JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet diskrimineringslov Professor Hans Petter Graver

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Mandatet •Utvalget oppnevnt 1. juni 2007 •Skal utrede: –Samlet lov mot diskriminering –Ratifikasjon av TP 12 til EMK –Grunnlovsbestemmelse om diskrimineringsvern •Innstilling leveres 19. juni 2009

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Dagens situasjon •Likestillingsloven •Lov om etnisk diskriminering •Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven •Arbeidsmiljøloven •Boliglovene

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Overgripende utgangspunkter •En generell tilnærming til diskriminering –Ikke særskilt regulering for hver gruppe –Vern på alle samfunnsområder •Harmonisering av begreper og systematikk •Ikke svekke dagens vern •Bygge på eksisterende håndhevingsapparat •Oppfylle internasjonale forpliktelser

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Hva kan man oppnå med lov? •Holdningsendringer •Atferdsnormalisering •Avviksbehandling •Ressursallokering •Individbeskyttelse

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Sentrale temaer •Helhetlig lov •Diskrimineringsgrunnlag •Unntak fra diskrimineringsforbudet •Aktivitetsplikten •Ratifisering av TP 12 •Grunnlovsfesting

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Helhetlig lov •For: –Harmonisering – like regler. Mange av lovene har i dag samme eller lignende regler. Men noen – og ikke nødvendigvis velbegrunnede - forskjeller. –Samlet gjennomgang av diskrimineringsvern som virkemiddel for likestilling og likebehandling. –Bedre håndtering av multippel diskriminering. –Tilsynet er allerede samlet i Ombudet og Nemnda. –Internasjonal trend å samle. Tilsvarende arbeid blant annet i Sverige, Finland og EU •Mot: –Forskjeller i underliggende problemstillinger: det er forskjell på likestilling, minoritetsvern og særlig tilrettelegging –Tilgjengelighet: forskjellige grupper rammes av forskjellige diskrimineringsgrunnlag – det er lettere å finne frem i ”egen” lov –Fare for svakere fokus på enkelte grupper/grunnlag og dermed svekket reelt vern for noen? Premiss: Ikke svekke allerede lovfestet vern. –den internasjonale reguleringen er spredt på forskjellige instrumenter

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Grunnlovsbestemmelse om diskriminering Ingen mennesker må utsettes for diskriminering fra statens myndigheter på grunn av kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, livssyn, politisk syn, alder eller andre lignende forhold ved person •eller Det påligger statens myndigheter å sikre at ingen mennesker utsettes for diskriminering. Nærmere bestemmelser fastsettes ved lov

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Felles •Diskrimineringsvernet får grunnlovs rang på linje med bl.a. ytringsfriheten og religionsfriheten •Staten må gjennom alle organer (Stortinget, regjeringen, forvaltning) arbeide for å motvirke diskriminering

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Dissens •Et flertall mener at domstolene må få adgang til å sette til side lovgivning som virker diskriminerende •Et mindretall mener at bestemmelsen bør utformes som et direktiv til myndighetene på samme måte som retten til arbeid, miljø og grunnlovsbestemmelsen om menneskerettigheter

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO En felles lov: •Generelt diskrimineringsforbud med oppregnede diskrimineringsgrunnlag: –kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn eller alder •Forbudet gjelder på alle samfunnsområder (arbeid, utdanning, bolig, offentlige ytelser, markedet etc. dvs. alt unntatt familieliv og strengt personlige forhold) •Dette er en vesentlig styrking av vernet for homofile som utvides til alle områder •Utvidelsen gjelder ikke alder

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Unntak fra diskrimineringsforbudet •Saklighetsunntaket –Saklig formål, nødvendighet, forholdsmessighet –Strengere krav i arbeidslivet ”nødvendig for utøvelsen av yrket eller arbeidet” •Egne unntak for visse forhold? –Trossamfunn (NOU 2008:1) –Private forhold –Forsikring –Aldersdiskriminering (EFs rammedirektiv art. 6)

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Arbeidsgiveres aktivitetsplikt •Arbeidsgiver får aktivitetsplikt i forhold til alle de oppregnede diskrimineringsgrunnlagene •Dette er en vesentlig styring av vernet for grupper utsatt for etnisk diskriminering og for personer med funksjonsnedsettelse •Systemet forenkles i forhold til det nåværende gjennom tilknytning til eksisterende systemer for HMS og håndheves av Arbeidstilsynet •Den særlige rapporteringsplikten oppheves

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Et flertall foreslår et visst vern for ”lignende vesentlige forhold” Eksempelvis: –alder utenfor arbeidslivet –omsorg for nærstående –helse –kjønnsoverskridende atferd –sterk overvekt –rusmisbruk –utseende •Aktivitetsplikt, omvendt bevisbyrde og oppreisningsansvar gjelder ikke

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Sanksjoner og håndhevelse •Oppreisnings- og erstatningsansvar, for arbeidsgivere på objektivt grunnlag § 29 •Dissens om nemnda kompetanse

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Flertallet fraråder ratifikasjon av tilleggsprotokoll 12 til EMK •Det er uklart hva rekkevidden av den er •Koblet til bindende domsmyndighet gir dette forpliktelser det er vanskelig å overskue •Materielt sett er det internasjonale vernet allerede godt nok •Juridiske personer vil få et generelt diskrimineringsvern

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Mindretallet mener at •EMK selv gir ikke et tilstrekkelig vern •Tillleggsprotokollen innebærer ikke utvidet vern i forhold til FN-konvensjonen •Ratifikasjon gir prosessuelle fordeler til ofre for diskriminering •Usannsynlig at det vil utvikle seg et generelt saklighetskrav •Juridiske personer er allerede vernet etter EMK

FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO Modernisert diskrimineringsvern – fra likhet for loven til retten til å være annerledes? •Spenningen mellom individ og identitet •Spenningen mellom frihet og toleranse •Spenningen mellom relativisme og proporsjonalitet