Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre, fysioterapeuter og fagfolk med ernæringskompetanse.

Presentasjon om: "Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre, fysioterapeuter og fagfolk med ernæringskompetanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i samarbeid med helsesøstre, fysioterapeuter og fagfolk med ernæringskompetanse. Verktøyet er laget for helsesøstre og andre fagfolk som har som ansvarsområde å snakke med barn og unge og deres foresatte om døgnrytme, kosthold, skjermtid og fysisk aktivitet. Målgruppen for samtaleverktøyet er barn 2-9 år og deres familier/foresatte. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig at det både på skolen og hjemme tilrettelegges for en oppvekst som fremmer god helse. Vi lever i en tid med mye stillesitting foran skjerm, samtidig er usunn mat og drikke i mye større grad mer tilgjengelig enn tidligere. Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og normal vektutvikling er viktig med tanke på å redusere risikoen for kreft og andre livsstilssykdommer.

2 Innholdet i verktøyet bygger på offisielle anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet.
Når vi snakker om Samtaleverktøyet – Gode vaner for god helse, kan det være fint å vise frem plansjene (bildene) i verktøyet for å illustrere de enkelte tema. Målgruppe for illustrasjoner og innhold er barn i alderen 2-9 år, samt deres foresatte. Det kan også egne seg for eldre barn; undervisning i grupper og på foreldremøter. Samtaleverktøyet består av en oversiktsplansje, 15 temaplansjer og en veileder for helsesøster og annet fagpersonell. Illustrasjonene på plansjene er uten tekst så det kan brukes overfor språklige minoriteter – ett og samme verktøy for alle. Materiellet ble primært laget til bruk på skolestartundersøkelsen. Mange velger også å benytte det på 4-årskontrollen, i forbindelse med høyde og vektmåling i 3. klasse og på foreldremøter.

3 DØGNRYTME Det er de voksnes ansvar å legge til rette for en god døgnrytme Barn trenger: Regelmessige måltider Lek og bevegelse Hvile i løpet av et døgn Mer søvn enn voksne Det er viktig med leggerutiner Bildet illustrerer et barns døgnrytme og gir eksempler på hvordan døgnet kan deles inn i måltider, aktivitet, hvile og søvn. Dette kan være en god innledning til å snakke om familiens mat- og aktivitetsvaner. En gjennomgang av døgnrytmen kan brukes til å snakke om hvordan familien organiserer både hverdager og helger med hensyn til søvn, mat , skjermtid og fysisk aktivitet. Det kan være et utgangspunkt for å finne ut hva som fungerer bra og hva som eventuelt er utfordrende. Voksne er viktige rollemodeller.

4 TALLERKENMODELLEN Tallerkenmodellen viser hvordan et måltid kan settes sammen av ulike matvaregrupper Velger du mat fra alle de tre matvaregruppene til hvert måltid får kroppen det den trenger av energi og næring Bruk modellen for å sikre et fullverdig måltid Variasjon og balanse Tallerkenmodellen kan hjelpe deg til å sette sammen sunne og varierte måltider. Vær bevisst på og begrens bruken av salt. Se etter Nøkkelhullsmerket. Se for deg at du deler en middagstallerken i tre like deler: 1/3 inneholder grønnsaker (rå, kokte, stekte) 1/3 poteter, ris eller fullkornspasta 1/3 inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter (bruk fisk eller sjømat til middag minimum to dager i uken).

5 FEM OM DAGEN Varier og finn ut hva barna liker
Helsemyndighetene anbefaler fem porsjoner frukt og grønt om dagen Frukt, bær og grønnsaker har betydning for barnas helse og bør være et daglig innslag i måltidene både i barnehage, SFO og skole Varier og finn ut hva barna liker En porsjon frukt eller grønt kan være: En gulrot, et eple, eller en håndfull blåbær Barn og unge spiser mye mindre grønnsaker, bær og frukt enn den anbefalte mengden 5 om dagen. En porsjon kan tilsvare barnets håndfull. Ett glass juice kan inngå som en av fem om dagen. Å spise frukt og grønnsaker er viktig for å ha et sunt kosthold Å spise frukt og grønnsaker i løpet av dagen har derfor betydning for barnas helse på kort og lang sikt. Det gir også barna ny energi og øker konsentrasjon og lærelyst. Oppskåret frukt og grønnsaker er mer fristende Skolefrukt: Enkelte skoler har skolefruktordning, sjekk om det er et tilbud på den aktuelle skolen, eller oppfordre foreldre til å sende med frukt, bær og/eller grønnsaker hjemmefra.

6 MATLAGING Å lage mat er en sosial aktivitet for barn og voksne
Når barn er med på å lage maten og får lukte og smake underveis, blir de mer positive til ny mat Husk at det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene Bildet viser barn og voksne som lager mat sammen, og gir anledning til å snakke om hvordan barn kan delta i matlagingen. Tema: • Matlaging er en sosial aktivitet hvor barn og voksne kan samarbeide. Det gir en god opplevelse for både voksne og barn. • Barn er ofte nysgjerrige på ny mat, men kan også være skeptiske til det de ikke har smakt tidligere. Smakssansen er hele tiden under utvikling, og barn kan ha behov for å prøve nye matvarer opp til ti ganger før de liker det. • At barn er med på å lage maten og får lukte og smake underveis, gjør at de blir mer positive til å smake på nye matvarer. • Barn og unge som får være med på å lage sine egne matretter er ofte stolte over det de selv har laget og synes også det smaker godt. • Det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene. • Tips: – La barna være med på handletur, i valg av matvarer og i matlagingen. Se etter Nøkkelhullet og Brødskalaen. – La barna smake på nye matvarer og delta i matlagingen.

7 MÅLTID Det er viktig at voksne spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid Måltidet egner seg som læringsarena for gode kostholdsvaner og måltidsrutiner Hvor mye mat et barn trenger er varierende, men god måltidsrytme er viktig for alle Middagen er et viktig måltid i løpet av dagen. Bildet viser gode matvarevalg, matglede og middagen som sosialt samlingspunkt. Middagen (måltidet) anbefales som skjermfri tid for hele familien. Tema: • Voksne er forbilder for barn • Det er viktig at foreldre og/eller andre voksne spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid • Kostholdsvaner og måltidsrutiner er viktige, og middagen er en fin læringsarena: – La ikke måltidet bli forstyrret av mobilbruk – La barnet spise med eget bestikk og drikke fra kopp – Ta dere god tid ved måltidene slik at barna får tilstrekkelig tid til å spise. Det er anbefalt å sette av minimum 30 minutter til hvert måltid. • Hvor mye mat et barn trenger varierer etter aktivitetsnivå og alder, men en god måltidsrytme er viktig for alle. Barn spiser mindre porsjoner enn voksne, og trenger derfor mat oftere. • For barn i førskolealder kan 5-6 måltider per dag være passe, for større barn kan 4-5 måltider være nok. Middagen kan settes sammen på mange ulike måter, og med utgangspunkt i tallerkenmodellen sikres et fullverdig måltid. Vann fra springen er den beste tørstedrikken og passer også til middagsmåltidet. – Fisk anbefales som middag minst to dager i uka – Server frukt, bær eller grønnsaker som forfriskning etter middag – Saft og brus inneholder mye sukker og bør derfor spares til spesielle anledninger

8 SKOLEMAT Et sunt skolemåltid med gode rammer har betydning for elevenes helse, trivsel, konsentrasjon og læringsevne Skolematen kan settes sammen på ulike måter: Variasjon av ulikt pålegg på grovt brød Salater eller middagsrester Til skolemåltidet anbefales melk eller vann som drikke Tilrettelegging for gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud på skolen vil bidra til at barn og unge får gode muligheter til å etablere et helsefremmende kosthold. Frukt og grønnsaker bør være daglig innslag i skoledagen. Velg sunne påleggstyper. Vann er den beste tørstedrikken gjennom hele dagen, så sørg for at barnet har en vannflaske i sekken.

9 MELLOMMÅLTID Mellommåltider skal gi ny energi, og ikke ødelegge appetitten for neste hovedmåltid Grønnsaker og frukt er gode mellommåltider, fordi de gir mye næring og fiber Sjokolade, søtsaker og snacks bør ikke utgjøre en stor del av i hverdagskosten, og bør begrenses til lørdager Både barn og voksne kan trenge noe å spise mellom hovedmåltidene for å holde energien oppe. Dette bildet gir anledning til å snakke om hvordan det som er tilgjengelig hjemme påvirker hva barna blir fristet til å velge når de er sultne. Plyndringstimen er et velkjent fenomen. Gode alternativer i kjøleskapet og på kjøkkenbenken er derfor viktig for å sikre at mellommåltidene blir sunne og gir overskudd til lek og aktivitet. Ukekalenderen viser at snacks og søtsaker bare bør gis til barn på lørdager – lørdagsgodteri er en anbefalt ordning. Begrenset mengder søtsaker er viktig for en sunn vektutvikling og barnets tannhelse.

10 DRIKKE Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen
Vann er den beste tørstedrikken Saft og brus bør begrenses til spesielle anledninger Kroppen trenger jevnlig tilførsel av væske gjennom dagen. Dette bildet gir anledning til å snakke om hva som er bra å drikke til måltidene og mellom måltidene. God væskebalanse bidrar til å holde oppe energien i lek og læring. I sommervarmen og ved høy fysisk aktivitet er det særlig viktig å passe på at barn får i seg nok væske. Begrensning av søte drikker er et viktig tema. Høyt sukkerinntak gjennom drikke øker faren for utvikling av overvekt, fordi søte drikker ikke gir samme metthetsfølelse som fast føde.

11 I BUTIKKEN Kostholdet vårt påvirkes av de valgene vi tar i butikken
Om barna er med i butikken kan de være med på innkjøpene – en viktig arena for læring Avtaler med barna om hva som skal handles i forkant kan være lurt Tips: Bruk en handleliste Sulten i butikken? Kjøp frukt, bær og/eller grønnsaker som snacks på vei hjem Se etter Nøkkelhullet og Brødskalaen for hjelp til å ta sunne valg Butikken kan være en fin læringsarena for barn. Å bli kjent med merkene Brødskalaen og Nøkkelhullet er viktig lærdom. Brødskalaen Merkeordningen Brødskalaen er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Den viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Grovhetsmerkingen er blant annet å finne på et utvalg av brødposer og melblandinger. Brød regnes som grovt når minst 50 prosent eller mer av melmengden er sammalt mel, hele korn eller kli. Fint brød: 0-25% sammalt mel eller hele korn Halvgrovt brød: 25-50% sammalt mel eller hele korn Grovt brød: 50-75% sammalt mel eller hele korn Ekstra grovt brød: % sammalt mel eller hele korn Nøkkelhullsmerket Nøkkelhullet er et viktig verktøy for å kunne følge kostrådene i praksis. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere. Nøkkelhullmerkede varer inneholder mindre fett, salt, sukker og mer fiber sammenlignet med matvarer av samme type. Nøkkelhullsmerket finner du på ferdigpakkede matvarer, fersk fisk og skalldyr i tillegg til frukt, grønnsaker og poteter.

12 LEK OG BEVEGELSE Helsemyndighetene anbefaler minst 60 minutter fysisk aktivitet hver dag for barn Fysisk aktivitet fremmer konsentrasjon og læring Aktiviteten bør være allsidig Viktig for å forebygge eller redusere overvekt Skolen skal legge til rette for fysisk aktivitet – minst én time hver dag fra 1. til 10. trinn Barn trenger å være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag, slik at de blir varme, andpustne og får økt puls. Mye av den fysiske aktiviteten får barn gjennom lek/organiserte aktiviteter/idrett. Barn trenger å utvikle kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon. Aktiviteten bør derfor være allsidig. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Minst tre ganger i uka bør aktiviteten være med høy intensitet, og inkludere aktiviteter som gir økt muskelstyrke og styrker skjelettet. Stillesitting bør reduseres. Barn og unge utvikler seg og lærer gjennom bevegelse. Det er en positiv sammenheng mellom daglig fysisk aktivitet og skolepresentasjoner. Fysisk aktivitet har også positiv betydning for utvikling av identitet og evne til sosial samhandling. Nyere undersøkelser i Norge viser at om lag 1 av 6 åtteåringer eller ca. 16 % av tredjeklassinger er overvektige. Omlag 50 % av 15 åringer er mindre fysisk aktive enn anbefalingen om minimum 60 minutter aktivitet hver dag. Overvekt og fedme er ikke bare et problem her i Norge, men er også et globalt problem – antallet overvektige er nå høyere enn antall underernærte i verden. Overvekt og inaktivitet er forbundet med risikoen for å få flere sykdommer som type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Gode helsevaner etableres tidlig. Barn og unge må derfor stimuleres til lek og bevegelse tidlig. Stortinget har i desember 2017 vedtatt at norske skoleelever fra 1. – 10-trinn skal ha minst én time fysisk aktivitet hver dag. Norske barn trenger å bli mer fysisk aktive. Skolen har et oppfølgingsansvar her, og skal tilrettelegge for at minimumskravet til fysisk aktivitet i skoletiden følges opp.

13 UTELEK Bevegelse og lek er viktig for barn
Når voksne er tilstede skaper det trygghet og mestring hos barn Å tilbringe tid ute i natur og fritt terreng kan bidra til mer kreativ lek og utvikling av motorikk Lek er en viktig del av det å være barn. Bildet viser en voksen sammen med flere barn på en lekeplass. Å mestre egen kropp gir økt velvære og økt selvtillit, og i barneårene skjer mye læring og mestring gjennom aktiv bruk av kroppen. Den beste garantien for at barn er i aktivitet er at de er ute. Tips: Utforsk nærmiljøet sammen. Ved å sette av tid til dette kan det bidra til at både voksne og barn blir kjent med aktivitetstilbudene i nærmiljøet. Mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. Lek sammen med barna og stimuler barnet til å utforske motorikken. Det at foreldre eller andre voksne er til stede skaper trygghet og mestring hos barnet. Delta i leken med barna. Sørg derfor for at kvalitetstiden ute med barna ikke blir forstyrret av mobilen eller Ipad.

14 LEK OG FRILUFTSLIV Barn har et naturlig aktivitetsbehov
Hva finnes av muligheter til aktivitet i ditt nærmiljø? Planlegg aktiviteter og turer – gjerne sammen med barna Lek og bevegelse har positiv effekt på barns læring, mestringsevne og sosiale utvikling. Positive opplevelser med lek og friluftsliv som barn øker sannsynligheten for å være regelmessig fysisk aktiv som voksen. Bruk nærmiljøet aktivt. Å ha god kjennskap til hvilke muligheter som finnes i nærmiljøet kan hjelpe familiene til en mer aktiv hverdag - mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. I en slitsom hverdag kan det være vanskelig å prioritere utendørsaktiviteter, men husk at lek og bevegelse gir ny energi, også når barna føler seg trøtte og slitne. Vær aktive sammen! Barn liker at foreldre og andre voksne deltar i lek og moro. Ta med barna på turer i marka, ved sjøen og i skogen – utforsk naturen – lek og lær. Mestring gir glede for barn og voksne.

15 ORGANISERTE AKTIVITETER
Er aktiviteter som ofte er organisert gjennom klubber, foreninger og organisasjoner Kan være en viktig sosial arena Deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring Finn god balanse mellom antall fritidsaktiviteter og tid til uorganisert aktivitet og hvile Organisert fysisk aktivitet er en del av mange barn og unges liv. Enten det er fotball, håndball eller andre populære aktiviteter, gir dette barna ofte stor mestringsevne og bevegelsesglede. Ikke minst kan dette være en viktig sosial arena hvor vennskap blir etablert. Mange foreldre merker at barnets behov og interesser endrer seg over tid – dette er en naturlig utvikling. Stimuler gjerne barnet til å prøve nye ting, det tar ofte tid før de finner seg til rette og føler seg trygge på nye arenaer. Det viktigste å tenke på er at deltakelse i organisert aktivitet skal være en kilde til glede og mestring. For stort press på prestasjoner og konkurranse kan virke motsatt. Det gjelder å finne en god balanse mellom organiserte fritidsaktiviteter og lek i det «fri» – hvor barn selv kan utfordre seg selv til spennende eventyr i trygge omgivelser i nærmiljøet. Samtidig trenger barn hvile, for å få en god døgnrytme.

16 AKTIV TRANSPORT Aktiv transport til barnehage, SFO og skole bør være en hverdagsaktivitet så lenge veien er trygg Det kan/bør samarbeides om gode følgeordninger Transport er en hverdagsaktivitet: Bildet viser en mor som går og bruker sparkesykkel til og fra barnehagen; SFO eller butikken. Og på veien ser vi en pappa som sykler sammen med et barn til skolen. Tema: • Å gå/sparke/sykle til og fra barnehage/SFO/skole/butikk er ulike eksempler på aktiv transport. Foreldre og andre voksne kan samarbeide om følgeordninger. • Foreldre er viktige rollemodeller, og bør stimulerer barna til å være aktive hver dag. • Tips: – La bilen stå - Ta heller sykkelen eller gå

17 Skjermtid Hvor mye tid brukes på skjermaktiviteter (data, tv-titting, digitale spill) hjemme hos dere? Gjør avtaler med barna Stillesittende aktiviteter med mobiler, Ipads og foran TV og PC reduserer tiden barn bruker til å være aktive Det er de voksnes ansvar å følge med på hvor mye og hvordan barna bruker digitale medier, og det er de voksnes ansvar å begrense tiden barna sitter stille. Har dere tenkt over hvor mye tid barna deres bruker med mobiler, Ipads, foran PC, TV, eller spiller dataspill? De voksne er rollemodeller også på dette området. Slike skjermaktiviteter er ofte noe mange gjør alene, men det kan også være en sosial aktivitet - for eksempel kan en del spill være kilde til fysisk aktivitet. Gjør gjerne avtaler med barna om hvor mye tid som kan brukes på dataspill og tv-titting, og utfordre de til å være kreative med å finne andre aktiviteter som bidrar til aktiv lek og bevegelse. Den siste timen før leggetid anbefales å være skjermfri tid!

18 Motivene på plansjene i Samtaleverktøyet – gode vaner for god helse treffer barn og unge, og kan være en god hjelp til å innføre sunne kostvaner og regelmessig fysisk aktivitet. Et godt samarbeid med hjemmet er avgjørende for å gjennomføre eventuelle endringer som vil gi barna en bedre og sunnere hverdag. «En god barndom varer livet ut». Gode vaner bidrar til et friskere liv!