Fôrkvalitet Godt grovfôr i rundballen Av Linn Hege Engen

Fôrkvalitet Næringsinnhold Gjæringskvalitet Hygienisk kvalitet Disse tre punktene danner grunnlaget for begrepet fôrkvalitet

Hva er det vi ønsker å oppnå med grovfôrproduksjon? Målet er å ta vare på mest mulig av næringsverdien i graset fra eng til utfôring og å lage et smakelig fôr Smakelig fôr: Sørger for maksimalt frivillig opptak, gir et godt grunnlag for en god fôrplan Dette kan oppnås ved; Lufttett: Hindrer ånding hos plantene hvor sukker brukes opp, hindrer de uønska bakteriene i å utvikle seg Rask pH-senking: Avgrenser proteinnedbrytning og for så vidt også sukkerbruken, samt feilgjæring fra uønska bakterier (smørsyre) Minst mulig pressafttap: Pressafta inneholder mye celleinnhold som er det mest næringsrike i hele grasmaterialet Minst mulig knusningstap: For hard fortørking fører til at de fine bladene knuses og blir igjen på enga. Dette er de mest næringsrike delene av graset

Innhold av næringsstoffer i grovfôret ved ulik slåttetid Protein 65% 30-35 % Celleinnhold Celleinnhold Fett Sukker Mineraler Hemicellulose Denne figuren viser utviklinga av næringsstoffer fra tidlig vekst til blomstring. Celleinnholdet er det som er mest fordøyelig og mest verdifulle. Valg av høstetid påvirker dermed næringsinnholdet i stor grad. Mislykka gjæring går først og fremst ut over de mest verdifulle delene av fôret. Spesielt innholdet av sukker, protein og mineraler blir redusert ved stort tap i med for eksempel pressaft, tap av plantemateriale, feilgjæring. 65-70 % 35 % Cellevegger (NDF/fiber) Cellulose Cellevegger (NDF/fiber) Lignin Spiring Blomstring

Utvikling i fordøyelighet og FEm/kg tørrstoff ved ulik høstetid Figuren viser fordøyelighet og FEm/kg TS ved ulikt høstetidspunkt. Når en skal vurdere hvilken fôrkvalitet en har/ønsker å oppnå, er det viktig å tenke over hvilket stadium grovfôret ble høstet på.

Næringsinnhold Energi Protein Fiber Fordøyelighet Mineraler Dette er parametere vi ser på når vi vurderer næringsinnholdet i grovfôret Er innholdet av disse næringsstoffene slik du hadde planlagt og har behov for? I så fall har denne delen av prosessen vært vellykket

Næringsinnhold Hva som er riktig næringsinnhold avhenger av hvilken produksjon du har og hvor mye areal til fôrdyrking du disponerer For lite areal i f.h. til behov  behov for mye fôr/daa For mye areal i f.h. til behov  Ønske om høgt innhold av energi og protein  Lite fôr/daa Hva du har behov for spiller en stor rolle: intensiv/ekstensiv drift? Høgtytende melkekyr? Ammekyr? Sau? Har en lite areal, er behovet ofte mest mulig fôr/daa. Da bør en satse på å høste noe senere, da med lavere enrgiinnhold, men mye fôr Har en mer enn nok areal kan en fokusere på å høste tidlig for å få høgt energiinnhold og lite fôr/daa.

Gjæringskvalitet Ønskelige verdier ved 25 % tørrstoff (TS) Melkesyre (40-100g/kg TS) Eddiksyre (12-30g/kg TS) Smørsyre (under 4g/kg TS) Ammoniakk-N (under 81g/kg N) Etanol (under 12g/kg TS) pH (under 4,2) Avhengig av tørrstoffinnhold vil innholdet av disse parameterne avgjøre om gjæringa har vært vellykket eller ikke. Melkesyre: Dette er den syra vi ønsker mest av, men ikke for mye da det kan påvirke fôropptaket. Melkesyrebakteriene benytter minst sukker i forhold til de andre bakteriene og syra har god konserveringseffekt Eddiksyre: Bakteriene som produserer eddiksyre konkurrerer med melkesyrebakteriene om substrat og eddiksyra har liten konserveringseffekt Smørsyre: Ønsker vi så nært 0 som mulig. Smørsyregjæring er noe vi absolutt ikke ønsker i grovfôret. Dette går hardt ut over sukker og protein og skaper et lite appetitelig fôr Ammoniakk-Nitrogen ønsker vi skal være så lav som mulig da denne oindikerer at det har vært bakteriell nedbryting av protein. Ammoniakk kan føre til nedsatt fôropptak Etanol: Etanolprosessen bruker (som de fleste sikkert vet) opp sukkeret i materialet pH: Lav pH reduserer aktiviteten til alle mikroorganismene. Dette hemmer nedbryting av protein og bruken av sukker. Som sagt er tørrstoffinnholdet i fôret avgjørende for hvor høge/lave verdier av disse parameterne som er ønskelig. Ved et fôr på under 25 % TS er de akseptable verdiene per kg TS: 40-100g melkesyre, 12-30 g eddiksyre, under 4 g smørsyre (helst 0), uner 81 g Ammoniakk-N, under 12 g etanol, pH under 4,2 (men helst over 3,7). Ved høgere TS % er de akseptable nivåene lavere enn dette, mens pH høgere.

Gjæringskvalitet Vellykka gjæring er hovedmålet i grovfôrproduksjonen God gjæring sikrer minst mulig tap av næringsstoffer til mikroorganismer Sukker Proteinnedbryting God gjæring oppnås lettest ved høg TS%, rask og tilstrekkelig lufttetting, ensileringsmiddel

Hygienisk kvalitet Mugg Forurensninger Bakterier/sporer Hygienisk kvalitet spiller stor rolle for fôropptak og sykdomsbilde Sett ALLTID strenge krav til god hygienisk kvalitet i grovfôret! Uønskede mikroorganismer i fôret bør ikke aksepteres i noen husdyrproduksjoner, hverken intensiv eller ekstensiv drift! Kvalitetsfeil i melka, kasting av foster, hjernebetennelse, listeriose, vraking av fôr  Kan føre til store økonomiske tap

Ønsket TS -nivå for rundballer Fuktig gras med TS-innhold på under 20 % er uønsket på grunn av vanskelig gjæring og deformering av ballene Fortørking til 25-35 % TS er ideelt Vær oppmerksom på at høg TS% og mye strå øker faren for hull i plasten og lufttilgang Lav TS% øker faren for press-saft og kan ødelegge plastens klebeegenskaper Lav TS% gjør det også vanskeligere å oppnå vellykka gjæring

Hvilken kvalitet har du oppnådd i rundballene? Svært vanskelig å bedømme uten analyse Analysen gir deg bl.a. oversikt over grovfôrets innhold av; Tørrstoff Energi (FEm, NEl) Protein (råprotein, AAT, PBV) Fordøyelighet Innhold av syrer NH₃-N pH TS-innhold alene er ikke nok for å bedømme hva du har i ballen Eksempel på analysebevis-utdrag

Ta kontakt med din rådgiver eller gå til eurofins sine nettsider for nærmere informasjon om prøveuttak og innsending til analyse www.eurofins.no

Visuell kvalitetsbedømming av grovfôret Farge Bør være lys, gulgrønn Mørk farge er et tegn på varmgang Lukt Bør være nesten luktfri eller svakt syrlig Smørsyregjæring lukter sterkt ubehagelig Konsistens Grasstråene bør holde på bladene Ikke en slimete masse

Mugg i rundballer Mugg er et av de største problemene med rundballer i Norge Mugg trenger luft for å vokse. Derfor er det viktig at du: Sørger for hard pressing av ballen God innpakning (minst 6 lag med plast) Kutting av graset fører til lettere pakking Beskytte mot elg/gnagere/fugl Ensileringsmiddel

Til slutt… Ensileringsmiddel eller ikke ensileringsmiddel…? Bakteriekulturer eller syremidler…? Under normale norske forhold er det sikrest å benytte ensileringsmiddel. Er kroner spart verdt et dårlig grovfôr? Valg av type middel må vurderes ut fra forholdene Syremidler tryggest Bakteriekulturer, kan gi svært bra grovfôr dersom forholdene ligger til rette for det (høg TS % og hygienisk god kvalitet) Fordeler og ulemper med de ulike midlene, dosering, samt presentasjon av ulike midler tas ikke med i dette foredraget

Fuktig gras (under 25 % TS): Gjæringskvalitet en utfordring. Syreholdige ensileringsmidler anbefales Sterkt fortørka gras (over 35 % TS): Hygienisk kvalitet en utfordring. God lufttetting svært viktig, ensileringsmidler mot mugg anbefales Optimale forhold (25-35 % TS): Mindre behov for ensileringsmiddel? Forutsetter god pakking og tilfredsstillende plast

HUSK RIKTIG DOSERING! Uansett hva du velger, husk riktig dosering i forhold til grasmaterialet! Det spiller ingen rolle om du tilsetter middel dersom det er for lite.