Harald Munkvold Høsten 2006

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Til Start” Treningsprogram for unghest
Advertisements

Langkjøring/intervaller
Heidi Ødegaard Gammelsrud
Hanne Bertnes Råheim Spesialist i onkologisk fysioterapi Mars 2014
ENERGIOMSETNINGEN.
Hva skjer i kroppen ved trening?
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
Harald Munkvold Høsten 2006
Kosthold og trening med fokus på syklister
Hva er vitsen med å trene?
Å opprettholde et godt immunforsvar
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Skitrening gjennom sesongen
Fysisk aktivitet og helse
FEILING gir erfaring Ikke la ting være uprøvd fordi du er redd for å feile. Du lærer mest av å gjøre, så gjør mest det.
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Harald Munkvold Høsten 2006
Mestring og forebygging av depresjon
 Det maksimale oksygenopptaket (VO2 max) beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp per minutt under maksimal anstrengelse, oppgitt i liter/min.
Hva er/karakteriserer trening?
På disse sidene finner du litt informasjon om opplegget vårt!
Treningslære En kort oversikt Asgeir Mamen.
Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!!
Egentreningsprosjekt 9 klasse Uke 9, 10, 11 og 12
Utviklingstrapp Drammen slalåmklubb
Mellom- og langdistansedistanse-
Overtrening En ikke planlagt reduksjon i prestasjonsevnen i fravær av sykdom og til tross for normalt eller økt treningsnivå. Skyldes for stor belastning.
Om å kunne holde det gående lenge…..
Kosthold og trening, noen grunprinsipper
Generelle ernæringsanbfalinger
Råd og tips til Team Jæren Styrkeprøven Roy Hegreberg.
Energibalansen.
Gruppe ikke helt ufarlig å konkurrere heller...
Utholdenhet Treningsplanlegging
Testing Testing Den ultimate sykkeltesten - Alp dues under timen! Pantani har rekorden på 28 minutter.
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Forekomst av Diabetes.
Intervallarbeid Naturlig intervalltrening:
Bruk pulsklokke når du trener
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal.
Fysisk aktivitet Bra for helsa!.
Overtrening Av: Patrulje Ekorn
Flere har etterspurt et slags rammeprogram for sesongen, dette er et forslag som sendes ut på høring.   Nå er sesongen i gang. Da må vi kutte litt ned.
Hemmeligheten med styrketrening
13-16 år år Økter for unge utøvere Øktene bør inneholde: Organisering/feedback: Oppvarmingsdel (generell og spesiell) Hurtighet/spenst Utholdenhetsdel.
OVERdrive ™.  OVERdrive bidrar til å gi maksimal utholdenhet under kraftig fysisk aktivitet, øker energiproduksjonen og bedrer restitusjonstiden.
Prestasjonsmat for idrettsungdom
Fysisk aktivitet.
Hva er/karakteriserer trening?
Trenings- og Helselære + Grunntrening Idrettsfysiolog Eivind Andersen
Helsedimensjonene ved å gå Gå for livet, Tønsberg 25. juni 2014 Rune Kippersund, folkehelsesjef i Vestfold fylkeskommune.
Oppsartsmøte Byåsen IL. ALLSIDIG TRENING, HVA ER DET? Finnes ingen regler Treningen i seg selv er lite forutsigbar Må være motiverende og utfordrende.
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen.
Formtopping Hva sier forskning og beste praksis? Av:
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Veiledning Fræna SK Langtur: Langtur bør være over 2 timer, du bør ligge på en puls på % av din makspuls. En rolig/restitusjonstur kan være 
Hvordan beregne maks puls
Kondisjonstrening Uke 5.
Aktiv Livsstil Aktiv/ inaktiv familie Trening på ferie
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
Hvordan selge pulsklokker
Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Treningslærekurs på NIAK
Kondisjonstrening Uke 5.
Kondisjonstrening Uke 5.
Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet
Kondisjonstrening Uke 5.
Barmarksøvelser Start med å jogge eller sykle ca30-50min. Dette er bra slik at vi kan bygge utholdenhet og være god og varm før vi begynner med de ulike.
Utskrift av presentasjonen:

Harald Munkvold Høsten 2006 utholdenhetstrening Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold

Harald Munkvold

Harald Munkvold

Harald Munkvold

Harald Munkvold

Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid Evnen til å motstå tretthet i forbindelse med FA o.a Utholdenhetstrening blir da evnen til å forbedre eller vedlikeholde organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid Utholdenheten kan være viktig både for prestasjonen i en idrett og for mestring av dagligdagse aktiviteter Harald Munkvold

Mål med utholdenhetstreningen 02.04.2017 Mål med utholdenhetstreningen Økt utholdenhet/kondisjonen Redusere tid til tretthet – økt prestasjon Generelt tåle en stor treningsmengde Vedlikeholde eller bedre helsen Forebygge sykdom Redusere sykdomsaktivitet Ruste kroppen til å takle hverdagslige fysiske utfordringer Forebygge skader, opptrening Sosialt, holde kontakt med venner Andre? (dans på kroa) Harald Munkvold

Virkninger av utholdenhetstrening: Maks O2-opptak øker Utnyttingsgraden øker Anaerob terskel øker Slagvolumet på hjertet blir større Hjertets slagkraft øker Hjertets hvilepuls går ned Ventilasjonen blir mer effektiv Trivselen øker Større overskudd Holde vekta Motivasjonen blir bedre Viljen blir sterkere Harald Munkvold

Aerob og anaerob utholdenhet Ut fra den måten kroppen skaffer seg energi til det arbeidet som skal utføres snakker man om Aerob utholdenhet Anaerob utholdenhet Harald Munkvold

Aerob utholdenhet Organismens evne til å arbeide med høy intensitet over lengre tid ved hjelp av aerobe energiprosesser i musklene ”pay as you go” Ingen opphopning (akkumulering) av laktat Treningen har som mål å bedre det aerobe energisystemet Lav og moderat intensitet Spesielt viktig under arbeid som varer mer enn 1 min Harald Munkvold

Anaerob utholdenhet Organismens evne til å arbeide med høy eller svært høy intensitet i forholdsvis kort tid ved hjelp av anaerobe energiprosesser i musklene Rask dannelse av ATP (gjennom glykolysen, dannelse av pyruvat og laktat) Har som mål å bedre det anaerobe energisystemet Høy intensitet Spesielt viktig under arbeid som varer under 1 min Harald Munkvold

Treningsprinsipper Overbelastning Kreves for å få en treningsrespons. Kroppen vil være mer effektiv neste gang den utsettes for samme utfordring Man kan overbelaste et system ved lav intensitet også Frekvens, intensitet, varighet Gjelder for alle grupper Harald Munkvold

Treningsprinsipper forts. Variasjon Periodisering Kontinuitet Spesifisitet Mengde Harald Munkvold

Treningsmetoder. To former for utholdenhetstrening: Kontinuerlig arbeid – Langkjøring, hurtig langkjøring Intervallarbeid – naturlig intervall, fartslek, lang intervall, pyramideintervall og kort intervall Harald Munkvold

Kontinuerlig arbeid Langkjøring: Gjennomføres med lav, svært lav og moderat intensitet Pratetempo Sone 1 (av fem) Jevn intensitet gjennom hele treningen 20 minutter til flere timer Utøveren bør drikke mye undervegs Harald Munkvold

Hurtig langkjøring: Trening med høy intensitet Treningen må oppleves som anstrengende Sone 3/4 (av fem) Treningen bør foregå i flatt terreng 10 minutter – 1 time Harald Munkvold

Intervallarbeid Naturlig intervalltrening: Moderat til høy intensitet Treningen drives i kupert terreng Pulsen er på 160 – 180 slag i minuttet 20 – 90 minutters varighet Harald Munkvold

Langintervall trening: Moderat og høy intensitet Pulsen sone ¾ (av fem) Systematisk veksling mellom arbeid og hvile Arbeidsperiodene er på 2-15 minutter Pausen er halvparten av treningsperiodene 20 - 60 minutters varighet 2-10 arbeidsperioder Løping, ski, sykling, roing og svømming egner seg godt til denne arbeidsformen Harald Munkvold

Kortintervalltrening: Veksling mellom arbeids og hvileperioder Arbeidsperioder : 10-60 sekunder Hvile: 5-20 sekunder 5-40 drag Høy intensitet 170-200 slag i minuttet (sone 5 / 5) Denne treningsformen kan utføres som hinderløype i sal og sirkeltrening Harald Munkvold

Pyramideintervall: Variant av langintervalltrening Harald Munkvold

Forslag til hvordan man kan gjøre intervalltreningen mer motiverende/morsom? Harald Munkvold

Restitusjonsfasen Økt hvilestoffmetabolisme Inntak av vann og næringsstoffer Karbohydrater, proteiner, fett Gjenoppbygging/ombygging av muskelcellen Reparere skaden Adaptasjon Harald Munkvold

Restitusjonsfasen forts. Sørge for lang nok restitusjonstid Laktat Glykogen muskelfiberskade Ikke tren hardt før konkurranse!! Hvil når du hviler Harald Munkvold

Detrening Alle adaptasjonene er reversible! Etter 2 uker er det en betydelig endring! Astronauter Tren derfor litt i ferier! Harald Munkvold

Utrente/inaktive Mål: trene jevnt, øke fysisk form 02.04.2017 Utrente/inaktive Mål: trene jevnt, øke fysisk form En liten økt risiko for hjertestans under aktivitet Begynn rolig Lav intensitet, flere pauser, 1-2 ganger i uken Gradvis økning av mengde, så intensitet Motiverende øvelser Godt skotøy Tren til faste tider i uken Tren sammen med andre Harald Munkvold

Overvektige Mål En kombinasjon av UT og energirestriksjoner anbefales Primært; øke fysisk form Sekundært; gå ned i vekt En kombinasjon er ønskelig En kombinasjon av UT og energirestriksjoner anbefales Lempe på energirestriksjoner etter hvert En økning av dagligdagse aktiviteter anbefales Gå/sykle til jobb, trapper o.a Gradvis tilvenning Uvant UT kan føre til ulike skader Flatt terreng, unngå bratte nedoverbakker Harald Munkvold

Overvektige forts. Store muskelgrupper Svømming, løping, ski, motiverende aktiviteter Maks 3 ganger per uke av minst 20min Tid til restitusjon (48t) Moderat intensitet 60-70% av maks. oksygenopptak Intensiteten kan økes etter hvert Sørg for god oppvarming Evt. lav intensitet av 1 time, kan deles opp Treningspartner Faste dager Harald Munkvold

Treningsplanlegging En bør unngå å lage felles program til gruppen Folk reagerer forskjellig på treningen Lek og moro Inkluder alle, god aktivitet, kreative øvelser Spesifisitet - variasjon Intensitet Pauser Lær dere de viktigste fysiologiske tilpasningene Harald Munkvold

Treningsmengde. Treningsmengde – treningsintensitet * treningstid; Regelmessig trening og gradvis økning av treningsmengde over tid er nødvendig for fremgang Yteevnen øker med treningsbelastningen Først øker man tidsmengden , så øker man intensiteten Folk i 20-35årsalderen tåler mye utholdenhetstrening Harald Munkvold

Oppsummering utholdenhet Viktig med god utholdenhet To ulike energisystemer Kontinuerlig- og intervallarbeid Treningsformen setter store krav til kroppen Fysiologiske adaptasjoner til treningen Forebyggende effekt på flere sykdommer Testing av hjertefrekvens, VO2maks, prestasjon Harald Munkvold

Harald Munkvold