Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Norm for informasjonssikkerhet Modul 1 – Normen – en oversikt
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
Hva nå? Strategiske utfordringer for RHF’ene etter evalueringen Fagrådets høringskonferanse Oslo 11. Juni 2007.
Alminnelig salgsbevilling Alminnelig skjenkebevilling
Forberedende arbeid felles ruspolitisk handlingsplan Innherred samkommune FORPLIKTENDE SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE LEVANGER OG VERDAL.
SLT i Sandnes Orientering om bakgrunn, formål, organisering og tiltak
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Nordisk tilsynskonferanse
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Joachim Bjerkvik
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Alle ansatte må involveres Hvordan tilrettelegge HMS-arbeidet i mindre energibedrifter? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar 2011 Eirik.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Barn som pårørende.
Prosjekt tidlig innsats
Ledelse og Struktur Problemstilling: Det er åpenbart at med institutter av den størrelsen som i dag er på MNF, vil instituttleder ha behov for å delegere.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Internkontroll etter alkoholloven Møte med bransjen
Barn som pårørende.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Opptrappingsplanen for rusfeltet: PRAKTFULL PLAN – PUSLETE PRISLAPP.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning.
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Psykologer i kommunene
Barneverntjenestens Ytre Helgeland avd Alstahaug Situasjon pr
Gjennomgang av miljørettet helsevern
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Etat for sosiale tjenester
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Tilskudd til forebygging av uønskede svangerskap og abort 2015
Kjønnslemlestelse i Norge Innlegg på Childwach/Barneforum sitt seminar om kjønnslemlestelse Kjell Erik Øie Statssekretær
Alkoholpolitisk handlingsplan Orientering > Eldrerådet 18.5 > KRFF 18.5 > Komite Helse og omsorg 25.5 Behandling > Formannskapet 7.6 > Kommunestyret.
Ressurser og læringsmiljø innen læringsmiljøutvalgets arbeids- og ansvarsområde v/Oddrun Bollingmo Fellesmøte SKU/LMU/ledelsen
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Introduksjon - Ansvarlig vertskap ca: 5 min. Introduksjonen skal være tilgjengelig på nettsiden til Ansvarlig vertskap og andre nettesteder og fungere.
Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold.
Tips til gjennomføring av «Temakveld: Ungdomsidrett»
Et praktisk verktøy for å kartlegge dine lokale aktører
Dialogverktøy Et praktisk verktøy som egnes seg både til å utforske problemstillinger og finne konkrete løsninger.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Hvordan sikre et best mulig tilbud for unge med barnevernsbakgrunn i overgangen til voksenlivet? Dette er et prosjekt som er gjennomført av ansatte ved.
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Hvordan støtte kommunene med å få oversikt over folkehelsen – og kommer vi videre fra oversikt til handling? Sigri Spjelkavik – rådgivar folkehelse.
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Utskrift av presentasjonen:

Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan Hei, jeg heter Kristine Farstadvoll Er rådgiver i Shdir, i avdeling rusmidler Utdannet jurist, alkoholloven som hovedarbeidsområde I dag har jeg gleden av å presentere ”Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan” Et dokument utarbeidet av Shdir som skal ”støtte opp under det viktige rusforebyggende arbeidet i kommunene” Målgruppen er dere laget nettopp for dere som er involvert i planarbeid på rusfeltet, enten det kommunalt ansatte eller politikere Antar det gjelder mange av dere, mange kommer til eller bruker allerede Veilederen I forberedelsene har jeg fått god hjelp av Stig Erik Sørheim, en garvet forebygger Kan fylle ut, og rette opp Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan Rådgiver Kristine Farstadvoll og rådgiver Stig Erik Sørheim

Kommunens ansvar på rusmiddelfeltet Forebyggende virksomhet Skolen Fritidstilbud til barn og unge Andre lokale tiltak Bevillingsmyndighet Behandle søknader om salgs- og skjenkebevillinger Kontroll og sanksjoner Tjenester til rusmiddelmisbrukere Helsetjenesten Sosialtjenesten Oppfølging av rusmiddelmisbrukere etter behandling Veilederen omtaler tre hovedområder: Forebyggende virksomhet: Dette er kjerneområdet for mange av dere Undervisnings- og forebyggingsprogram, samarbeid med foreldre Fritidsklubber, legge forhold til rette frivillige (idrettshus, allaktivitetshus og lignende) Lokale tiltak: Hørt mye om de siste dagene 2. Bevillingsmyndigheten som kommunene har Omfatter myndighet til å gi kommunale salgs- og skjenkebevillinger Plikt til å kontrollere bevillingssteder, at de overholder alkh.regler: overskjenking, aldersgrenser, salgs- og skjenketider Myndighet til å inndra bevillinger Når det gjelder arb med ruspol plan, inntrykk av at det er stor intr. for bev.pol, særlig blant politikere Det er bra: Forskning viser restriksjoner av den typen som alkhl oppstiller faktisk har en forebyggende effekt Gitt god plass i Veilederen 3. Tjenester til rusmiddelmisbrukere Omfatter mange tiltak Helsetjenesten: Primærhelsetjeneste Sosialtjeneste: Sosialhjelp: Midler til livsopphold, botilbud Hjelp til pårørende 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Hva lags dokument er veilederen? Et verktøy i arbeidet med å utvikle en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan Inneholder forslag til hva planen bør inneholde Inneholder forslag til hvordan det praktiske arbeide med å utarbeide og følge opp planen bør organiseres Skal være et praktisk verktøy for dere som er involvert i planarbeidet Ikke mal, men nyttige tips og råd Forskjeller mellom kommunene: Ulik organisering, ulike tradisjoner, likevel nyttig Hoveddelen handler om hva planen skal inneholde: Kronologisk prinsipp: Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen Rusmiddelpolitiske mål og strategier Forebyggende tiltak Oppfølging og rehab av rusmiddelmisbrukere Gir veiledning om hvordan man bør jobbe med planen, rent praktisk: Tipsliste: Hva må man huske på i forkant, underveis og i etterkant Hvem skal for eksempel være involvert for å sikre helhet? Gjennomføring og oppfølging 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Plikt til å ha en handlingsplan? Alkoholloven § 1-7d: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan Naturlig å se kommunens ansvar på rusfeltet i sammenheng Må alle kommuner ha en rusmiddelpolitisk handlingsplan? Vel, ifølge alkhl. § 1-7d har alle kommuner plikt til å ha en alk.pol. handlingsplan. Det betyr ikke at alle har det, tror ca 84 % har alk.plan Ikke plikt til å ha ruspol.plan, en tredjedel har det Enig med meg når jeg sier at det er hensiktsmessig å se alle kommunens ansvarsområder i sammenheng Ikke sånn at alkohol og narkotika er isolerte pb: stor grad av blandingsmisbruk, sm pb faktor som ligger bak Få med seg hele perspektivet: Fra forebygging for barn og unge, oppfølging av rusmiddelmisbrukere 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Hvorfor en handlingsplan? Rusmiddelproblemene er sammensatte Helhet - planen bør omfatte alle sider av kommunens rusmiddelarbeid Samarbeid på tvers av fag og etat Tilpasset lokale forhold Forutsigbarhet Utgangspunktet er at rusmiddelproblemer er sammensatte: Rusm.pb henger sammen m helsepb, sosialepb, pb i arb.marked, psykiatri Fort bli slik at man har mange tiltak på noen områder, og ingen på andre Utfordring er å samhandle, det har vel også vært et fokusområde i R.pro Planen skal sørge for helhet: Et ord som går igjen i Veilederen Ha tiltak fra A til Å, komplett tiltakskjede, Ingen viktige områder blir glemt Det krever samarbeid: Et annet ord som går igjen i Veilederen Eks. Mellom forebyggere og bevillingskontor, skolen, helsetj. Tilpasset lokale forhold: Spesielle problemer, eks. konkrete dager, steder, spesielle grupper, festivaler – rusfrie tiltak På alkohollovens område har kommunen særlig stor frihet til å føre egen lokal alk.pol.: Store # ml. komm Forutsigbarhet: Viktig for saksbehandlere: Hva gjør jeg i denne situasjonen? Viktig for publikum: Hva jeg forvente av kommunen, næringslivet Spesielt viktig når det gjelder bevillingssaker: Like saker må behandles likt, ugyldige vedtak 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Hva bør en rusmiddelpolitisk plan inneholde? 1. Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen i kommunen 2. Rusmiddelpolitiske mål og strategier i kommunen Hovedtema i planen: Hva bør den inneholde? 1. Kartlegging: Bruke egne tall, jobbet med dette i R.pro, gjort seg noen erfaringer Veil har eksempler på tall som kan innhentes: s.10 Hvem som har informasjon? Mye kunnskap i kommunene: sos.tj. barnevernstj., helsetj., + politiet, frivillige org Lage egne u.søkelser, bruke standardiserte, forskningsbaserte undersøkelser(NOVA SIRUS), kompetansesenteret 2. Mål:Forutsetning for å sette mål at man har kartlagt: Jo bedre kartlegging, jo bedre grunnlag for å sette mål Utg.pkt. er rusm.sit slik den er nå + overordnede mål og strategier: kommuneplanen og på nasjonalt nivå Målene må være så konkrete som mulig: enklere å jobbe mot og måle Målene vil variere mellom kommunene: lokale variasjoner 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Hva bør en rusmiddelpolitisk plan inneholde? 3. Forebyggende tiltak Allmennforebyggende tiltak Forebyggende tiltak overfor risikoutsatte grupper Regulatoriske virkemidler 4. Tiltak rettet mot rusmiddelmisbrukere og oppfølging etter behandling Endelig kommet til kjernen i planen: Beskrivelse av tiltak for å redusere rusmiddelproblemer Allmennforebyggende: Erfaringer med dette i R.pro, eks Rettet mot hele befolkningen/hele grupper av befolkningen Eks på tiltak: Holdningsskapende arbeid: Undervisning, alkoholfrie soner Rusmiddelfrie aktiviteter Risikoutsatte grupper: Også erfaring fra R.pro, eks. Kartlegging av rusmiddelsit. viser at det er særlige grupper har risiko for å få rusmiddelpb Eks: Barn og unge med atferdsproblemer, av rusmiddelbrukere/psykisk syke, spes ung.miljøer Eks på tiltak: Oppsøkende virksomhet, støttekontakter, samtalegrupper samarbeid med politi, helsestasjon for ungdom Regulatoriske: Finner disse i alkhl., nevnt tidl. at dette virker Regulerer tilgjengeligheten av alkohol,stor grad av kommunalt selvstyre Kommunen er bevillingsmyndighet, dvs søknad om bevilling, inndrar bevilling, plikt til å kontrollere Utg.pkt. lagt til kommunestyret, men kan delegeres(til adm/interkommunalt samarbeid) Eks spørsmål som må avklares: Tak på antall bev, type steder som ikke får bev, vilkår, fordeling av kontroll, hva skal til for å sanksjonere, salgs- og skjenketider, gebyret: Hva skal det dekke? Rehabilitering og oppfølging: Ansvar for å hjelpe den enkelte bort fra misbruk, helhetlig tilbud til den enkelte bruker, råd til vedk. familie Beskrive tjenestetilbudet, systemer som regulerer samarbeid internt i kommunen, i forhold til spesialisthelsetj og frivillige Eks. på tiltak: Nærmiljø og lavterkseltiltak, bolig og institusjoner, LAR, bruk av tvang, bruk av frivillige 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Hvilke tiltak har best effekt? 1. Aldersgrense for kjøp av alkohol 2. Statsmonopol for salg av alkohol 3. Begrensninger ift salgstider/-dager 4. Begrensninger av antall utsalg 5. Alkoholavgifter 6. Promillegrense 7. Promillekontroller 8. Inndragning av førerkort ved promillekjøring 9. Avgrenset førerkort for nye bilførere 10. Kortvarige tidlige intervensjoner ovenfor pasienter med høyt alkoholforbruk Babor et al. – No Ordinary Commodity, 2003 (WHO) WHO hadde i 2003 en kunnskapsoppsummering Så på hvilke forebyggende tiltak som hadde best effekt Laget en ”Best practise”-liste over 10 tiltak Mange av tiltakene hører under komm. ansv.område De fire første finner vi regulert i alkhl. 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Organisering av arbeidet med rusmiddelpolitisk plan Forankring i politisk og administrativ ledelse Hvem skal delta i arbeidet med planen? Klargjøre ansvarsfordeling og samarbeid 1. Forankring: Lærdom fra regionprosjektet: Viktig med forankring i politisk og adm ledelse : Styrende dok må ha status, viktig for vilje til gjennomføring 2. Hvem?: Samarbeide for å sikre helhet Internt i kommunen: Sosial- og helsetjenesten, bevillingskontoret, skolen Eksterne samarbeidspartnere: Politiet, interkommunalt samarbeid, frivillige organisasjoner Politikere 3. Hvem har ansvaret for gjennomføring av de ulike tiltakene? Hvilke tiltak ivaretas bedre ved ved samarbeid? 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan

Organisering av arbeidet med rusmiddelpolitisk plan System for oppfølging av planen Kompetansebehov Økonomiske konsekvenser Evaluering og rullering av planen 1. Oppfølging: Oversikt over hvem som har ansvar og frist for gjennomføring 2. Kompetansebehov: Hvilken komp er nødvendig, har komm denne komp, hvordan skaffe seg komp Kompetansesentrene kan være behjelplige 3. Økonomi: Hvilke tiltak kan gjennomføres med dagens ressurser, hvilke krever x-tra midler 4. Evaluering: Bør beh. i hver kommunestyreperiode: I alle fall for bevillinger Ny kartlegging, måloppnåelse, endringer i planen 18.09.2018 | Veileder for kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan