Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
De politiske partiene i Norge
Advertisements

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
8 Det politiske systemet i Norge
Manduksjoner i statsrett
130206jpj.
OFFENTLIG KOMPETANSE/MYNDIG-HETSUTØVELSE
Stortinget Landets lovgivende forsamling
POLITIKK.
Organisering av offentlig sektor (Bolk A av emnet Digital forvaltning) Notater til Dag Wiese Schartums forelesningen den 18. august 2003.
Manduksjoner i statsrett
Kapittel 5. Politikk og demokrati Del 3 Politikk og demokrati Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 4a utforske.
Vedtekter kommunenivået Lokallag i Finnmark. Vedtektene  § 55 LOKALLAG  55.1 Utdanningsforbundet er inndelt i lokallag – ett i hver kommune.  55.2.
Demokrati Emne 2 Samfunnskunnskap. Grunnleggende prinsipper i demokratiet: én person har én stemme frie og hemmelige valg valg mellom konkurrerende partier.
Demokrati Kommunevalg Periode i samfunnskunnskap fram til kommunevalg 14 september Kapittel 5 og 6.
Kommunestyrekomiteer > Hjemlet i kommuneloven (kl) § 10a (endring i 2006) –Ment å være «politiske verksteder» –Ment å vitalisere rollen som folkevalgt.
Den lovgivende makten i Norge. MaktfordelingMAKT l ovgivende Stortinget utøvende Regjeringen dømmende Domstolene.
Direktørens rolle ved universitet og høgskular. Høgskuledirektør Hans Jørgen Binningsbø UHR sin direktørskule 27. nov
Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Dosent Ingun Sletnes Presentasjonens tittel
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2015 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
Inger-Johanne Sand, IOR Våren 2017
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Dosent Ingun Sletnes Administrasjonen i formannskapsformen Åremålsansettelser og partssammensatt utvalg. Lovpålagte stillinger i særlov 19. januar 2017.
5 Marius Stub.
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Regjeringens funksjoner
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 27. januar 2016.
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Stortingets organisering
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 6
Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak
Dosent Ingun Sletnes Administrasjonen i formannskapsformen Åremålsansettelser og partssammensatt utvalg. Lovpålagte stillinger i særlov 22. januar 2016.
Dosent Ingun Sletnes Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Presentasjonens tittel
Dosent Ingun Sletnes Presentasjon 8 Delegasjon 29. januar 2015.
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Forelesning i statsrett - Dag 1 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Dosent Ingun Sletnes Delegasjon 14. februar 2017.
DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon
Forelesninger i statsrett - Dag 1 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Inger-Johanne Sand, IOR Vår 2018
Forelesninger i statsrett Dag 4 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
Den lovgivende makten i Norge
Forelesninger i statsrett Dag 3 Den utøvende makt – Konge og regjering Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 7. mars 2018
Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 22. februar og 4. mars 2016.
Hva består bystyresystemet av ?
Offentlige anskaffelser Tildelingskriterier og kontraktsvilkår
Manuduksjoner JUS Særlig statsrett og menneskerettigheter Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Dosent Ingun Sletnes Styringsformer. Formannskapssystemet – folkevalgte organer. Konstituering Presentasjonens tittel
NÅR KJØNNET KOMMER I LØNNINGSPOSEN – FOR EKSEMPEL I HARSTAD
Dosent Ingun Sletnes Administrasjonen i formannskapsformen Åremålsansettelser og partssammensatt utvalg. Lovpålagte stillinger i særlov 24. januar 2018.
Organiseringen av staten 28. februar 2018
Hvordan behandles saker i folkevalgte organer? 31. januar 2018
Delegasjon i stat og kommune 31. januar 2018
Statsforfatningsrett 3.forelesning Den utøvende statsmakt
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Oversikt over lovgivning med stor betydning for digital forvaltning
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
JUS 2111 Vår 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
JUS 2111 Vår 2019 Inger-Johanne Sand, IOR/UiO
Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
GRUNNOPPLÆRING FOR BYSTYREKOMITEENE
VALG.
Orientering kommunestyret i Tysfjord kommune den
Seniorråd og ny Kommunelov
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO

Tema for forelesningen Stortingets rolle og kompetanse Stortingets beslutningsmyndighet Stortingets sammensetning Stortingets organer og organisering Stortinget som lovgiver Stortinget som beskatningsmyndighet Stortinget som bevilgningsmyndighet Stortinget som kontrollerende myndighet

1. Stortingets rolle og kompetanse Stortingets viktigste oppgaver: Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a Beskattende myndighet, grl § 75 a Bevilgende myndighet, grl § 75 d Kontrollmyndighet, bl.a. grl § 75 c, f, k og l, § 15 Stortingets mindre viktige oppgaver: Valg av ny tronarving om kongeslekten dør ut § 48 Valg av formynder til umyndig tronarving § 47

2. Stortingets beslutningsmyndighet Stortingets beslutninger/vedtak treffes med simpelt flertall, med mindre annet følger av Grunnloven – ikke hjemlet, bare forutsatt i Grunnloven Skattevedtak, § 75 Bevilgningsvedtak, § 75 Anmodningsvedtak/Instrukser Mistillitsvotum Øvrige vedtak Unntak: Grunnlovsendringer 2/3 flertall, § 121 Myndighetsoverdragelse ¾ flertall, § 115 Om tronarvingen skal motta annen krone 2/3 flertall, § 36

3. Stortingets sammensetning Stortinget er folkets representanter § 49 Frie og hemmelige valg § 50 18 år Stortingsrepresentantene § 57 150 distriktsrepresentanter (19 distrikter) 19 utjevningsmandater (1 per distrikt) Hvem kan bli stortingsrepresentant §§ 61-63 Stemmeberettigede Unntak: Ansatte ved statsrådets kontorer, statssekretærer, politiske rådgivere, HR-dommere, diplomater Plikt til å motta vervet

4. Stortingets organer og organisering Stortinget i plenum Møtene holdes i stortingssalen og er normalt åpne § 74 andre ledd Vedtaksføre med halvparten til stede, § 73 annet punktum. Vedtaksføre med 2/3 til stede i saker etter Grl §§ 115 og 121, jf. § 73 tredje punktum

4. Stortingets organer og organisering Stortinget ledes av presidentskapet § 73 første pkt Presidentskapet består av seks personer fordelt på de politiske partier Presidentskapet ledes av stortingspresidenten (Olemic Thommesen) Presidentskapet består deretter av 1. til 5. visepresident Presidentskapet utgjør den øverste administrative ledelse på Stortinget.

4. Stortingets organer og organisering Stortingets komiteer – følger av forretningsordenen Stortingsrepresentantene er fordelt på 12 komiteer Den 13. komite opprettes ad hoc ved behov og er den utvidede utenriks- og forsvarskomite (DUUFK) Alt daglig arbeid foregår i komiteene Presidentskapet fordeler arbeidsoppgaver på komiteene.

Stortinget som lovgiver – formelle lover 5. Lovgivende myndighet Stortinget som lovgiver – formelle lover Gammel Grl §§ 49, 73, 76-78 Stortinget: Odelstinget og Lagtinget Lovene ble først vedtatt i Odelstinget, deretter Lagtinget Lovforslag: Ot.prp. Ny Grl §§ 49, 73, 74 2. ledd, 76-78, ikrafttredelse 1/10-2009 Bare Stortinget Lovforslag: Prop.L. Lovene vedtas av det samlede Stortinget to ganger med tre dagers mellomrom etter innstilling fra en av komiteene Kongelig sanksjon § 78 og statsministerens kontrasignatur § 31 Lovene blir lov uten kongelig sanksjon ved andre gangs behandling § 79

5. Lovgivende myndighet Gangen i lovforslag – veien til Stortinget: Utvalg nedsettes av regjeringen NOU Dep sender NOU på høring Kongen sender Prop. L. til Stortinget Dep sender Prop. L. til Kongen i statsråd Dep skriver Prop. L.

5. Lovgivende myndighet - delegasjon Delegasjon av lover Definisjon: Når et organ som selv er tillagt kompetanse bestemmer at denne kompetansen også skal kunne utøves av et annet organ i den utstrekning det delegerende organ selv bestemmer. Fra Stortinget til Kongen – forskrifter Delegasjonslæren: Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt etter konstitusjonen Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper Maktfordelingsprinsippet, folkesuverenitetsprinsippet Lovskravet i Grl. § 96 (og til dels legalitetsprinsippet i § 113)

6. Stortinget: Skattevedtak Hva? Beslutninger med pålegg om skatteplikt Hvem treffer vedtak? Stortinget i plenum én gang Ingen kongelig sanksjon Hvorfor? Folkesuverenitet og maktfordeling Hvilket innhold? Skattesatsene, ikke selve grunnlaget for skatteberegning Hvilken trinnhøyde? Foran formell lov ved motstrid Hvor lenge varer en skattebeslutning? Tidsbegrensning grl § 75 a: Ut neste år Delegasjon? Skill mellom delegasjon i lov og plenum

7. Stortinget: Bevilgningsvedtak Hva? Bevilgninger: Midler som stilles til rådighet for utøvende myndighet. Hvem treffer beslutning om bevilgning? Stortinget bevilger i plenum gjennom statsbudsjettet. Hvorfor? Maktfordelingsprinsippet. Når vedtas budsjettet? Hver høst. Sammenheng med de årlige skattevedtakene. Hvilket innhold? Rettslige begrensninger: Kontrakter Traktater Rettsbrudd Lov/plenarvedtak

8. Stortingets kontrollvirksomhet Løpende arbeid i Stortingets komiteer Grl. § 82: Regjeringens opplysningsplikt Spørretime, skriftlige spørsmål, interpellasjoner Grl. § 75 c: Oppsyn m/ pengevesenet (Norges Bank) Grl. § 75 k: Riksrevisjonen Grl. § 75 f: Fremleggelse av statsrådsprotokoller Grl. § 75 g: Opplysninger om inngåtte traktater Grl. § 75 l: Sivilombudsmannen Europautvalget, EOS-utvalget, ad hoc granskninger Grl. § 15: Parlamentarisme