Nordiske språk og samisk

Alle språkene som brukes i Norden nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt norsk svensk dansk islandsk færøysk Alle språkene som brukes i Norden Først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk grønlandsk Alle andre minoritetsspråk som brukes

Alle språkene som brukes i Norden nordiske språk språk i Norden De fem språkene som har utviklet seg fra norrønt norsk svensk dansk islandsk færøysk Alle språkene som brukes i Norden Først og fremst de fem nordiske språkene finsk og samisk grønlandsk Alle andre minoritetsspråk som brukes

språkfamilier De fem nordiske språkene tilhører den indoeuropeiske språkfamilien Finsk og samisk tilhører den uralske og finsk-ugriske språkfamilien Grønlandsk tilhører den eskimo-aleutiske familien

språkfamilier indoeuropeisk germansk nordisk (nordgermansk) norsk svensk dansk færøysk islandsk

uralsk finsk-ugrisk samisk finsk nordsamisk sørsamisk lulesamisk språkfamilier uralsk finsk-ugrisk samisk finsk nordsamisk sørsamisk lulesamisk

eskimo-aleutisk grønlandsk språkfamilier eskimo-aleutisk grønlandsk

dansk Danmark har ett offisielt skriftspråk: dansk Nå for tiden lite bruk av dialekter Talemålet i København er grunnlaget for skriftspråket Tidligere var skriftspråket kun basert på høy-københavnsk, nå iblandet lav-københavnsk

Ti trekk ved det danske språket Danske substantiv har to kjønn: felleskjønn og intetkjønn Infinitivsmerket er «at» Mange danske ord uttales svært likt Større forskjell mellom uttale og skrift enn norsk Enkel bestemmelse Det danske stød – en lyd som ikke finnes på norsk En selsom tellemåte Bløte konsonanter: BDG der man på norsk gjerne bruker PTK Mye bruk av diftonger i muntlig dansk, men lite i skrift Danskene beholder ofte skrivemåten i fremmedord

danske substantiv har to kjønn felleskjønn og intetkjønn En dreng, en pige Et hus

Infinitivsmerket er «at» norsk dansk å sykle å lese å seile at sykle at lese at sejle

Mange danske ord uttales svært likt leje, vej, sejle lege, jeg, bleg sig, dig, mig ej eg ig aj

Mange danske ord uttales svært likt hav hagl afgå aula av ag af au aw

Enkel bestemmelse av substantiv norsk dansk Det store huset Den ladde pistolen min Det store hus Min ladde pistol

Det danske stød En lyd vi ikke har på norsk Dette er altså en fonetisk forskjell mellom norsk og dansk

Det danske stød Ikke stød stød

Det danske stød man hun mor ender en læser mand hund mord ænder Ikke stød stød man hun mor ender en læser mand hund mord ænder jeg læser

Forklaringen er at de har et tyvetallssystem dansk tellemåte 50 = halvtreds 60 = tres 70 = halvfjerds 80 = firs 90 = halvfems 93 = tre og halvfems 57 = syv og halvtreds Forklaringen er at de har et tyvetallssystem Tyve = et snes Seksti = 3x20 = tre sinds tyve, som forkortes som tres Åtti = 4x20 = fir sinds tyve, som forkortes som firs Halvtredje = 2½ Halvfjerde = 3½ Halvfemte = 4½ Sytti = 3½x20 = halvfjerd sinds tyve, som forkortes som halvfjerds Nitti = 4½x20 = halvfem sinds tyve, som forkortes som halvfems

Bløte konsonanter: BDG for PTK etter lang vokal

Bløte konsonanter: BDG for PTK etter lang vokal norsk dansk løpe fløte frukt løbe fløde frugt

diftonger og monoftonger - eksempel på norsk Monoftong - eksempel på norsk stein røyk blaut sten røk bløt

diftonger og monoftonger Her er det stor forskjell mellom norsk og dansk Dansk skrives nesten utelukkende med monoftonger, men i uttale er det mange flere diftonger på dansk enn på norsk.

diftonger og monoftonger norsk dansk laus stein å høyre løs sten å høre

diftonger og monoftonger muntlig dansk skriftlig dansk «brew» «låw» «skåw» brev lov skog

Skrivemåten av fremmedord Danskene beholder gjerne den opprinnelige skrivemåten av fremmedord. I Norge pleier vi å fornorske fremmedord. Danskene gjør sjelden det samme.

Skrivemåten av fremmedord norsk dansk intervju stasjon diskusjon refleksjon interview station diskussion refleksion

oppsummert Danske substantiv har to kjønn: felleskjønn og intetkjønn Infinitivsmerket er «at» Mange danske ord uttales svært likt Større forskjell mellom uttale og skrift enn norsk Enkel bestemmelse En selsom tellemåte Det danske stød – en lyd som ikke finnes på norsk Bløte konsonanter: BDG der man på norsk bruker PTK Mye bruk av diftonger i muntlig dansk, men lite i skrift Danskene beholder ofte skrivemåten i fremmedord

svensk Dialekten rundt Stockholm kalles «rikssvensk», og regnes som standardspråket. Det nordiske språket med flest brukere: rundt ti millioner

Fem trekk ved det svenske språket Infinitivsmerket er «att» A-endinger i infinitiv To kjønn i substantiv Noen annerledes bokstaver Flere franske lånord enn norsk

to poenger samtidig:

infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv

infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv

infinitivsmerket et «att» svensk har A-endinger i infinitiv norsk svensk å sykle å lese å seile att sykla att läsa att segla

svenske substantiv har to kjønn felleskjønn og intetkjønn En pojke, en flicka Ett barn Vi finner rester av hunkjønnsformen i adjektivene: Den gamle mannen, den gamla kvinnen

svenske bokstaver

svenske bokstaver norsk og dansk svensk æ ø ä ö

svenske bokstaver Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem. Finskan påminner om estniskan, men det finns också likheter med de samiska språken. I både finska och samiska kan man till exempel skapa långa ord genom att lägga böjningsändelser till ordstammen. Men när det gäller långa ord är grönländskan i en klass för sig. Där andra språk behöver en hel mening räcker det ibland med ett enda grönländskt ord.

svenske bokstaver Svenskar, norrmän och danskar förstår varandra ganska bra. De har större problem med isländska, trots att isländskan liknar det skandinaviska språk som talades för tusen år sedan. Isländskans närmaste släkting är färöiskan, men språken är inte så lika att en islänning förstår en färing utan problem. Finskan påminner om estniskan, men det finns också likheter med de samiska språken. I både finska och samiska kan man till exempel skapa långa ord genom att lägga böjningsändelser till ordstammen. Men när det gäller långa ord är grönländskan i en klass för sig. Där andra språk behöver en hel mening räcker det ibland med ett enda grönländskt ord. To ting å merke seg I denne svenske teksten finnes det 44 a-er. Hvis du oversetter den til dansk eller norsk bokmål er det bare 27. Bruk av bokstaven X der man på norsk og dansk bruker KS

svensk har mange franske lånord

svensk har mange franske lånord norsk flaske iskrem fortau butikk fransk bouteille glace trottoir affaire svensk butelj glass trottoar affär

Syv ting å vite om islandsk Flere og andre bokstaver enn norsk Puristisk, konservativ språkpolitikk Færre stumme lyder enn norsk Kasussystemet bevart fra norrønt Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt. Nesten ingen dialektforskjeller Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter

islandsk 32 bokstaver i alfabetet, selv om de ikke bruker C, Q, Z og W. þ og ð bevart fra norrønt Flere vokaler bruker aksent: húsið ári rót

puristisk og konservativ språkpolitikk Purisme: Å ville beholde noe rent og ubesudlet. Konservativ: Å ville bevare det gamle, og å mislike forandring.

puristisk og konservativ språkpolitikk Istedenfor å innføre fremmedord, lager islendingene neologismer. (neologismer = nyord)

puristisk og konservativ språkpolitikk norsk islandsk helikopter pass margarin kontor mobiltelefon þyrla (snurre rundt) vegabréf (veibrev) smjörlíki (noe som ligner på smør) skrifstofa (skrivestue) farsimi (reisetråd)

Purismen er mindre streng i muntlig islandsk norsk sigarett traktor skriftlig islandsk vindlingur dráttarvél muntlig islandsk sigarettur traktor

islandsk har bevart en del lyder som har blitt stumme på norsk ravn hva hrafn hvað

Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter

Uttalen har bevart trekk fra sørøst-norske dialekter sørvestnorske dialekter islandsk fjell → «fjedl» fjall → «fjadl»

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

Verb bøyes etter person og tall – som på norrønt NORSK ISLANDSK jeg hører ég heyri du hører þú heyrir han hører hann heyrir vi hører við heyrum dere hører þið heyrið de hører þær heyra

færøysk

færøysk Færøyinger og islendinger kan, med en del trøbbel, forstå hverandre I likhet med norsk var færøysk kun et talespråk etter norrøn tid. De skrev dansk. Færøysk utviklet som skriftspråk på midten av 1800-tallet ð brukes, men aldri i begynnelsen av ord. De sier «TH»-lyden, men den skrives TH, ikke þ Kasussystemet er bevart (som på islandsk) Verb bøyes etter person og tall (som på islandsk)