,324 1,329 64 1,230 1,234 1,238 1,243 1,249 1,255 1,260 1,266 1,272 65 1,172 1,177 1,181 1,186 1,191 1,197 1,203 1,209 1,215 66 1,115 1,119 1,124 1,129 1,134 1,140 1,146 1,152 1,157 67 1,058 1,062 1,066 1,072 1,077 1,083 1,089 1,094 1,100 68 1,001 1,006 1,010 1,015 1,020 1,026 1,032 1,038 1,044 69 0,945 0,949 0,953 0,958 0,964 0,970 0,975 0,981 0,987 70 0,889 0,894 0,898 0,902 0,908 0,914 0,919 0,925 0,931

Avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. I tråd med Stortingets vedtak skal alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger levealdersjusteres og reguleres etter nye regler på samme måte og fra samme tidspunkt som alderspensjon fra folketrygden. Levealdersjustering i dagens offentlige tjenestepensjon gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas. Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. Januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 etter 30 års opptjening. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år kan ikke i tillegg ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP. Beregning av tjenestepensjon – herunder samordning med alderspensjon i folketrygden – skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Det gis anledning til å kompensere for levealderjusteringen av tjenestepensjonen ved å stå i stilling ut over 67 år. Det vises til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har en pågående prosess i samarbeid med partene i arbeidslivet for vurdering av særaldersgrensene og fratreden ved disse. Det avtales ikke endringer i gjeldende særaldersgrenser i forbindelse med lønnsoppgjøret 2009.

Avtalefestet pensjon (AFP) sammensatt i offentlig sektor… 62-65 år - folketrygdberegnet ytelse 65-67 år - tjenestepensjonsberegnet ytelse (SPK)

AFP i perioden 62-65 år Folketrygdberegnet ytelse ”skal få det man ville fått fra folketrygden dersom man hadde stått i stilling til 67 år”. + I tillegg kommer et AFP-tillegg på kroner 20.400,- pr. år

AFP i perioden 65-67 år Beregnes som en brutto tjenestepensjon – hvis dette gir et bedre resultat ”skal få bruttopensjonen man ville ha fått fra SPK ved 67 år, bortsett fra at man ikke godskrives medlemstid etter uttak av AFP”.

AFP i offentlig sektor kombinert med inntekt Dersom man har pensjonsgivende inntekt etter uttak av AFP, skal pensjonen reduseres med samme prosent som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15.000 kroner. - Hva ligger i ”tidligere inntekt”?

Pensjon ved fylte 67 år SPK- pensjonen samordnes med folketrygdpensjonen

Pensjonsgrunnlag kr. 400.000,- Alderspensjon fra SPK Kr.264.000 (66% av 400.000) kr. 73.859 Stipulert folketrygd Fradrag 75% av G kr. 190.141 Hvilke betydning har det for den enkelte om den faktiske folketrygden er høyere eller lavere enn den antatte folketrygden?

Hvem har størst effekt av bruttogarantien i dagens folketrygd? Ikke full opptjening i folketrygden: - nye landsmenn - kvinner hjemmeværende før 1992 Stor lønnsøkning på slutten av karrieren

Bruttogarantien videreføres – hvem vil ha størst effekt av bruttogarantien i modernisert folketrygd? Ikke full opptjening i folketrygden: - nye landsmenn - kvinner hjemmeværende før 1992 Relativt kraftig lønnsøkning på slutten av karrieren Omfattes av ny opptjeningsmodell og ikke får jevn inntekt i 40/43 år!

Levealderjustering Delingstall Forholdstall Forholdstallet er det tallet opptjente pensjonsrettigheter i dagens alders-pensjon deles på for å beregne årlig pensjon. Årskullene 1943-1962 (de som omfattes helt eller delvis av dagens opptjeningsregler) tildeles et sett med forholdstall for uttaksalder 62 til 75 år. Forholdstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist sett i forhold til levealderen for en 67-åring i 2010. I beregningen av forholdstallene tas det også hensyn til regulering. Forholdstallet avhenger av alderen for pensjonsuttak; jo høyere uttaksalderen er, jo høyere blir alderspensjonen fordi pensjonen skal betales ut i en kortere tidsperiode. Den enkelte kan motvirke effekten av forholdstallet ved å stå lenger i arbeid. Levealdersjusteringen fases gradvis inn, slik at økningen i forholds-tallene mellom årskull de første årene etter 2010 blir lavere enn faktisk levealdersutvikling isolert sett tilsier Delingstall Delingstallet er det tallet pensjons-beholdningen i ny alderspensjon deles på for å beregne årlig inntektspensjon. Delingstallet benyttes for å beregne garantipensjon ut fra en garanti-pensjonsbeholdning. Årskullene fra og med 1954 (de som helt eller delvis omfattes av nye opptjeningsregler,) tildeles et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år. Delingstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist. Det tas hensyn til årskullets dødelighet i perioden som yrkesaktiv og regulering. Delingstallet avhenger dermed av alderen for pensjons-uttak; jo høyere uttaksalderen er, jo høyere blir alderspensjonen fordi pensjonen skal betales ut i en kortere tidsperiode. Den enkelte kan selv motvirke effekten av delingstallet ved å stå lenger i arbeid.

SPK fra 2011: Flere valgmuligheter Når man får anledning til å gå av med fleksibel alderpensjon fra folketrygden fra 1. januar 2011, gir det flere valgmuligheter. I utgangspunktet er det fem aktuelle hovedløp: Jobbe frem til 67 og ta ut tjenestepensjon samordnet med folketrygdpensjonen. Ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 og jobbe ved siden av. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjon samordnet med folketrygden. Ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 uten å jobbe ved siden av. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjon samordnet med folketrygden. AFP før fylte 67 år. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjon samordnet med folketrygden. Ta ut pensjonen senere enn fylte 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. I avtalen står det spesifikt at de som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, ikke kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP i tillegg.

Alderspensjon og inntekt Folketrygden I dag kan alle bortsett fra 69-åringene ha ubegrenset med inntekt ved siden av alderspensjonen fra folketrygden uten at dette medfører avkortning av pensjonen (alderspensjonen for 69-åringene avkortes i dag med 40 % av inntekt over 2 G, p.t. 145.762). Fra 2010 blir avkortningsreglene fjernet også for 69-åringene! Statens Pensjonskasse Dersom man fortsetter i full stilling vil man ikke få utbetalt alderspensjon fra SPK. Ved deltidsstilling utbetales gradert alderspensjon. Inntekt fra privat sektor påvirker ikke retten til løpende alderspensjon fra SPK. Arbeid for pensjonistavlønning påvirker ikke retten til alderspensjon fra SPK. Løpende alderspensjon bortfaller ved ny innskuddspliktig stilling dersom grunnlaget i den nye stilling er minst like stort som grunnlaget i den tidligere stilling. Er grunnlaget i den nye stilling mindre, utbetales pensjon av forskjellen mellom grunnlagene.

TAKK FOR MEG! 