Forelesninger i statsrett - Dag 1 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO

Forelesningsrekken Dag 1 Konstitusjon og konstitusjonens funksjon. Benedikte M Høgberg Dag 2 Stortinget – funksjoner og kompetanse. Benedikte M Høgberg Dag 3 Konge og regjering – den utøvende makt. Benedikte M Høgberg Dag 4 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt. Parlamentarisme, opplysningsplikt og riksrett. Benedikte M Høgberg og Ola Mestad Dag 5 Domstolene og domstolskontroll. Marius Emberland Dag 6 Perspektiver på den institusjonelle del. Eivind Smith Dag 7 Grenser for maktutøvelse. Generelt om rettigheter. Benedikte M Høgberg Dag 8 Tilbakevirkning og ekspropriasjonserstatning. Benedikte M Høgberg Dag 9 Ytringsfrihet (og grenseflater til øvrige rettigheter). Anine Kierulf Dag 10 Diskrimineringsvern og religionsfrihet. Vibeke B Strand Dag 11 Statsrettens komparative elementer. Malcolm Langford Dag 12/Uke 18 Casebasert praktikumsforelesning. Christoffer C Eriksen, Vibeke B Strand, Malcolm Langford og Benedikte M Høgberg

Politiske meninger om Grunnloven «Grunnlovens nye miljøparagraf 112 må presiseres ytterligere. Den må utvetydig beskytte norske borgere mot alle miljøkonsekvenser av statens tiltak, også om konsekvensene i utgangspunktet oppstår utenfor Norge.» Rasmus Hansson MDG

Fra kunnskapskravene Tema videre for denne forelesningen: Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode, tolkning av Grunnlovens tekst og forholdet til internasjonal rett. Konstitusjonens grenser (konstitusjonell nødrett m.v.). Tema videre for denne forelesningen: Hva bygger Konstitusjonen på? Hva etableres gjennom Konstitusjonen? Hva menes med Konstitusjonen? Hvordan endres Konstitusjonen? Kan Konstitusjonen fravikes? Kort om statsrettslig metode

1. Konstitusjonen: Grunnleggende prinsipper Fra 1814: Suverenitetsprinsippet, Grl § 1 Maktfordeling, Grl §§ 3, 49 og 88 Folkesuverenitet, Grl § 49 Menneskerettigheter, Grl § 92 Demokrati og rettsstat fra 2012 § 2: “Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»

2. Hva etableres gjennom Konstitusjonen: Statsmaktene og menneskerettigheter Stortinget Lovgivende makt Bevilgende makt Beskattende makt Kontrollerende makt Konge og regjering Utøvende makt Styrer over forvaltningen Styrer gjennom kongelige prerogativer i Grunnloven Domstolene Dømmende makt: Ordinære domstoler og Riksretten Menneskerettigheter

3. Hva menes med Konstitusjonen? Materiell tilnærming: Konstitusjonen utgjør de grunnleggende regler om statens organisasjon og styring (institusjonelt perspektiv), og de grunnleggende reglene om forholdet mellom stat og individ (rettighetsperspektiv). Konstitusjonen består da av: Grunnloven Konstitusjonell sedvanerett Formell tilnærming: Konstitusjonen utgjør regler om statsmaktenes kompetanse (kompetanseperspektiv), hvordan vi går frem når vi gir lover (prosessuelt), og hvilket innhold lovene kan ha (materielt). (lovgivningsperspektiv).

3. Konstitusjonell sedvanerett Hva er sedvanerett? Tradisjonell lære: Tradisjonelle kriterier Ensartet praksis Lang tid ”opinio juris” I tillegg er det viktig med en totalbedømmelse der det også vurderes: Om regelen er fornuftig Om den representerer alminnelig rettsoppfatning Om den utgjør ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

3. Konstitusjonell sedvanerett forts. Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? Den er forfatningsrettslig dersom den gir grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende regler om forholdet mellom stat og individ, OG den har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv Nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett: Ved konflikt mellom lov og sedvanerett Ved vurderingen av mulig brudd på ”konstitusjonelle plikter” etter Grl. § 86

3. Konstitusjonell sedvanerett forts. Kritikk av konstitusjonell sedvanerett: Kriteriene for når sedvanerett foreligger er for vage og subjektive. Kriteriene for når sedvaneretten er konstitusjonell, er basert på en materiell forståelse av hva som menes med konstitusjon. Kriteriene er derfor vilkårlige og tilfeldige. Uansett kritikk: Det eksisterer ”spilleregler” mellom statsmaktene som ikke er skrevne og som alle statsmaktene følger som om det var Grunnloven. Vi har lang tradisjon for å omtale disse ”spillereglene” som konstitusjonell sedvanerett, (og ikke utlede disse reglene av for eksempel utvidende tolkninger av Grunnlovens tekst). Statsmaktene benytter seg av uttrykket “konstitusjonell sedvanerett” hele tiden.

3. Konstitusjonell sedvanerett forts. Noen eksempler Parlamentarisme, 1884 og ny grl §15. Domstolskontroll med lover og forvaltning, ny § 89. Kongens svekkede makt, se særlig grl § 12. Grunnlovsendringer trer i kraft straks de er vedtatt. Legalitetsprinsippet, ny § 113, se også grl § 96. Regj. opplysningsplikt overfor Stortinget, ny grl § 82. Rett til å danne politiske partier, se Kjuus, ny § 101. Generelle instrukser fra Stortinget i plenum. Stortingsrepresentanters opplysningsplikt og taushetsplikt, ansvarlighetsloven §§ 13 og 14. Konstitusjonell nødrett.

4. Hvordan endres konstitusjonen? Konstitusjonell sedvanerett og tolkning av Grunnloven Grl § 121, gamle § 112 Prosessuelle og materielle endringsregler Benyttes ved endringer, tillegg og unntak I grl tekst I konstitusjonell sedvanerett Prosessuelle vilkår: Fremsette første, andre eller tredje storting Kunngjøres ved trykken Vedtas første, andre eller tredje storting etter mellomliggende valg med 2/3 flertall.

4. Materielle endringsregler ”ånd og prinsipper” Rettslig betydning (el. et spørsmål om trinnhøyde) Antikvert? Fromt ønske? Direktiv til Stortinget? Supra-konstitusjonelle normer? Sammenheng med ny § 2? EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”? Sammenheng med § 1 Stortinget som grunnlovstolker av §§ 1 og 121, jf. også Rt. 1991 s. 173

5. Kan konstitusjonen fravikes? Rettslig utgangspunkt: Kan bare endres, ikke fravikes Unntak: 1. Hvis det er hjemlet i konstitusjonen selv Eks. § 101 tredje ledd, militærmakt mot folket kan hjemles i lov 2. Noen ordinære unntak er innfortolket gjennom praksis Eks. begrensning av menneskerettighetenes rekkevidde Maria-dommen: Lovhjemmel, legitimt formål, forholdsmessighet 3. Konstitusjonell nødrett/Derogasjon Eks. 2. verdenskrig 4. Beredskapsloven?

6. Statsrettslig metode - hovedtrekk Hvilke rettskildefaktorer er relevante ved tolkning av Grunnloven? De samme som ellers, men faktorenes vekt vil variere mye: Alminnelig forståelse av ordlyd Sedvanerett Tidligere rettspraksis Tidligere statspraksis Forarbeider til Grunnloven Forarbeider til annen lovgivning (etterarbeid) Reelle hensyn Internasjonal rett Juridisk litteratur Fremmed rett Forvaltningspraksis (herunder lovtolkningsuttalelser)

6. Statsrettslig metode - hovedtrekk Grunnloven som lex superior All annen lovgivning utleder sin gyldighet fra Grunnloven §§ 76 flg. Ved konstatert motstrid mellom lov og grunnlov, kan domstolene sette lov til side Hva trenger vi metoden til? Tolkning av Grunnloven/tar stilling til hva rettsreglene går ut på Tolkning av øvrige lover/Grunnloven kan være tolkningsmoment Tar stilling til mulig konflikt/Grunnloven som skanke Domstolenes to muligheter når de får seg forelagt mulig konflikt mellom lov og grunnlov: Harmonisering gjennom tolkning av rettskildefaktorer og rettsregler Konstatere motstrid mellom rettsregler og la trinnhøye regel gå foran