Været: temperatur, vind og nedbør Kapittel 5 i Underveis: Geografi

Hvorfor er vær viktig?

Spørsmål Hvorfor varierer temperaturen rundt om på jordoverflaten? Hvordan blir høytrykk, lavtrykk og vind dannet? Hvordan blir nedbør dannet, og hvilke typer nedbør har vi?

Hvorfor varierer temperaturen på jorda? Jorda blir varmet opp av energien den mottar fra sola – altså solenergi. I området rundt ekvator er de varmeste områdene på jorda. Temperaturen varierer mellom kyst og innland.

Kyst og innland Større temperaturforskjeller mellom sommer og vinter i innlandet enn ved kysten. Hvorfor? Fordi landoverflaten blir varmet opp og avkjølt raskere enn havet.

Kyst vs. innland Kystklima Innlandsklima Små temperaturforskjeller mellom årstidene. Svale somrer og mindre vintrer. Hvor i Norge er det slik? Svar: Vestkysten fra Rogaland til Finnmark. Stor temperaturforskjeller mellom årstidene. Varme somrer og kalde vintrer. Hvor i Norge er det slik? Svar: Dalførene i det indre av Østlandet, i Trøndelag og på Finnmarksvidda.

Årstidene Temperaturen varierer også med årstidene. Men hvorfor har vi årstider? Jo, det er fordi jordaksen er stilt på skrå. Når jorda kretser rundt sola, heller jordaksen hele tiden i forhold til jordbanen. Jo nærmere ekvator vi kommer, jo mindre er variasjonene mellom årstidene. I Norge: store variasjoner.

Bilde her fra s. 94

Sommersolverv: 21.-22. juni Vintersolverv: 21.-22. desember

Oppgaver Gjør repetisjonsoppgavene s. 95

Lufttrykk og vind Lufttrykk er vekten av den luftsøylen som er over stedet der lufttrykket blir målt. Normaltrykk er lufttrykk målt ved havnivå. Vi snakker om både høytrykk og lavtrykk.

Lufttrykk forts. Lufttrykket er i stadig forandring fordi lufta kommer i bevegelse ved at den varmes opp eller avkjøles. Med andre ord: Lufta stiger når den varmes opp Her dannes et ”underskudd” av luft – lavtrykk. Lufta synker når den avkjøles Her dannes et ”overskudd” av luft – høytrykk. For å jevne ut trykkforskjellene vil lufta i et område med høyt lufttrykk strømme til et område med lavt lufttrykk. Slik oppstår det vind.

Vind Blåser alltid fra et område med høyere trykk til et område med lavere trykk. Jo større trykkforskjeller, jo kraftigere vind. Noen steder er vinden stabil og blåser i samme retning hele tiden, uansett årstid.

Vind og havstrømmer Oppsummering: vindene forsøker å utjevne temperaturforskjellene på jordoverflaten. Vindsystemene er med på å drive de store havstrømmene som bidrar til dette. Hvilken kjent havstrøm bidrar til klimaet i Norge? Golfstrømmen. http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1204790693.64

Fuktighet og nedbør All nedbør kommer fra vanndampen i lufta. Hvor godt lufta holder på fuktighet varierer med temperaturen. Varm luft holder for eksempel bedre enn kald luft. Når varm luft blir avkjølt, vil vanndampen gå over (kondenseres) til vanndråper eller iskrystaller som igjen danner skyer. Om slike skyer blir presset til værs, blir lufta enda mer avkjølt. Når skyene da ikke lenger klarer å holde på den kondenserte vanndampen, kommer det regn, hagl eller snø.

Vi har tre typer nedbør: Bygenedbør Om sommeren blir lufta ved bakken så oppvarmet at den stiger til værs og avkjøles. Vanndampen danner skyer kalt kumulusskyer. Hvis skyene stiger enda høyere, gir de fra seg regn. Dette er vanlig ved ekvator.

Tre typer nedbør forts. 2. Orografisk nedbør Oros = fjell. Dette oppstår når fuktig luft blir presset til værs av åser eller fjellkjeder. Lufta blir avkjølt, og det begynner å regne. Dette er vanlig ved vestkysten i Norge. Når denne lufta har passert fjellkjeden, synker den ned og blir varmere. Fordi den varme lufta holder bedre på fuktigheten, slutter det å regne. Disse områdene bak fjellkjedene ligger i regnskyggen. Eks. Lesja og Lom. Fønvinder finner vi på Østlandet, og dannes når lufta synker ned på lesiden av fjellkjeden.

Tre typer nedbør forts. 3. Frontnedbør Når kalde og varme luftvinder møtes, regner det ofte i grenseområdet mellom luftmassene (fronten). Den varme lufta blir presset til værs av den kalde lufta, den blir avkjølt og gir fra seg nedbør. Dette er den vanligste formen for nedbør i Norge.