ENERGIOMSETNINGEN.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energi og næringsstoffene
Advertisements

Langkjøring/intervaller
Heidi Ødegaard Gammelsrud
Hva skjer i kroppen ved trening?
CELLER OG VEV: Fra læreplanen:
Kosthold og trening med fokus på syklister
Å opprettholde et godt immunforsvar
Sone 1 (aerob) % av makspuls, lav intensitet
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Aminosyre Arginin.
Uten mat og drikke.
Ikke gjør det vanskeligere enn det er!!!
Hverdagsrehabilitering
Hestens vedlikeholdsbehov
Generelle ernæringsanbfalinger
Energibalansen.
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Restitusjon og kosthold
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Lars Magnus, Vegard og Eivind
Energi i celler Lars Magnuss, Veggarr og EiWind. Hvilke oppgaver har cellene?  Vekst  Bevegelse  Oppbygning og nedbrytning av stoffer.
Kapittel R Entropi og fri energi.
Fra sukkermolekyl til energi
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
– næringsstoffene omsettes i kroppen Fordøyelsen
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
FORBRENNING.
Intervallarbeid Naturlig intervalltrening:
Fysisk aktivitet Bra for helsa!.
Kostsirkelen.
Celler (Guyton kap 2) Celle: Celle homeostase - egenskaper
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
H00 Oppgave II B 1. i) Glycerofosfolipider inneholder en polargruppe i tillegg til hydrofobe fettsyrer. De kan derfor orientere seg i membranen med polargruppe.
Varme, uorden og spontanitet
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
 Bygd opp på samme måte som planteceller, men med noen forskjeller  Har ikke cellevegg  Har ikke saftrom  Har ikke grønnkorn  Er det andre vesentlige.
Celleånding, energi ATP- adenosintrifosfat (små pakker med energi som cellene bruker) Cellene får energi ved at en fosfatgruppe spaltes av. Energi lagres.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Næringsstoffer i mat VG1
BASIS - CELLER Alle levende organismer er bygd opp av celler
Sammensetning av matvarer
Metall og ikkje-metall
Celler er grunnlaget for alt liv
KARBOHYDRATER.
Kroppens byggesteiner.
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
ATP.
Vitaminer og mineraler
Næringsstoffer i mat VG1 Forslag til for og etterarbeid
Kondisjonstrening Uke 5.
Utskrift av presentasjonen:

ENERGIOMSETNINGEN

Hvor får vi energien vår fra?

Bioenergetikk Hvordan matvarenes energi blir omformet før den kan brukes, og hvordan kroppen bruker energien som er i de ulike matvarene. Energimetabolisme Prosesser som mat gjennomgår for å frigjøre energi.

Energiinnhold i matvarer Matvarenes energiinnhold bestemmes av innholdet av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrat. Kilokalori (kcal) er definert som den mengden varme som er nødvendig for å øke temperaturen på 1 kg vann 1 grad celsius. Karbohydrat 4 kcal/g Fett 9 kcal/g Protein 4 kcal/g Alkohol 7 kcal/g

Hvor mye energi som omsettes avhenger av flere faktorer: Kroppens størrelse Grad av fysisk aktivitet

Reguleringsmekanismer Det er reguleringsmekanismer som tilpasser energiinntak til energiforbruk og gjør at friske voksne holder samme kroppsvekt over tid, mens barn og unge vokser normalt. Sult, appetitt og metthet er slike reguleringsmekanismer

Hvordan fastsette energibehov? Et individs energibehov er det energiinntaket som vil balansere energiforbruket når individet har en kroppsstørrelse og sammensetning og et nivå av fysisk aktivitet som er i overensstemmelse med langvarig god helse; og som vil tillate opprettholdelse av økonomisk nødvendig og sosial ønskelig fysisk aktivitet

Energiforbruk kan deles i følgende komponenter 1. BMR- den basale energiomsetningen 2. Energiomsetning ved fysisk aktivitet 3. Kostens termiske effekt

1. Den basale energiomsetningen BMR (Basal Metabolic Rate) Harris Benedicts formel Den energimengden som omsettes etter 12-18 timers faste, når man er våken, men i fysisk og psykisk hvile og befinner seg i en behagelig romtemperatur (termonøytrale omgivelser). For menn: (13.75 x w) + (5 x h) - (6.76 x a) + 66 For kvinner: (9.56 x w) + (1.85 x h) - (4.68 x a) + 655 (w = weight in kg, h = height in cm, a = age in years)

Oppgave 1 Beregn din BMR vha Harris-Benedicts formel

2. Energiforbruk ved fysisk aktivitet Muskelarbeid er den enkeltfaktor som forårsaker størst variasjon i energiomsetningen, altså som i størst grad bestemmer variasjoner i menneskets totale energiforbruk PAL (Physical Activity Level) 1.2 Lite/ingen fysisk aktivitet, kontorjobb 1.375 Lett aktiv, trening 1-3 x/uke 1.55 Moderat aktiv, trening 3-5 x/uke 1.725 Veldig aktiv, hard trening 6-7 x/uke 1.9 Ekstremt aktiv, hard daglig trening og tung fysisk jobb

Oppgave 2 Bruk 2 minutter til å tenke over hvilken PAL du synes best beskriver ditt aktivitetsnivå. PAL (Physical Activity Level) 1.2 Lite/ingen fysisk aktivitet, kontorjobb 1.375 Lett aktiv, trening 1-3 x/uke 1.55 Moderat aktiv, trening 3-5 x/uke 1.725 Veldig aktiv, hard trening 6-7 x/uke 1.9 Ekstremt aktiv, hard daglig trening og tung fysisk jobb

Oppgave 3 En generell anbefaling om fysisk aktivitet er satt til minimum 30 minutter rask gange daglig. PAL på 1,7 må til for å tilsvare denne anbefalingen. De som trener aktivt kan ha en PAL over 2,0 eller 2,5. For hver ukentlige time med hard fysisk trening (for eksempel løping) øker PAL med 0,05/dag, mens aktivitet med moderat intensitet øker PAL med 0,025/dag.

3. Kostens termiske effekt Økningen i energiomsetningen som man finner etter et måltid kalles matens termiske effekt og den utgjør ca 5 - 10 % av den daglige energiomsetningen. Økningen skyldes først og fremst at opptak av næringsstoffer i tarmen generelt stimulerer stoffskiftet i cellene, men også at fordøyelsesorganenes aktivitet øker.

Hvordan fastsette energibehov? Energibehov = BMR x PAL + MTE

Oppgave 4 Beregn ditt eget energibehov Bruk verdiene fra tidligere oppgaver til å sette inn i formelen.

Still confused? But now on a higher level…

Energiomsetning i cellen Kroppens totale energiomsetning er summen av alle cellenes energiproduksjon! Cellene trenger energi for å opprettholde strukturer, vekst, celledeling, bevegelse og stofftransport Til dette må den kjemiske energien fra de energigivende næringsstoffene kunne omsettes til arbeid

Repetisjon (?) Kjemisk energi er en potensiell energi som holdes i kjemiske bindinger mellom molekylers enkelte atomer. De kjemiske bindingene er resultat av elektriske tiltrekningskrefter mellom de ladete småpartiklene i atomene. Når molekylet gjennomgår en reaksjon som forandrer atomstrukturen frigjøres energi i det en eller flere av de kjemiske bindingene brytes.

Forbrenning av næringsstoffer-ATP Enkelte bindinger er spesielt energirike, som i ATP ATP dannes fra energigivende næringsstoffer, 40 % av den kjemiske energien fra forbrenningen av disse går til dannelse av ATP, resten til varme Energien i ATP- molekylet vil så kunne utnyttes til forskjellige former for arbeid i cellen

Oksidativ fosforylering All produksjon av ATP foregår i mitokondriene i cellen Prosessen kalles oksidativ fosforylering

Oppgave 5 Gå sammen i grupper på 4 personer Regn ut energiinnhold i 1 kg vekttap