Måling av fysisk aktivitet Validitet og reliabilitet ved selvrapportert fysisk aktivitet med spesiell referanse til CoNor-spørsmål brukt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 – 1995-97) Ref.: Kurtze N, Gundersen KT, Holmen, J. Selvrapportert fysisk aktivitet i norske befolkningsundersøkelser – et metodeproblem. Norwegian Journal of Epidemiology 2003; 13 (1): 163-170. Ref.: Rangul, V. Validitet og reliabilitet på selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk av spørreskjema brukt i HUNT 2. En pilotstudie med referanse til spørsmål videreutviklet fra HUNT 1. Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2003. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Agenda Presentasjonen er todelt: 1. Generelle betraktninger v/Kjell Terje 2. En valideringsstudie v/Vegar Bakgrunn Begrep og dimensjoner knyttet til fysisk aktivitet (FA) Selvrapportert fysisk aktivitet (SFA) ved bruk av spørreskjema – et metodeproblem Hvordan måle fysisk aktivitet? Objektiv målemetode Subjektiv målemetode Mål og problemstillinger for valideringsstudien Metode Resultater Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Bakgrunn SFA ved bruk av spørreskjema – et metode problem Eneste praktiske gjennomførbare instrument for å registrere fysisk aktivitet i populasjonsundersøkelser Ingen ”gullstandard” for å måle selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk av spørreskjema Et nasjonalt og internasjonalt metode problem. Problemene er spesielt knyttet til: Bruk av begrep Bruk av dimensjoner som undersøkelser bruker for å fange opp den fysiske aktiviteten Regelmessig bruk av kroppen gjennom fysisk aktivitet inngår som en viktig komponent i den måten vi lever på. Fysisk aktivitet fremmer og bevarer helsen. Det er dokumentert at fysisk inaktivitet øker risikoen for en rekke livstilsykdommer og er en betydelig helserisiko Det foreligger omfattende historisk materiale som tyder på at det fysiske aktivitetsnivået til våre foreldre og besteforeldre var høyere enn i dag (SEF[1], 2001). Dette kan sees på bakgrunn av at arbeidsdagen var lang, arbeide var mindre stillesittende enn i dag og kommunikasjonsmidlene var dårligere. Men det har vist seg vanskelig å underbygge disse påstandene, da det råder en betydelig mangel på data som muliggjør sammenligning av den fysiske aktiviteten fra de eldre tider og i dag (Ogden, 1995). Dessuten er datakvaliteten lite tilfredsstillende (SEF, 2001). [1] Statens råd for Ernæring og Fysisk aktivitet Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Dose – respons kurve for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse For å bli definert inn i gruppen ”moderat” fysisk aktivitet, er det tilstrekkelig å tilbakelegge 30 minutter rask gange på de fleste, helst alle dager. Aktiviteten utøves samlet eller den kan deles opp i mindre økter på minst 8-10 minutters varighet (SEF, 2000 og Andersen & Strømme, 2001). Som en ser av figur 2.1 så øker helseutbyttet med økende aktivitetsnivå, men forholdet er ikke lineært. Dette betyr at personer som har høyt fysisk aktivitetsnivå vil oppnå betydelig mindre effekt på helseutbyttet ved å øke aktiviteten en gitt mengde (Haskell, 1994). Personer som derimot har et lavt aktivitetsnivå har mye å hente ved å øke aktivitetsnivået med en tilsvarende mengde. Den største gevinsten oppnås blant dem som er i dårligst fysisk form. Dose – respons forholdet mellom fysisk aktivitet og helsegevinst fremstår som et kontinuum som ikke synes å ha noen nedre grense (ibid.). Det kan dermed hevdes at all aktivitet er bedre enn ingen. Sett i et helseperspektiv er det derfor viktig at selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk av spørreskjema er et reliabelt og valid mål på de som beveger seg lite og er i dårlig fysisk form. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Begrep og dimensjoner knyttet til fysisk aktivitet Det utvidede idrettsbegrepet: ”Med idrett forstås fysisk aktivitet av ikke-yrkesmessig karakter hvor utøverens egen innsats er avgjørende for resultatet” (NIF, 1970 i Fasting, 1983:32) Fysisk aktivitet: ” all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå” (Bouchard et al., 1994:77) Trening: ”fysisk aktivitet i fritiden som gjentas regelmessig over tid, med målsetting om å forbedre fysisk og/eller psykisk form, helse eller prestasjon” Mosjon: ”en form for fysisk aktivitet i fritiden, som vanligvis utøves jevnlig over en bestemt tidsperiode, med formål å bedre fysisk form og helse” (Bouchard et al., 1994:12) Dimensjoner Regelmessighet Hyppighet Intensitet Varighet Et vanlig problem som vi har er hva vi legger i begrepet fysisk aktivitet og trening. Betegnelsen fysisk aktivitet er et overordnet begrep. I dette inngår bla. mange andre termer som knyttes til fysisk aktivitet som for eksempel arbeid, idrett, mosjon, trening, friluftsliv osv.. Fysisk aktivitet: Under denne brede benevnelsen kommer all fysisk aktivitet på fritiden, mosjon, trening og arbeid som fører til økt daglig energiforbruk utover hvilenivået. I henhold til dette er personer som beveger seg lite, sitter og ligger mye og ikke gjennomfører fysisk aktivitet kategorisert som fysisk inaktive Mosjon: Mosjonsbegrepet blir ofte brukt i undersøkelser om fysisk aktivitet og helse. Ofte brukes bare begrepet mosjon, noen ganger i samme kategori som fysisk aktivitet eller i stedet for fysisk aktivitet. Men mosjon er ikke det samme begrepet som fysisk aktivitet, fordi fysisk aktivitet gjerne omfatter både mosjon og trening. Trening (NIF): Definert på denne måten omtales ofte begrepet som det utvidete idrettsbegrepet. Da termen fysisk aktivitet ble tatt i bruk, og ikke idrett, var det en antagelse om at det utvidete idrettsbegrepet ikke var slått igjennom hos folk flest. Videre fikk termen fysisk aktivitet, en operasjonalisering av hvilke aktiviteter som inngår i begrepet, og termen fikk et omfattende begrepsinnhold Når det gjelder de fire dimensjonene regelmessighet, hyppighet, intensitet og varighet, vil regelmessighet være med på å fange opp sesongvariasjoner i forhold til sommerhalvåret (barmark) og vinterhalvåret (snø og is). HUNT 2 tar høyde for sesongvariasjoner ved å ta ett gjennomsnitt det siste året. Hyppighet angår hvor mange ganger, hvor ofte man i løpet av en tidsperiode er fysisk aktive. Intensitet skal fange opp belastningen, hvor hard den fysiske aktiviteten er. Den kan måles som absolutt intensitet, energiforbruk per tidesenhet, eller som relativ intensitet, andel av maksimal kapasitet (SEF, 2001). Den fjerde dimensjonen er varighet. Den angår hvor lang tid aktiviteten pågår. Dette er dimensjoner som undersøkelser bruker for å fange opp den fysiske aktiviteten. Et problem er at ulike undersøkelser fanger opp dimensjonene forskjellig. HUNT 2 bruker ett spørsmål for å fange opp alle dimensjonene, mens HUNT 1 bruker tre spørsmål for å fange opp dimensjonene. Dette kompliserer en mulig sammenligning av fysisk aktivitetsnivå i HUNT 2 og HUNT 1. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Helseundersøkelser - CONOR Cohort of Norway CONOR er et nettverk av norske helseundersøkelser og et samarbeide mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og de regionale helseundersøkelsene ved de fire universitetene i Norge CONOR er etablert for å oppnå en tilstrekkelig stor samling av biologisk materiale og standardiserte helse- og eksponeringsdata fra norske kvinner og menn Data fra CONOR skal danne grunnlag for forskning om sykdomsårsaker og gi opplysninger om helseforhold i den norske befolkningen CONOR skal inneholde standardiserte helse- og eksponeringsdata og biologisk materiale fra ca. 200 000 voksne personer. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

CONOR (forts.) http://www.fhi.no/tema/conor/ Følgende helseundersøkelser inngår: Tromsø IV og V ble gjennomført i perioden 1994-95 og 2001 og består av omtrent 27 000 kvinner og menn fra 25 år og oppover Nord-Trøndelag (HUNT 2) ble gjennomført i perioden 1995-97 og består av omtrent 65 000 kvinner og menn fra 20 års alder og oppover. Hordaland (HUSK) ble gjennomført i perioden 1997-99 og består av omtrent 26 000 i alder 40 til 49 år og 72 til 75 år. Oslo (HUBRO) ble gjennomført i perioden 2000-01, og består av omtrent 22 000 personer i aldersgruppene 30, 40, 45, 59-60 og 75-76 år. Oppland og Hedmark (OPPHED) ble gjennomført i 2000-01, og består av omtrent 12 000 personer i aldersgruppene 30, 40, 45, 60 og 75 år. Troms og Finnmark (TROFINN) ble gjennomført i 2002, og består av omtrent 9 000 personer. Personer i aldersgruppene 30, 40, 45, 60 og 75 år ble invitert i tillegg til tidligere deltakere av helseundersøkelser. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Oversikt over fem ulike undersøkelser som benyttet SFA Navn Årstall Spørsmål om mosjon/fysisk aktivitet HUNT 1 (Folkehelsa SHUS,INAF Og INAF) 1984-86 Med mosjon mener vi at du for eksempel går tur, går på ski, svømmer eller driver trening/idrett. (Hyppighet) Hvor ofte driver du mosjon? (Ta et gjennomsnitt) aldri Sjeldnere enn en gang i uka En gang i uka 2-3 ganger i uka Omtrent hver dag (Intensitet) Dersom du driver slik mosjon så ofte som en eller flere ganger i uka: Hvor hardt mosjonerer du? Tar det rolig uten å bli andpusten eller svett Tar det så hardt at jeg blir andpusten og svett Tar meg nesten helt ut (Varighet) Hvor lenge holder du på hver gang? Mindre enn 15 minutter 16-30 minutter 30 minutter – 1 time Mer enn 1 time HUNT 2 (Folkehelsa, SHUS, NTNU, N-Tr. Fylkeskommune) 1995-97 Hvordan har din fysiske aktivitet i fritida vært det siste året? Tenk deg et ukentlig gjennomsnitt for året. Arbeidsvei regnes som fritid Timer pr. uke Lett aktivitet (ikke Ingen Under 1 1-2 3 og mer svett og andpusten) Hard fysisk aktivitet 1 2 3 4 (svett og andpusten) Osloundersøkelsen 1972-73 (N=18000): Bevegelse og kroppslig anstrengelse i Deres fritid (gjennomsnitt for sommer og vinter). 40-åringsundersøkelsene 1981-94 (N=7000): Tromsøundersøkelsen 1973-1995 (N=ca. 82000, 4 undersøkelser) Fylkesundersøkelsene i Finnmark 1974-1975 (N= 14340) ” i Sogn og Fjordane (N=17145) ” i Oppland 1975-1976 (N=14966) ” i Østfold 1976-1983 (N=ca. 57000, 2 undersøkelser) Helseundersøkelsen i Aust-Agder 1985-1988 (N=ca. 17000, 2 undersøkelser) HUBRO 1986-1989 (N=ca.6500, 2 undersøkelser) Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Helse-undersøkelsen (SSB) 1985 1995 Driver du vanligvis noen form for mosjon eller trening, for eksempel jogger, går lengre turer/skiturer, driver gymnastikk, sykler, svømmer, spiller fotball, tennis og lignende. Ja Nei Hvor ofte mosjonerer eller trener du vanligvis? 1-2 dager pr. uke 3-4 dager pr. uke 5-7 dager pr. uke Hvordan er din fysiske aktivitet i fritiden? Arbeidsvei regnes som fritid. Oppgi omtrent hvor mange timer pr. uke du er fysisk aktiv. Sett et antall timer som kan gjelde for en vanlig uke det siste året. (Sett kryss i hver av de to rekkene) Lett aktivitet(ikke svett/andpusten) Hard aktivitet(svett/andpusten) Ikke aktiv Ikke aktiv Under 1 time pr. uke Under 1 time pr. uke 1-2 timer pr. uke 1-2 timer pr. uke 3 timer eller mer 3 timer eller mer Levekårs-undersøkelsen 1998 Hvordan var din fysiske aktivitet i fritiden en vanlig uke siste 12 måneder? Regn arbeidsreisen som fritid. Omtrent hvor mange timer i uka utførte du lettere fysisk aktivitet, dvs. uten å bli svett eller andpusten? Ikke aktiv Under 1 time pr. uke 1-2 timer pr. uke 3 timer eller mer. Pr uke Og omtrent hvor mange timer i uka utførte du hard fysisk aktivitet, slik at du ble svett eller andpusten? Mosjonerer eller trener du av og til? I tilfelle hvor mange dager i uka Mosjonerer eller trener du vanligvis? Aldri Sjeldnere enn en gang i uka Mer enn en gang i uka SPESIFISER EVT. ANTALLET DAGER I UKA…… Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Objektive målemetoder for FA Direkte kalorimetri Prinsipp: Energiforbruk = varmeproduksjon (varmetap) Indirekte kalorimetri Prinsipp: Oksygen (O2) forbruket og karbondioksid (CO2) produksjonen er relatert til intensiteten av et arbeid. Eks. ”åpent kretsløp design” , direkte målt VO2max. Dobbeltmerket vann (DLW) Bevegelsessensorer Pedometer Akselerometer Innebygd skritteller i sko Elektroniske bevegelsessensorer Hjertefrekvens Logg/dagbok Direkte kalorimetri: ved bruk av avansert varmesensitivt måleutstyr bestemme kroppens varmeavgift. Metoden er kostbar og tidkrevende, og krever store ressurser. Samtidig har metoden lang responstid og krever at forsøkspersonene må oppholde seg relativt lang tid i et uvanlig miljø. Indirekte kalorimetri: Direkte måling av det maksimale O2- opptaket er en akseptert og viktig metode for å bestemme den fysiske formen (Ingjer, 1991). Den er sett på som en ”gull standard” når vi snakker om å måle den fysiske kapasiteten til mennesker. DLW: Metoden går ut på at først tar forsøkspersonene en prøve av kroppsvannet for å bestemme naturlig konsentrasjon av isotopene i kroppen. Deretter drikkes vann med en kjent mengde 2H og 18O, hvor isotopene etter noen timer distribueres/fordeles i likevekt med kroppsvæsken. Hydrogenisotopet vil gradvis forlate kroppen som vann (2H2O) via urin, svette eller usynlig vanndamp, og det merkede oksygenet (18O) forsvinner fra kroppen som vann (H218O) eller som karbondioksid (C18O2). Ved prøvetaking av urin, spytt eller blod finner man ut forskjeller i forvinningshastigheten på de to isotopene og dermed kalkulere CO2 produksjonen og O2 opptak. En fordel med metoden er at forsøkspersonene kan bevege seg fritt i sitt naturlige miljø med en minimal observasjonseffekt, og daglig fysisk aktivitet hindres ikke av metoden. På grunn av dette blir DLW-metoden betraktet som ”gullstandard” for feltmetoder, og kan benyttes som referanse metode for andre feltmetoder. Hjertefrekvens: Registrering av hjertefrekvens (HF) bygger på at HF øker ved fysisk aktivitet og et det er en lineær sammenheng mellom HF og VO2max ved en rekke aerobe intensiteter. Ved å beregne denne sammenhengen vil hjertefrekvensen kunne gi et estimat av VO2max og dermed energiforbruket. Et problem med HF metoden er knyttet til det ikke-lineære forholdet mellom HF og VO2 ved lavt aktivitets nivå. Et av hovedproblemene er at den lave hjertefrekvensen ved normale aktiviteter kan influeres av ulike forstyrrende variabler eksempelvis stress, uten samtidig økning i O2 opptaket. Logg/dagbok: Ved logg/dagbok registrering noteres den fysiske aktiviteten etter hvert som den foregår, enten av forsøkspersonen selv eller en observatør. Nøyaktigheten av estimering av den fysiske aktiviteten vil avhenge av hvor detaljert notatene er. Registreringene inkluderer vanligvis generelle og spesifikke beskrivelser av aktivitetene som intensitet, varighet og opplevd anstrengelse. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Subjektive målemetoder for FA Relevante metoder: Spørreskjema Observasjon Borgs skala Intervju Spørreskjema Det finnes mange ulike standardiserte spørreskjema for registrering av fysisk aktivitet (tabell 2.1:7) og dermed energiomsetningen. Spørreskjema er den mest benyttede målemetoden i epidemiologisk forskning. Forsøkspersonene besvarer enten spørsmålene skriftlig selv, eller de kan innhentes ved ulike intervju teknikker. Fordelen med å bruke spørreskjema er at man kan undersøke store grupper. Det er enkelt, billig og krever lite teknisk utstyr. Det gir også et estimat på den fysiske aktiviteten over en mye lengre periode enn hva andre metoder kan. Men spørreskjema har en del klare begrensninger. Retrospektiv rapportering stiller krav til hukommelse og vilje til å memorere. Ved gjengivelse av aktivitet vil nøyaktigheten reduseres jo lengre tilbake i tid en går (Kriska & Caspersen, 1997). Observasjon Ved observasjon registreres respondentens aktivitet av en eller flere observatører. Ulike data som adferd, type aktivitet, hyppighet og varighet registreres. For å få forståelige data må observasjon og registrering systematiseres. Vanligvis benyttes forhåndspreparerte skjemaer. Metoden passer ved måling av fysisk aktivitet blant barn. Metoden er imidlertid tidkrevende og kostbar. Samtidig er det en metode som påvirker adferden hos respondenten. Borgs skala For å kunne si noe om den subjektive opplevelsen av anstrengelse ved en bestemt aktivitet er det utviklet et enkelt tallsystem, kalt Borg skala der tall mellom 6 og 20 skal angi ulike anstrengelsesgrader (Borg, 1982; SEF, 2000:13; Andersen & strømme, 2001). Denne skalaen (Borg RPE = Ratings og Percived Exertion) er den mest brukte i forbindelse med testing og opptrening. Skalaen er kjønns- og aldersuavhengig. Den subjektive opplevelsen av anstrengelse er imidlertid avhengig av personens fysiske Intervju Utfylling av spørreskjema kan gjøres ved intervju eller i kombinasjon. Det finnes spørreskjema som er basert på bruk i intervju. I en intervju situasjon kan det være større sjanse for at respondenten svarer slik han/hun tror er forventet, enn ut fra det aktivitetsnivået de gjerne skulle hatt (Warnecke et al., 1987). Intervju er ikke anvendelig i store grupper og heller ikke i valideringssammenheng. Blant annet fordi nærhet til enhetene blir mye tettere en eksempelvis post enquête og undersøkelse situasjonen blir forskjellig. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

SFA ved bruk av CoNor-spørsmålene – validitet og reliabilitet Formålet med studien var: å se om spørreskjemaet brukt i helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2 – 1995-97) var et reliabelt og valid mål for selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk av: fire objektive og en subjektiv målemetode jevnført med: et videreutviklet spørreskjema brukt i HUNT 1 1984-86 (”utviklet HUNT 1”). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Problemstillinger 1) Hvordan er stabiliteten på svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet brukt i HUNT 2? Underproblemstilling: Hvordan er stabiliteten på svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet utviklet fra HUNT 1? 2) Hvordan er sammenhengen mellom svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet brukt i HUNT 2 og VO2max? Hvordan er sammenhengen mellom svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet utviklet fra HUNT 1 og VO2max? 3) Hvordan er sammenhengen mellom svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet brukt i HUNT 2 og registrert tid med hjertefrekvens innenfor det valgte intensitets område? Hvordan er sammenhengen mellom svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet utviklet fra HUNT 1 registrert tid med hjertefrekvens innenfor det valgte intensitets område? Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Problemstillinger forts…. 4) Hvordan er sammenhengen mellom svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet brukt i HUNT 2 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive? Underproblemstilling: Hvordan er sammenhengen mellom svar avgitt på spørsmål om fysisk aktivitet utviklet fra HUNT 1 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive? 5) Hvilken betydning har alder og Body Mass Index (BMI) for svar avgitt i spørreskjema? Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Utvalg 31 friske menn i alderen 20-36 år fra Levanger og Verdal kommune Målemetoder som ble benyttet: Målt VO2max Registrert tid med hjertefrekvens innenfor et valgt intensitets område Pedometer Ført logg Borgs skala På grunnlag av dette ble statistisk styrke for utvalget beregnet ut ifra antall menn i populasjonen. Her ble det gjort styrkeberegninger gjennom en tosidig korrelasjonsanalyse, der det forutsatte en styrke på 80 %. Med R = 0.5 og P = ,05 (tosidig), viste styrkeberegningen at det var nødvendig med et utvalg på 29 personer. 31 menn deltok i studien. Disse ble rekruttert fra Levanger og Verdal kommuner. De var i arbeid eller studerte. Alle i studien var friske menn i alderen 20 - 36 år (gjennomsnitt 27 år) og en BMI på 20,6 – 33,4 (gjennomsnitt 25,6). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Relativ intensitet (%) Klassifisering av intensitet på SFAa Klassifisering av intensitet basert på tre metoder Relativ intensitet (%)   Klassifisering av intensitet på SFAa HRmax VO2max RPE Utviklet HUNT 1 HUNT 2 < 35% < 30% < 9 35-59% 30-49% 10-11 Lett aktivitet 60-79% 50-74% 12-13 Hard fysisk aktivitet 80-89% 75-84% 14-16 ≥ 90% ≥ 85% >16 Tar seg nesten helt ut a SFA = selvrapportert fysisk aktivitet Ved å sammenholde verdiene i de tre kolonnene (HRmax, VO2max og RPE), var det mulig å klassifisere selvrapportert fysisk aktivitet opp mot relativ intensitet. Basert på registret hjertefrekvens kunne en anslå den relative intensiteten til hver respondent. Lett aktivitet utgjorde summen av alle minutter der hjertefrekvensen var mellom 35- 59 % HRmax. Hard fysisk aktivitet tilsvarte aktivitet der hjertefrekvensen var > 60 % HRmax (Tabell 4.1). Dette er registrert tid med hjertefrekvens innenfor det valgte intensitets område. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Avvik og Scotts pi i det faktiske samsvaret på svar avgitt to ganger på spørsmålene som er brukt i studien SPØRSMÅL NR. Antall kategorier AVVIK SCOTTS PI 1 2 N %1 1 (Lett FA) 4 18 62,1 9 93,1 100 0,39 2 (Hard FA) 17 58,6 11 96,6 0,29 3 (Hyppighet) 5 21 72,4 7 96,5 0,62 4 (Intensitet) 3 26 89,7 0,89 5 (Varighet) 24 82,8 0,79 Tabellen viser at spørsmål 1 og 2 (HUNT 2) har lavt samsvar (Scotts pi = 0,39 og 0,29). Spørsmål 3-5 (utviklet HUNT 1) har større samsvar (Scotts pi = 0,62, 0,89 og 0,79) enn spørsmål 1 og 2. Spørsmål 3 har fem svar kategorier og på et avvik på 96,5 % (kumulativ prosent). Spørsmål 2 har fire svar kategorier med 96,6 % på ett avvik ved svar avgitt to ganger. 1 = Kumulativ % Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk av svar avgitt på spørsmål brukt i HUNT 2 og utviklet HUNT.,” Total” FA sett i forhold til VO2max (lineær regresjon) Variabel B SE Beta t p HUNT 2 1,10 1,16 ,19 ,95 ,35 utviklet HUNT 1 4,01 ,85 ,67 4,74 ,000 N = 27 (HUNT 2) N = 29 (utviklet HUNT 1) Tabellen viser at det er signifikant sammenheng mellom svar avgitt på selvrapportert FA i utviklet HUNT 1 spørsmålene og VO2max (Beta = ,68, p < 000). Det er ingen signifikant sammenheng mellom svar avgitt i spørsmål brukt i HUNT 2 og VO2max (Beta = ,19, p = ,35). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk avsvar avgitt på spørsmål brukt i HUNT 2 og utviklet HUNT 1, lett og hard FA sett i forhold til målt VO2max (lineær regresjon) Variabel B SE Beta t p Lett FA HUNT 2 -1,71 2,31 -,14 -,74 ,46 Hard FA HUNT 2 3,33 1,40 ,42 ,03 Lett FA utviklet HUNT 1 4,21 1,22 ,55 3,40 ,002 Hard FA utviklet HUNT 1 4,01 ,85 ,67 4,74 ,000 N = 29 Tabellen viser at det er en større sammenheng mellom VO2max og svar avgitt på hard FA enn lett FA både i HUNT 2 og Utviklet HUNT 1. Svarene om lett FA i HUNT 2, er ikke signifikant og negativt korrelert (Beta = -,14, p = ,46). Det kan se ut som at jo høyere VO2max, jo mindre lett FA i HUNT 2. I utviklet HUNT 2 er spørsmålet om lett FA signifikant og viser god sammenheng (Beta = ,55, p = ,002). Svarene om hard FA er signifikant i begge spørreskjema, men spørsmålet i Utviklet HUNT 1 (Beta = ,67, p < ,000) korrelerer bedre enn HUNT 2 spørsmålet (Beta = ,42, p = ,03). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Svar avgitt på selvrapportert fysisk aktivitet ved bruk av spørsmål om lett FA i HUNT 2 sett i forhold til målt VO2max (lineær regresjon, blokkvis) Blokk Variabel B SE Beta t p I Lett FA -1,71 2,31 -,14 -,74 ,46 II -1,74 2,36 ,47 Alder -7,23 -,03 -,16 ,88 III -2,74 1,83 -,23 -1,50 ,15 -,25 ,36 -,10 -,68 ,51 BMI -1,76 ,41 -,66 -4,35 ,000 N = 29 Blokk 1 (tabell 5.4) viser at sammenhengen mellom svar på lett FA i HUNT 2 og VO2max ikke er signifikant (Beta = -,14, p = ,46). I blokk 2 kontrolleres det for alder, men ingen vesentlig forandring skjer. Når det kontrolleres for alder og BMI i blokk 3 ser det ut som at BMI sammen med alder har noe å si for sammenhengen mellom lett FA HUNT 2 og VO2max (Beta = -,23, p = ,15). BMI i seg selv er signifikant og negativt korrelert (Beta = -,50, p = ,002). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Sammenhengen mellom svar avgitt på lett FA i HUNT 2 og VO2max og blant fysisk aktive og inaktive (Lineær regresjon) Variabel B SE Beta t p Fysisk aktive 1,52 ,02 ,03 ,07 ,95 Fysisk inaktive -2,40 ,01 -,05 -,22 ,83 N = 10 (fysisk aktive) N = 19 (fysisk inaktive) Tabellen viser ingen signifikant sammenheng mellom svar avgitt på lett FA i HUNT 1 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive Fysisk aktive = BMI < 25 og VO2max > 45,1 Fysisk innaktive = BMI > 25,1 og VO2max < 45 Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Sammenhengen mellom svar avgitt på lett FA i utviklet HUNT 1 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive (Lineær regresjon) Variabel B SE Beta t p Fysisk aktive 5,64 ,02 ,67 2,56 ,03 Fysisk inaktive 3,50 ,47 2,19 ,04 N = 10 (fysisk aktive) N = 19 (fysisk inaktive) Tabellen viser en signifikant sammenheng mellom svar avgitt på spørsmål om lett FA i utviklet HUNT 1 og VO2max blant de fysisk aktive og inaktive (Beta = ,67, p = ,03 og Beta = ,47, p = ,04). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Sammenhengen mellom svar avgitt på hard FA i HUNT 2 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive (Lineær regresjon) Variabel B SE Beta t p Fysisk aktive 4,69 ,03 ,50 1,63 ,14 fysisk inaktive 3,60 ,02 ,49 2,19 ,05 N = 10 (fysisk aktive) N = 19 (fysisk inaktive) Tabell 5.9 viser en signifikant sammenheng mellom svar avgitt på hard FA i HUNT 2 og VO2max blant de fysisk inaktive (Beta = ,49, p = ,05). Det er ingen signifikant sammenheng mellom svar avgitt på hard FA i HUNT og VO2max blant de fysisk aktive. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Sammenhengen mellom svar avgitt på hard FA i utviklet HUNT 1 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive (Lineær regresjon) Variabel B SE Beta t p Fysisk aktive 7,32 ,03 ,63 2,29 ,05 Fysisk inaktive 5,74 ,02 3,33 ,004 N = 10 (fysisk aktive) N = 19 (fysisk inaktive) Tabell 5.11 viser en signifikant sammenheng mellom svar avgitt på spørsmål om hard FA i utviklet HUNT 1 og VO2max blant fysisk aktive og inaktive (Beta = ,63, p = ,05 og Beta = ,63, p = ,004). Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Individuelt samsvar og avvik mellom målt VO2max, BMI og svar avgitt på lett FA i HUNT 2 Det er stort sprik mellom svar avgitt om lett FA brukt i HUNT 2 og VO2max (figur 5.1). Figur 5.1 viser tilnærmet samsvar på respondent ID nr. 7 og 10, mens respondent ID nr. 22 og 111 representerer førsøkspersonene med et stort avvik mellom svar avgitt på spørsmål om lett FA brukt i HUNT 2 og VO2max. Respondent ID nr.16 viser at høy BMI (31,6) har betydning for oksygenopptaket ved å ha lav VO2max. Respondent ID nr.19 viser at lav BMI (22,3) kan resultere i høy VO2max. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Individuelt samsvar og avvik mellom målt VO2max, BMI og svar avgitt på lett FA i utviklet HUNT 1 Det er bra samsvar mellom svar avgitt på spørsmål om lett FA utviklet fra HUNT 1 og VO2max (figur 5.2). Figur 5.2 viser tilnærmet samsvar på respondent ID nr. 7 og 13, mens respondent ID nr. 24 og 44 representerer førsøkspersonene med et stort avvik mellom VO2max og svar avgitt på spørsmål om lett FA i utviklet HUNT 1. Respondent ID nr.16 viser at høy BMI (31,6) har betydning for oksygenopptaket ved å ha lav VO2max. Respondent ID nr.19 viser at lav BMI (22,3) kan resultere i høy VO2max. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen

Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen Anbefalinger Samme begrepsbruk Flere spørsmål Presis spørsmålsformulering Ekskludere arbeid Inkludere/ekskludere arbeidsvei Inkludere sesongvariasjoner Lik bruk av kategorier For å kunne vurdere spørsmålenes videre anvendelse er det behov for flere studier med et representativt og randomisert utvalg for i større grad kunne trekke konklusjoner om reliabiliteten og validiteten. Studien vil komme med noen anbefalinger som kan bidra til å gjøre måleinstrumentet bedre. Samme begrepsbruk I videre arbeid med utvikling av spørreskjema for selvrapportert FA er det viktig å bruke begreper som oppfattes og forstås likt blant befolkningen. På grunnlag av erfaringer fra denne studien synes det også viktig at begrep operasjonaliseres i spørreskjemaet slik at respondentene bevisstgjøres hva som ligger i begrepene slik at de ikke oppfattes tvetydig. Flere spørsmål På grunnlag av resultatene i denne studien kan det se ut som om at ett spørsmål for hver dimensjon vil være å anbefale fremfor å blande flere dimensjoner inn i et og samme spørsmål om FA. Presis spørsmålsformulering Det må det gå klart fram om arbeidsvei inngår i spørsmålsformuleringen. Spørsmål må ikke oppfattes tvetydig. Ut fra denne studien anbefales bruk av samme spørsmål mellom ulike studier der arbeidsvei inngår i fritidsbegrepet. Sesongvariasjoner I et land som Norge er det sannsynlig at nivået av FA påvirkes av sesongavhengige klimaforhold. Det er derfor viktig å avdekke om avgitt svar om FA i spørreskjema påvirkes av tiden på året svarene blir avgitt. Det er derfor viktig å ta hensyn til sesongvariasjoner i spørsmålsformuleringen. Det anbefales spørsmål som fanger opp aktiviteter på snø og is (ski og skøyter) og barmark (løping). Lik bruk av kategorier For å få valide og reliable data bør antall svarkategorier og hvilken verdi som benyttes være lik og presis. Metodeseminar Kristiansand 17.11.03 Rangul/Gundersen