Elektronisk løgndetektor

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nyttig energi og fantastisk elektronikk
Advertisements

Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
Induksjon.
Elektrisitet Elektrisiteten finnes i naturen Ingen form eller farge
Forelesning nr.1 INF 1411 Elektroniske systemer
NERVER OG HUD.
Telefonrøret plugges via kabel til telefonens venstre side. Strømkabelen monteres / dyttes forsiktig på plass - den andre enden skal videre til strømkontakt.
PowerPoint nr 2 Av Karina Schjølberg
ELEKTRISITET KAPITTEL 11.
KOMPETANSEMÅL OG LÆRINGSMÅL ELEKTRISITET OG STRØMKRETSER
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 1 til INF
Likestrøm Ems – elektromotorisk spenning (s.15) Kjemisk (batteri)
Fysikk og teknologi - Elektrisitet
Magnetfelt.
Strøm / Resistans / EMS.
Strømkrets.
Kulebane Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane uten å falle ut. Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, men kun overføres.
Magnetisme og elektrisitet – nære slektninger
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Prestasjonsutvikling
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
rπ og gm kalles småsignalparametere
Transistorer – en alternativ presentasjon
Naturfag /8 Elektrisitet (og magnetisme)
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Transistorforsterkere - oppsummering
Elektronisk løgndetektor
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
ELEKTRISITETELEKTRISITET KAPITTEL 11. ELEKTRISITET.
RGBH - lykt - Byggebeskrivelse Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Velkommen til MG Rover Norge Serviceskolen. MG Rover Norge Serviceskolen Kurs innhold Hva er elektrisk strøm Magnetisme Vekselstrøm og likestrøm Blyakkumulatoren.
Bygg en kulerullebane - - om Stillingsenergi og Kinetisk energi En praktisk mekanisk øvelse som introduksjon til elektrisitetslæra av Nils Kristian Rossing.
Lyd Luft som flytter seg. Læringsmål for emnet: Hva er lyd? Hvordan blir lyd til? Hva skjer når lydbølger når øret vårt? Hva er et stemmebånd? Hva er.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
Transistorer – en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap Temapunkter for de 3 neste ukene Beskrive struktur og virkningsmekanismer i bipolare.
1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
Bruk av simulatorer i undervisningen Introduksjon og enkel bruk av Yenka av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektrisitet. Hva er elektrisitet? Det er ikke lett å forklare hva elektrisitet er.  Vi ser den ikke fordi at den er usynlig  Vi lukter den ikke og.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Elektrisitet.
Elektrisk krets og ledning
6. Elektriske kretser Mål:
Hvordan virker en bryter?
Koble en elektrisk krets
Økt 3 Lyspæra.
Økt 4 Strøm og motstand.
Koble videre og planlegg modellrom
Forklare kva elektrisk straum, spenning og resistans er, og kjenne måleiningane for dei Beskrive eigenskapane til viktige måleinstrument og komponentar.
Kondensator - Capacitor
LIKNINGER MED EN OG TO UKJENTE.
Elektrisitet og magnetisme
P = U ∙ I I Forsan så vi hvordan man produserer energi ved hjelp av vann. Nå skal dere lage deres eget lille kraftverk. OPPGAVE: Dere skal få så mye effekt.
Naturfag.
FET (Field Effect Transistor)
Elektrisitet — og spenning i hverdagen
Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter
Vannrakett med fallskjerm
Obs. Denne presentasjonen er ikke ment å vises til barna
Elektronisk løgndetektor
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Eine og Andri på viktig oppdrag
Utskrift av presentasjonen:

Elektronisk løgndetektor

Strøm Symbol: I Måles i: Ampere (A) Sammenligning: Vannstrøm som flyter i et rør eller elv. Størrelsen på strømmen måles i hvor mye som passerer et tverrsnitt i løpet av en gitt tid, og ikke farten den har eller hvor hardt den presser seg frem.

Spenning Symbol U Måles i Volt (V) Sammenligning Vanntrykk i rør. Desto større trykk, desto mer vann kan presses forbi en hindring. Spenningen kan derfor påvirke strømmen, men det går an å ha stor spenning uten at det går strøm, og liten spenning men likevel stor strøm. På bildet er det stort trykk, men ikke så mye vann som spruter. I Amazonas er det lite trykk, men store mengder vann som flyter. Trykket påvirker strømmen, men det er en faktor til som virker inn, og det er motstanden strømmen møter. I Amazonas er motstanden liten, derfor kan en slak helning likevel flytte store mengder vann.

Motstanden U R I Symbol: R Måles i: Ohm Ω Ringene: Fargekoden forteller hvor mange Ohm den har. Sammenligning: Vannkran som bremser vannstrømmen i røret. Ohms lov U = R I (huskeregel: gURI) U R I Trekanten forstås slik at U aldri vil være under noen brøkstrek. Enten er den på linje med resten, eller så vil den være oppå brøkstreken. R og I vil enten være på linje med hverandre på ene siden av likhetstegnet, eller så vil en av dem befinne seg under brøkstreken mens den andre er alene på andre siden av likhetstegnet.

Oppdrag for motstanden Jeg trenger at det går maks 0,5 A i en ledning og vil koble til et bilbatteri på 12 V. Hvor stor motstand må jeg måle i kretsen for at det skal være trygt å koble til batteriet?

Dioden Symbol: D Figur: Egenskap: Slipper strømmen kun en vei gjennom Sammenligning: Sykkelventil Dioden slipper strømmen kun en vei gjennom. Det betyr at den må monteres inn riktig vei i kretsen. Det lengste beinet må gå mot plusspolen. Det går ingen strøm før spenningen overstiger en gitt grense. Økes spenningen enda mer, vil det rase strøm nesten uten ytterligere motstand. Lysdioder trenger derfor en motstand sammen med seg for at de ikke skal bli ødelagte. Symbolet for dioden er en pil som peker veien strømmen går gjennom den, det vil si at den peker fra pluss mot minus. Vi har både signaldioder som ikke sender ut lys og dioder som sender ut lys (LED) Signaldiodene bremser strømmen med 0,7V uavhengig av hvor mye strøm du lar passere gjennom den, mens lysdiodene bremser strømmen med 2 – 3V uavhengig av hvor mye strøm som går gjennom.

Regneoppgave Lysdiodene på bildet slipper ikke strøm igjennom før det er 2V spenning. Lyset er sterkt nok med 20 mA gjennom dioden. Vi bruker 3V. Hvor stor motstand må vi bruke?

Regneoppgave Siden det ikke skjer noe de første to voltene, trenger vi bare å se på den siste volten. Vi bruker Ohms lov og snur den rundt så vi finner R

Kondensatoren Symbol: C Figur: Egenskap: Lager forsinkelse eller tar bort støy Sammenligning: ballong på rør, oppladbare batteri Den skjematiske tegningen minner om batteriets, og det er fordi den har mange av de samme egenskapene som et batteri har. En støtvis vannstrøm tilføres røret. Ballongen tar opp vann og skviser ut vann slik at vannstrømmen ut av røret blir jevn. Kondensatoren gjør det samme med strømmen.

Transistoren Symbol: T Figur Egenskap Bryter/Forsterker Sammenligning Lysbryter/forsterker c b e C - Mot pluss E - Mot minus B - mot styrestrøm Det midterste beinet er som en styrespake. En svak strøm inn her tillater en stor strøm gjennom de to andre beina. Styrestrømmen er svak, men må ha en spenning på mellom 0,6 V og 0,8 V høyere enn spenningen i E

Transistorkobling Strøm ledes fra plusspolen, gjennom vannet, gjennom en motstand og til basen på transistoren Når det går strøm mellom base og emitter, vil det også gå strøm mellom collektor og emitter. Strømmen mellom collektor og emitter er mye større enn strømmen gjennom basen. Slik kan vi styre strømkrevende prosesser med svake signaler. c b e Denne koblingen virker slik at lyspæren tennes når ledningene kommer i kontakt med vann. En liten strøm ledes gjennom vannet og til basen B. Dette åpner for en stor strøm gjennom lyspæren. Denne kretsen er en fuktighetsvarsler. I stedet for en lyspære kan vi ha en summer som varsler med lyd.

Høyttaler Høyttalere inneholder spoler som blir magnetiske når det går strøm gjennom dem. I bunnen av høyttaleren er en stor og sterk magnet. Når spolen blir magnetisk, tiltrekkes eller frastøtes den magneten i bunnen. Spolen er limt fast til membranen som derved skyves ut eller trekkes inn mot magneten. Slik beveges høyttalermembranen frem og tilbake og setter luften i vibrasjon, noe vi hører som lyd.