Rettslig bevisteori 2 Anders Løvlie

Historisk om rettslig faktafastsettelse Formål: Kunnskap om ulike bevisteoretiske epoker og forholdet mellom epokene

Ulike bevissystemer Formell bevisteori Legal bevisteori Fri bevisbedømmelse

Holmgang

Formell bevisteori Prestasjonsbasert faktafastsettelse «Sagen og Beviset forelagdes dem i en Skikkelse som sjelden levnede Rum for anden Bedømmelse end af Formernes Iagttagen». Aubert (1864).

Formell bevisteori - (Holmgang) Gudsbeviset Meded Vitnebeviset Legale indisier

Formell bevisteori Gudsbevis Jernbyrd – holde en jernstang eller gå over glødende jern Kjedeltag – løfte noe opp fra en gryte med kokende vann - Subsidiære bevis

Formell bevisteori Meded Forespørsel om skyld Nektelse Den enkelte er nærmest til å ha kunnskap om egne handlinger. Ingen hederlig mann «for nogen Pris vil besige Løgn». Aubert (1864) Nektelse Krav om meded som garanti for at vedkommende var hederlig - Varierte i hvilket omfang meded krevdes

Formell bevisteori Vitnebeviset Notoritet for ulike forhold avledet av straffbare handlinger - for eksempel skadeomfang Strenge krav til vitner særskilt status ført rett etter at gjerningen øyenvitner antall

Formell bevisteori Legale indisier Frifinnelsesbevis Begrunne søksmål for eksempel det å melde fra om drap begått i nødverge Begrunne søksmål - for eksempel om noen på dødsleiet har oppgitt sin drapsmann

Legal bevisteori Loven fastsetter betingelsene Friere enn det formelle hvilke bevis er tillat og hvordan skal de bedømmes Friere enn det formelle - kombinasjon av et formelt og et fritt bevissystem. Strandberg (2012) s. 67 og 72.

Legal bevisteori Tilstrekkelige og utilstrekkelige bevis - Tilståelse: «Hvis nogen for Dom og Ret vedgaar det, som hand sigtis og beskyldis for, da maa hand det ej siden fragaa.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 15 Cap, punkt 1. - Vitner: «Vidne er ej mindre end to Personer, over eens stemmende, og udi een Ting.» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 1. «Findis der nogen Tid Vidne imod Vidne, og udi een Sag, da skal Dommeren grandgiveligen granske og forfare alle de Vidnisbyrd paa baade Sider, og dømme efter dem, som retvise kunde kiendis…» Chr. Vs Norske Lov, Første Bog, 13 Cap, punkt 12.

Rasjonalitet (1) i formell og legal bevisteori Datidens forutsetninger I – sterk gudstro kan antas å ha virket preventivt ”Om jeg svær falskelig, da straffe mig Gud Fader, Gud Søn og Gud den Hellig Aand, at Guds den himmelske Faders Skabelse, der hand skabte mig og alle Mennisker efter sit Billede, dertil med al hans faderlig Godhed, Naade og Barmhiertighed komme mig ikke til Gavn, men at jeg som en motvillig haardnakket Overtræder og Synder bliver straffet ævindelig udi Helvede.” Chr. V Norske Lov ForklaringpaaVidners Eed,og Formaning til dem for Retten, efter som mælt er i den første Bogs trettende Capitels ottende artikkel.

Rasjonalitet (2) i formell og legal bevisteori Datidens forutsetninger II – vern mot vilkårlig faktafastsettelse «Den menneskelige Ufuldkommenhed, der har forstyrret de kilder, hvoraf Dommeren lettest øser sin Viden, og fremkaldt Fare for en vilkaarlig eller lidet skjønsom Brug av dem…». Aubert (1864) s. 1.

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder Enkelte saksområder «Skjøn over Factum» + Langbein – generelt for mindre alvorlige forhold ( mer om det senere) 2) Bruk av voldgift og forlik «Disse avgjørelser vidner ofte om utpreget sans for gjennem en fri bedømmelse av de foreliggende omstendigheter å bilegge en strid mellem to parter. De gir et sterkt inntrykk av menneskene og hva det frie skjønn har betydd overfor formene og de formelle bevisregler.» Seip (1934) s. 64

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 3) Bruk av reelle hensyn eller rimelighet 4) Bruk av sakkyndige: ”Spørgsmaalet er altsaa, hvorvidt det af Mælken i Brysterne, der blev paavist I Aar efter Samlejet, og af Hudbristningerne paa Underlivet, om hvilke Fødseshjælperskene og de andre retskafne Kvinder, til hvem Undersøgelsen af Underlivet blev betroet, aflægger Vidnesbyrd, kan bevises tydeligt, at denne Kvinde har født et levende og fuldbaarent Foster og dræpt det, saaledes at dette Bevis maa være vægtigere, end Kvindens Benægtelse, og fordømme hende, som ikke har tilstaaet, saaledes som de 14. Mænd, som bleve beskikket som Dommere i denne Sag, mente. Men det holder jeg paa, at man uden Omsvøb maa benægte. (kursivert i original)» Tryde (1939)

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 5) Unntak under fra legale krav under trolldomprosessene 6) Ærbarhet og sannhet 7) Jurysystem i andre jurisdiksjoner 8) Myket opp på 1700- tallet. «Man har i Lovgivningen om Processer almindeligen fastsat Regler, hvorefter et Beviis skal føres, hvilket i Grunden ikke er andet, end Bestemmelser for, hvilke Formodninger (Præsumtiones juris et de jura) der skal antages for juridiske Visheder. — Men at disse Beviisregler kun er en Nødhjælp, hvor Overbeviisningen efter grundige Undersøgelser ingen anden Bestemmelsesgrund har, vil være indlysende.» Holstein-Holsteinsborg, forslag til Grunnlov

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder 1800- tallet juridisk teori at reglene om bevis er under oppmykning Straffeprosessloven 1887 – Juryloven

Fri bevisbedømmelse i formelle og legale perioder Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s. 3-60 - Merk: testen handler om legale bevisregler i Europa.

Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s.3-60 John H. Langbein, Yale Law School

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s.3-60 Påstand 1: Legale bevisregler var knyttet opp mot særskilte straffesanksjoner, og ikke i bruk i mindre alvorlige saker. - dødsstraff - fysisk avstraffelse – fjerning av kroppsdeler.  

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s.3-60 Bruk av tortur i bevisrettslig sammenheng – middel for å få tilståelser som i sin tur var tilstrekkelig som bevis. Bruk av tortur var kun tillatt når man hadde halvt bevis: Halvt bevis i form av et vitne eller omstendigheter som ga skjellig grunn til mistanke. Unntak for gravide, på søndager … Det var ikke tilståelse som sådan skulle fremskaffes, men en tilståelse som støttes av øvrige bevis.

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s. 3-6

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s.3-60 Ordningen må forstås i lys av at den tok over for gudsdommer - menneskene nå satt i guds sted, men uten de rettstatsteorier eller ”The rule of law” som i våre dager begrunner domstolenes maktutøvelse. Legale bevisteorier sikret at dommerne ikke fikk personlig ansvar. De fulgte bare regler som sikrer riktige avgjørelser – to vitner er som ti. Tilståelser er sikre. (samtidig kommer et moralsk krav om ”proof beoynd reasonable doubt” i England hvor de de benytter jury) Utmerket system – foruten i vanskelige saker

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s. 3-60 Utmerket system – foruten i vanskelige saker. Domstolenes behov for legitimitet: Noe måtte gjøres for å sikre riktige avgjørelser når kravene til bevis ikke lot seg oppfylle. Løsningen ble å bygge på halvt bevis. Ikke for å domfelle. Men for å fremskaffe fullt bevis: ”The crux of the relationship between torture and the Roman- canon system of statutory proofs was this: there could be torture without the Roman-canon system, but the reverse was not true. The two- eyewitness rule left the Roman-canon system dependent upon the use of torture.”

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s. 3-6 Langbeins hovedpoeng: Den tradisjonelle forklaringen på at tortur forsvant som følge av opplysningstiden og bevissthet om det urimelige i å benytte tortur er ikke holdbar. 1) Fordi kritikken av bruken alltid hadde vært der. 2) Fordi det legale bevissystemet ikke ville fungere uten tortur. Alternativ teori: Bruken av tortur forsvant som følge av fremveksten av prinsippet om fri bevisvurdering. I realiteten mistet de legale bevisreglene sin posisjon på 1600- tallet.

Særlig om: Langbein, John H: Torture and The Law of Proof, s. 3-6 Fremveksten av fri bevisbedømmelse var knyttet til sanksjonssystemet – endringer i dette muliggjorde fri bevisbedømmelse av bevis. Bruk av andre straffesanksjoner når man ikke hadde fullt bevis. For eksempel 1) hvis man hadde tilstrekkelig bevis til å benytte tortur, men siktede ikke hadde tilstått, eller 2) bevis men ikke tilstrekkelige for bruk av tortur. = Man ble da ikke funnet skyldig og straffet for forbrytelsen, men for mistanken – mistankestraff. Tradisjonelt forstått som bruk av straff på usikkert grunnlag og av den grunn kritisert. Alternativ forklaring (Langbein): Ikke egentlig mistankestraff: Bruk av straff i situasjoner når domstolen var overbevist om skyld, men de legale kravene til bevis ikke var oppfylt. Da forsvant også bruken av tortur. Det var ikke lenger nødvendig middel for å kunne straffedømme.