IKKE BLAND ROLLENE – Om militær maktanvendelse og sivil bistand Forsvarets Høyskole 10.09.09 Atle Sommerfeldt 1.

1. Kontekst a. Ulike kriser – Komplekse humanitære kriser – Folkemord – Militær-politiske kriser – Fredsbevaring 2.

1. Kontekst c. Internasjonal intervensjon – Legitimert i FN-pakten og FN-beslutning – Ulike aktører - politiske, humanitære, militære, økonomiske - statlige, inter-statlige, internasjonale og nasjonale NGOs, legitime og illegitime nasjonale og internasjonale militære aktører 3.

2. Samhandling mellom aktørene • Integrert intervensjon -FN styrer ulike aktører under FN-kommando -humanitære, utvikling, militære Koordinering mellom selvstendige aktører -OCHA: på en skala fra Sameksistens (co-existance) – stor avstand, ikke felles mål, hindre konkurranse, forstyrring og konflikt. Case: Irak til Samarbeid (co-operation) – gjensidig aksept av alle aktører med felles mål og samarbeid som skal tjene humanitære mål mest mulig effektivt. Case: Darfur Rollebevissthet er avgjørende i alle tilfeller 4.

3. Militærets rolle – Sikkerhet i den klassiske betydning: kontrollere væpnete konflikter – Sikre rom for sivile og humanitære aktører – Winning the hearts and minds – gjennom å levere sikkerhet for befolkningen 5.

3. Militærets rolle – Gjenoppbygging av infrastruktur for sikkerhet • Politi • Kommunikasjon • Broer • Trening av lokalt sikkerhetspersonell • Opprydding • Logistikkstøtte til humanitære organisasjoner er mulig 6.

4. Humanitære og sivile aktørers rolle – Organisere og drifte humanitær assistanse – Organisere og drifte gjenoppbygging av samfunnet – Organisere og drifte utviklingstiltak 7.

5. Faren for humanitære organisasjoner ved rolleblanding a. Humanitære prinsipper undergraves • Upartisk • Behovbestemt • Ikke-diskriminerende • Myndiggjøring 8.

5. Faren for humanitære organisasjoner ved rolleblanding b. Sikkerhetsrisiko • Humanitære organisasjoner - del av de militære og dermed legitime mål • Militære aktører bringer våpen inn i de humanitære prosesser 9.

5. Faren for bistands- organisasjoner ved rolleblanding a. Undergraver demokrati og godt styresett • Signaliserer galt om styresett og legitimerer derved ”warlords”-styresett b. Ressursdrenering • Militarisert operasjonsmåte er kostnadskrevende • Mindre ressurser til humanitære aktører c. Undergraver lokal kapasitetsbygging • Militær arbeidsmåte svært intervensjonistisk • Vekt på leveranse og infrastruktur, mindre på folkelig deltagelse og lokale resurser 10.

6. Erfaringer etter Afghanistan 1. - Koordinering på høyest mulig nivå - Begrenset synlig samhandling lokalt - Tydelig merking av militært materiell og personell 2. - PRT-konseptet - en begrenset suksess - Manglende enhetlig strategi fra ulike militære aktører - Krevende å skille mellom befolkningen og væpnede grupper 3. - Militær opptreden uheldig og uten klare prosedyrer for erstatning ved feil 11.