Kapittel 12: Norge - «den nøytrale allierte» BOKMÅL Kapittel 12: Norge - «den nøytrale allierte» Elevene skal kunne   – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Norsk nøytralitet – Norge var nøytralt under første verdenskrig (1914−1918).   – Landet var under sterkt press fra krigsmaktene, som ville sikre seg norske råvarer til militære og sivile formål. – Mange unge norske sjømenn mistet livet i krigshandlinger. – Krigen skapte forsyningsvansker og knapphet i Norge.

Under press fra krigsmaktene - Norge ville stå utenfor stormaktspolitikken, og ikke blandes inn i forholdet mellom «krigsmaktene» i Europa.   - Den norske handelsflåten var den tredje største i verden og tjente inn en tredel av Norges eksportinntekter. - Interessekonflikt: 25 % av eksporten gikk til Storbritannia 32 % av importen kom fra Tyskland - Spioner og agenter kom, folk ble mistenksomme.

«Business as usual» - Handel kunne i prinsippet foregå som før.   - Norsk skipstransport og industri tjente på krigen i begynnelsen. - Men det meste av flåten kom i britisk tjeneste, og britene skaffet seg nærmest vetorett over norsk handelspolitikk. - Britisk krigsøkonomi og kapital trengte langt inn i det norske samfunnet.

Krigen krever liv - Skip som fraktet krigsviktige varer, kontrabande, kunne tas av motparten.   - Som svar på den britiske totalblokaden erklærte Tyskland i februar 1917 uinnskrenket ubåtkrig. - Hele 900 norske skip, og livet til 2000 norske sjøfolk, gikk tapt i krigsforlis. - Krigen skapte knapphet, og motsetningene mellom ulike grupper økte.

Dyrtid, jobbetid og tvangstid - For vanlige folk: «dyrtida»   dyrere mat og bolig - For aksjespekulanter: «jobbetida» bedrifter gikk godt på grunn av dyre varer – aksjer ble attraktive - For bondefamiliene: «tvangstida» bøndene pålagt tvangsdyrking

Offentlig innsats - Forsyningsproblemene krevde sterkere innsats fra det offentlige.   - De offentlige budsjettene økte, og staten måtte ta opp store lån i utlandet for å dekke utgiftene, skaffe forsyninger til landet og betale for dem. Slik økte statsgjelda. - I januar 1918 ble det innført rasjonering av en del matvarer.

Økonomien i krise - Krona løp løpsk.   - Staten trykte flere sedler og fristilte krona fra gullet (pari kurs). - Sterk inflasjon. - Statsgjelda ble den største av alle utfordringer som de norske regjeringene sto overfor i mellomkrigstida.

Frykt for utenverdenen - Spanskesyken tok mange liv.   - Den store krigen hadde ført med seg knapphet, spionasje og tap av liv. - Utrygghet og skepsis i befolkningen.