Kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 4 ”Cultural Constraints”

Kulturelle begrensninger  Juridiske begrensninger (som Copyright)  Kritisk masse (når alle må skifte tekologi samtidig).  Sosiale relasjoner  Ny teknologi kan kreve endring i eksisterende maktstrukturer  Kunnskap og erfaring. Ny teknologi kan gjøre gammel kunnskap avleggs.  Konservatisme. Brukerne er ikke villig til å lære noe nytt.  Trussel mot personvern.

Juridiske begrensninger  Ny teknologi kan gi nye muligheter, men dette kan bli hindret av de som eier rettigheter til data  Eksempel:  Nedlastning av musikk. Kan gjøres nesten uten utgifter. Kan åpne for abonnementsordninger som kan gi fri nedlastning  De som eier rettighetene tror de kan tjene mer på å distribuere musikken via tradisjonelle kanaler  Derfor har vi hatt den paradoksale situasjon at piratene har tilbudt de beste tjenestene  Nå er endelig musikkbransjen tvunget til å etablere egne nedlastningstjenester

Rettigheter skaper problemer  Copyright kan skape problemer for de som vil etablere lovlig digitalt salg  Ofte er det for komplisert å innhente tillatelse fra alle rettighetshaverne:  Skuespillere  Filmskaper  Komponister/musikkrettigheter  Dette begrenser mulighetene for å tilby mange gamle filmer digitalt

Kritisk masse  Eier av den første telefonen hadde ingen å ringe  Om vi kopler oss til i dag er det et verdensomspennende nett  e-post og SMS blir mest effektiv når alle vi kommuniserer med benytter dette  MMS har fortsatt problemet at ikke alle har tjenesten  HDTV og ny digitalradio kan få et problem med kritisk masse

Sosiale faktorer  Mister vi noe når:  e-post erstatter telefon  videokonferanser (Skype og lignende) erstatter personlige møter  vi kan jobbe på geografisk atskilte steder med nettkontakt  når B2B løsninger erstatter personlig kontakt

Maktstrukturer  Hva skjer med eksisterende maktstrukturer når vi går fra:  CD til nettmusikk  DVD til nettfilm  TV til nett  ”papiraviser” blir distribuert elektronisk  Når forfatterne produserer bøker selv

Eksempel: Publisering av bøker  Med nye verktøy er det i dag lett å produsere bøker  Forfatteren kan gjøre dette selv  Bøker kan sendes rett til trykkeriet for trykking, eventuelt til en distributør  De kan selges lokalt eller gjennom bokhandlerkjedene (der det før var tusenvis av individuelle bokhandlere er det nå noen få kjeder)  Forlagene faller ut av verdikjeden  Eksempel:

Eksempel: Videoproduksjon  I dag kan vi få godt filmredigeringsutstyr for en billig penge  Alle kan produsere film (snutter)  Distribueres gjennom Youtube og andre kanaler  Indirekte konkurranse med de profesjonelle (kundene får mindre tid til film og TV)

Eksempel: Blogger  Mange blogger skrives av amatører  Noen har likevel større leserkrets på nett enn hva mange aviser har på sine nettsider  Vil dette fenomenet vare?  Paradoks: En blogg kan være en god trening for en kommende journalist, men på grunn av bloggene blir det få jobber for journalister.

Konservatisme  Ikke alle er villig til å bruke ny teknologi:  Ikke villig til å forsøke noe nytt  Manglende motivasjon  Liten personlig gevinst  Fornøyd med dagens løsninger  Manglende kompetanse  Manglende utstyr

Eksempel  Er du over 50 hadde du sannsynligvis en ungdom uten datamaskiner  Da kan det være vanskelig å ta i bruk PC, avanserte mobiltelefoner, MP3 spillere etc. (personavhengig)  Men dette gjelder ikke de som er født fra 1980 og utover.  Selv om utstyret skifter kan mange av brukserfaringene tas med til neste utstyrsgenerasjon

Komplisert i bruk  Mye nytt utstyr kan være komplisert i bruk, men vi har kalt dette mer en teknisk enn kulturell begrensning – siden det ofte er snakk om å lage et mer brukervennlig grensesnitt.

Personvern  Datamaskiner i nett øker risikoen:  Hacking, data kan bli sett og endret av uvedkommende  Virus, data og maskiner kan bli utilgjengelige eller ødelagte  Facebook, private data blir tilgjengelig  Overvåkning  Data (epost, transaksjoner, …)  Video  Posisjon (de vet hvor du er)  Vi lagrer mye data om enkeltpersoner – kan bli misbrukt av:  Forsikringsselskap  Arbeidsgiver  Myndigheter  Andre

Datatilsynet  Har forsøkt å bremse utviklingen (arkivering av personopplysninger, videovervåkning, posisjonsdata fra GPS,…)  Vanskelig vei å gå, dels er fordelene for store dels er teknologien for lett tilgjengelig  Kanskje bedre å slå ned på misbruk av data enn for selve lagringen?  Kanskje bedre å finne gode tekniske løsninger enn å forsøke å stoppe utviklingen?

Eksempel: Videovervåkning  Utstyret er billig, lett å montere og bruke. Datatilsynet har forsøkt å stoppe men uten resultat.  Organisasjoner av alle slag overvåker ute- og inneområder: dører, porter, parkeringsplasser, ganger, transportmidler…  Fordelen er at en hindrer hærverk, vold og tyveri der kameraene står.  Ulempen er at dette kan være et brudd på personvernet, f.eks. at styret i borettslaget morer seg med videosnutten der Hansen kommer full hjem.  Om vi derimot krever at all video skal gå inn på en lukket maskin som bare politiet kan åpne har vi fordelene uten ulempene.

Personvern i praksis  Kanskje mer advarsler enn reelle farer  Visstnok er det mange data tilgjengelig, men vi kan hindre misbruk med lover og regler  Fortsatt er det langt større fare for å bli frastjålet lommebok enn at noen stjeler din ID  Noen er redd for å være på Facebook, men det er sannsynligere farligere å ha postkasse.  Nye teknikker kan begrense mulighetene for tyveri av sensitive data (bank id, bedre kort, redusert bruk av minibank, bedre kommunikasjon, sikkerhetssystemer…)

Men – vi må passe på  Facebook hadde en funksjon i 2008 der opplysninger om dine kjøp på nett ble sendt dine venner: ”Kai har nå kjøpt en ny Phillips TV…”  Den ble tatt bort fort  Spotify har en kopling til Facebook der de legger ut melding om hvilken musikk du lytter til  kanskje greit, men hva med de filmene du ser på, de nettsidene du surfer på, hva du leser i nettavisene?

Utviklingen framover  Noen velger å slutte å bruke sosiale medier pga personvern (kanskje når gammelkjæresten vil ha kontakt)  Men en mer alvorlig trussel kan være at når disse tjenestene øker (chat, e-post, Web bruk, YouTube, sosiale medier) så øker også den tiden en bruker på dette, samtidig som gevinsten kan bli redusert