JUS201 Dag 7 24.10.12.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

JUS201 Dag
JUS201 Dag
JUS201 Dag Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program • Gjennomgang av praktiske oppgaver •nr 1 og 2 • Prosessuell kompetanse -Forvaltningslovens.
JUS201 Dag
Kurs i forvaltningsrett
Advokat Øyvind Renslo, KS
JUS201 Dag
JUS201 Dag
JUS201 Dag
JUS201 Dag
Prosessuell Materiell Personell
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
Rettsstat, rettssikkerhet og forholdet til personvern
Manuduksjoner i forvaltningsrett
Viktige lover og regler
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
JUS201 Dag Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Regler om forskrifter Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse.
JUS201 Dag Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 4 og 6 Feil i skjønnsutøvelsen Regler om forskrifter.
JUS201 Dag
JUS201 Dag Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Praktisk oppgave 7 Prosessuell kompetanse -Klageregler -Omgjøring uavhengig av klage.
JUS201 Dag
JUS201 Dag
OFFENTLIG KOMPETANSE/MYNDIG-HETSUTØVELSE
JUS201 Dag
JUS100 Dag
JUS201 Dag Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 6 Materiell kompetanse: -Kompetanse til å sette vilkår.
JUS201 Dag Steinar Taubøll - JUS201 UMB Dagens program Om forskrifter Offentlige organers innbyrdes kamp om skjønnsutøvelsen Eksempler fra.
JUS201 Dag
Offentlighet.
Tema for dagens forelesning
Studieadministrativ dag
Offentlighet og partsinnsyn
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
JUR5620 Personvern - forelesning Prosessuelle personvernrettigheter; datakvalitet som prosessuell rettighet; Datatilsynets.
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Generelt om offentlig forvaltning og retten Dag Wiese Schartum.
JUS201 Dag Opprinnelig lagt på nett som dag 4,
JUS201 Dag
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Elektronisk forvaltning og jus Dag Wiese Schartum, AFIN.
3 Marius Stub.
Klage og omgjøring rettssikkerhet (innrettelseshensyn) styring.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Manuduksjoner i forvaltningsrett
FORVALTNINGSRETT.
Norges brannskole 6. juni 2007 Forvaltningsloven og offentlighetsloven. Advokat Åsunn Lyngedal.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Prosessuell kompetanse ( jfr. lærebokas kap 1.6, 4 og 5) - Forvaltningslovens vedtaksbegrep - Begrunnelse av vedtak - Klagereglene i forvaltningsloven.
Materiell kompetanse (jfr. læreboka kap 3 og 6) - Forvaltningsrettslige grunnprinsipper - Legalitetsprinsippet - Domstolskontroll med forvaltningen. -
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
Arbeidsgivers styringsrett Grunnopplæring del 2. Historie Industriell revolusjon og salg av arbeidskraft Arbeidstakerne samlet seg om krav mot arbeidsgiver.
Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
3 Marius Stub.
Kurs i forvaltningsrett
Generelt om offentlig forvaltning og retten
Generelt om den offentlige forvaltningen og retten
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Advokat Hilde Økland Lone KLUGE Advokatfirma DA
Valget mellom lov og andre virkemidler
Rettssikkerhet i digital forvaltning - og litt om forholdet til personvern Dag Wiese Schartum.
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
Elektronisk forvaltning og jus
Materiell kompetanse (jfr
3 Marius Stub.
Professor Kirsten Sandberg
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

JUS201 Dag 7 24.10.12

Dagens program Gjennomgang av praktisk oppgave 6 Materiell kompetanse: Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Avtaler om myndighetsutøvelse. Prosessuell kompetanse: Om forskrifter

Praktisk oppgave 6

Kompetanse til å sette vilkår i vedtak

Kompetanse til å sette vilkår i vedtak Vilkår og vilkår Vilkår i lover og forskrifter = betingelser for å bruke regelen Vilkår i en kontrakt = de rettigheter og plikter som er avtalt Vilkår i et vedtak = plikter som pålegges sammen med et positivt vedtak Forvaltningen kan i et begunstigende vedtak sette vilkår som medfører plikter Hva med legalitetsprinsippet? Hvilke plikter kan man bli pålagt? Når åpner lovene for å sette vilkår?

Når kan det settes vilkår? Loven må tolkes Noen regler gir ikke rom for ekstra vilkår Lovbundet kompetanse Eks: alderspensjon Noen regler overlater detaljene til forvaltningen Skjønnsmessig kompetanse Kombinasjonen av tillatelse og vilkår er et effektivt styringsverktøy Noen regler bestemmer at det kan settes vilkår – og om hva Noen regler er tause om adgangen til å sette vilkår Eks: Forurensningsloven av 13. mars nr. 6 1981 § 11 Eks: Jordloven av 12. mai nr. 23 1995 § 12,3

Grensene for hva slags vilkår som kan settes Vilkårskompetansen er en ”glipp” i legalitetsprinsippet Vilkårene kan oppleves inngripende – ville isolert sett krevd lovhjemmel Pliktene pålegges sammen med en begunstigelse – pakken må sees under ett Helhetsvurdering Vilkårene må ha saklig sammenheng med begunstigelsen Lovens formål har stor betydning Vilkårene ikke være uforholdsmessig tyngende i forhold til det forvaltningen oppnår Vilkårene må ikke være urimelig inngripende for privat part

Kan vilkårene endres etter vedtaket? Vilkårene må pålegges i vedtaket Nye og endrede vilkår er omgjøring Omgjøring trenger egen hjemmel Hovedregler i fvl § 35 Omgjøringshjemmelen kan finnes i det første vedtaket eller loven vedtaket ble truffet etter, jf fvl § 35, 5 Eks: Forurensingsloven § 18 Noen ganger er ”nye” vilkår bare en presisering av de opprinnelige vilkårene Ikke omgjøring Eks: Rt. 1961 s. 297 (Glacier blue-dommen)

Avtaler om myndighetsutøvelse

Løfter, avtaler og myndighetsutøvelse Utsagn som etablerer en ensidig forpliktelse for den som lover Avtale To eller flere parter binder seg til et sett av forpliktelser og rettigheter. Plikt for en part er rettighet for den annen Myndighetsutøvelse Bruk av det offentliges ”høyhetsrett” til å forandre andres rettssituasjon Kan myndighetsutøvelsen bindes av løfter og avtaler?

Bør forvaltningsmyndighet kunne forhåndsbindes? Muligheter innenfor skjønnskompetanse Ikke mulig ved lovbundet kompetanse Hensyn mot: Forvaltningen skal ta vare på mange samfunnsinteresser – avtaler er mindre demokratisk Betenkelig å binde framtidige beslutninger – politisk og økonomisk situasjon kan endre seg i mellomtiden Forvaltningsrettens regler om saksbehandling passer ikke ved en forhandlingssituasjon Hensyn for: Enkelt og fleksibelt Kan være en svært effektiv styringsmåte på noen områder

Hvilke motytelser kan forvaltningen kreve? Nært beslektet med å knytte tyngende vilkår til en tillatelse Samme hensyn, men annen vekt når avtalen er frivillig Men myndighetene har et ”monopolprodukt” og kan presse hardt Reglene om myndighetsmisbruk gir en grense Motytelsene må ha saklig sammenheng med hovedytelsen Motytelsene må ikke være grovt urimelige Det må ikke gjøres usaklig forskjell på private parter i samme posisjon. Eks: Tjøme-dommen (RG 1969 s. 325) Kommunen krevde å få kjøpe en strandeiendom til uvanlig lav pris i bytte med en byggetillatelse til et motell – Retten mente dette var misbruk av myndighet selv om hovedformålet var å sikre friluftsinteresser

Grensene for forhåndsbinding Ulovfestede regler Rettspraksis er ikke entydig – større muligheter nå enn tidligere Vanskeligere ved brede skjønn Lang binding verre enn kort Mer betenkelig å binde seg til å ikke utøve myndighet enn å binde seg til en bestemt utøvelse Enklere hvis det er stor sammenheng mellom de samfunnshensyn som ofres og de som tilgodeses Domstolene har ofte tolket bort forhåndsbindingen Eskemyrdommen (Rt. 1975 s. 620) Kommunen solgte tomter for ”fri villabebyggelse” og tillot senere toetasjes rekkehus i samme boligfelt. Tomtekjøperne kunne ikke kreve erstatning – Det var ingen avtale

Forskrifter

Forvaltningslovens regler om forskrifter Lovens kap. VII Gjelder myndighetsvedtak som er bestemmende for en ubestemt krets av private personer Gjelder ikke instrukser og reglementer internt i forvaltningen Sentrale forskrifter - gjelder hele landet Lokale forskrifter - begrenset område

Varebetegnelse: Fløteis/gräddglass Nettoinnhold: 73 g (125 ml) Ingredienser: Melk/mjölk, fløte/grädde 19%, kjeks/kex 15% (bl.a. hvetemel, vegetabilsk fett, emulgator (soyalecitin), salt), sjokoladeovertrekk/vekaoovertræk/kakaoöverdrag 12,5% (bl.a. kakao), sukker/socker, hasselnøttkrokan 2,5%, glukosesirup/stärkelsesirap, myse-/valle-/vasslepulver, vegetabilsk emulgator (mono- og diglyserider av fettsyrer), stabilisatorer (guarkjernemel/guargummi, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan), aroma (bl.a. etylvanillin, vanillin). Næringsinnhold/Näringsvärde/Nutritional information per 100 g Energi/Energy 1300 kJ 310 kcal Protein 3,5 g Karbohydrat/Kulhydrat/ Kolhydrater/Carbohydrate 35 g Fett/Fedt/Fat 17 g

Forvaltningslovens regler om forskrifter Gjelder turbuss Rt. 1998 s.73 Skiltet er en forskrift Kan tolkes av retten Kan være ugyldig

Høring av forskrifter Fvl. § 37: Høring Hvorfor gjennomføre høringer? Hvem bør forhåndsvarsles?

Høring av forskrifter Hvorfor gjennomføre høringer? Demokratisering av beslutningsprosessene Bedre koordinering mellom ulike forvaltningsorganer Høringsinstansene kan bidra til bedre opplysning av saken Hvem bør forhåndsvarsles? De som antas å bli berørt av forskriftene De som har spesiell kunnskap om det aktuelle livsområdet Prinsipielt mulig å forelegge saken for enkeltpersoner – ikke vanlig

Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 38: Kunngjøringsform Hjemmelskjeden helt fra de folkevalgte må beskrives. Lover Forskriftshjemler Delegasjoner Kunngjøres i Norsk Lovtidend / Lovdata Annen kunngjøring i unntakstilfeller

Kunngjøring av forskrifter Fvl. § 39 hovedregel: En forskrift kan ikke brukes på handlinger som har skjedd før kunngjøring Beslektet med Grl. § 97 – lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft Fvl. § 39 er strengere Større krav til informasjon Ingen kraft fra vedtak til kunngjøring