Matglede for barn og unge i Trøndelag Workshop 15.6.2018 Scandic Hell

Hvordan vi på en bærekraftig måte kan tilby sunn mat og måltidsglede til skolebarn i matfylket Trøndelag?

Innledninger ved Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene Fylkeslege Jan Vaage Landbruksdirektør Tore Bjørkli

Litt statistikk Kun 55% av skolene har organisert skoledagen på barnetrinnet slik at elevene får minst 20 minutters spisepause På mellomtrinnet bare 40% 60% av SFO legger til rette for frokost 10% av niåringene og 19% av trettenåringene går på skolen uten frokost 26% av niåringene spiste ikke lunsj.

Nasjonal faglig retningslinjer for mat og måltider i skolen Barn og unge trenger jevn tilførsel av mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi for vekst og utvikling, aktivitet og for å holde konsentrasjonen opp Å spise handler om mer enn å bli mett

Skolemåltid i Trøndelag Fylkesmannen mener at tilbud om et måltid på skolen vil bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge i Trøndelag Flere kommuner har et tilbud Prosjekt hvor fire kommuner i Nord-Trøndelag prøvde ut varianter av skolemåltid. FMNT i samarbeid med Oppvekstprogrammet i NT og KS var ansvarlig. Mer opplagte elever, sunnere kosthold og mer trivsel Snåsa og Meråker skole har fortsatt etter prosjektperioden.

0-24 satsningen Målet for 0-24 satsningen i Trøndelag er: Sikre barn og unges medvirkning og at barn og unges beste er et grunnleggende prinsipp på alle nivå Bidra til å redusere vold og overgrep mot barn og unge Bedre tverrfaglig samhandling mellom aktørene som arbeider med utsatte barn og unge Legge til rette for at barn og unge får sunn og næringsrik mat og gode måltidsopplevelser i løpet av skoledagen

Sosial ulikhet i helse Camilla Stoltenberg: Gratis skolemat vil kunne være et tiltak som kan bidra til å snu utviklingen

Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge Et kosthold basert på rikelige mengder frukt og grønt, samt passe mengder fett og sukker henger sammen med bedre skoleprestasjoner (Florence, Asbridge, & Veugelers, 2008) Ungdom som starter dagen med frokost med har bedre konsentrasjon og læringsevne (Murphy, 2007) Ungdom somstarter dagen med frokost har generelt sett mer positiv helseatferd enn jevnaldrende som dropper frokosten (Keski- Rahkonen, Kaprio, Rissanen, Virkkunen, & Rose, 2003)

Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status har sunnere spisevaner enn barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status (Rasmussen m.fl., 2006) Det er grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller som bakgrunn for kostholdsvaner er medvirkende til å forklare sosial ulikhet i helse (Sosial - og helsedirektoratet, 2005)

Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge Svært mange ungdommer følger ikke nasjonale kostholdsråd om inntak av frukt og grønt fem ganger daglig, samt begrenset inntak av godteri og sukkerholdig brus Ungdom med lav sosioøkonomisk status rapporterer lavere inntak av frukt og grønt, høyere konsum av godteri og sukkerholdig leskedrikk og lavere tannpussfrekvens enn ungdom med høy sosioøkonomisk status

Ikke å forglemme betydningen av identitet og tilhørighet