Arv og miljø Kapittel 1

Celler Alt levende er bygd opp av celler. Et flercellet dyr vokser ved celledeling. Cellene fornyer og reparerer kroppen din. Kroppen din består av ca. 400 milliarder celler.

Alle celler med kjerne har DNA DNA er arvestoffet ditt. (Oppskriften vi arver fra foreldrene våre). Alle cellene i kroppen din har DNA-molekyl i cellekjernen. Alle cellene inneholder de samme DNA-molekylene. DNA = deoksyribonukleinsyre

DNA DNA-molekylene danner en dobbel spiral, omtrent som en spiralsnodd stige. Hvert trinn består av ett basepar. Det finnes fire forskjellige slike molekyler som kan danne «stigetrinn». Vi kaller dem kjernebaser. Stigetrinnene kan settes sammen på fire forskjellige måter. Adenin, thyamin, cytocin og guanin.

Kromosom DNA-molekylet danner en dobbel spiral. DNA-molekylet kveiles opp på proteinpartikler. DNA-molekylet som er kveilet opp på proteinpartikler tvinnes opp til en tråd. Tråden kveiles til slutt opp på et proteinskjelett.

Kromosom Hver art har et bestemt antall kromosomer i cellene sine. Alle celler i menneskekroppen (bortsett fra eggceller og sædceller) inneholder 46 kromosomer. Kromosomene ligger i par, ett fra mor og ett fra far.

Kjønnskromosomer To kromosomer i hver celle (ett fra mor og ett fra far) er kjønnskromosomer. X-kromosomet og Y- kromosomet. Kvinner har to X-kromosomer (XX) i hver celle, mens menn har ett X- og ett Y-kromosom. Y-kromosomet bestemmer hankjønn hos mennesker. Ved befruktningen vil en sædcelle med X gi et hunnlig individ (kombinasjonen XX), med Y et hannlig (kombinasjonen XY). På denne måten opprettholdes en tilnærmet 1:1-fordeling mellom kjønnene. Människospermien innehåller antingen en X- eller en Y-kromosom, medan ägget alltid innehåller en X-kromosom, och därför är det, hos människan, spermien som avgör vilket kön det blir på barnet. Spermier bildas kontinuerligt och i astronomiska antal.

Vekstdeling Kromosomene lager en kopi av seg selv. De to nye og like kromosomene henger sammen. De to like kromosomene blir atskilt og trekkes til hver sin side i cellen. Cellen deler seg. Nå har vi to datterceller med samme antall kromosomer, og samme arvestoff som morcellen. En menneskecelle har 46 kromosomer, vi tegner bare to for å vise.

Formering Ukjønnet formering: Når arvestoffet bare kommer fra en forelder (som hos tøffeldyret som deler seg, eller bladlusa som kloner seg selv) Kjønnet formering: Når arvestoffet kommer fra en hann og en hunn. De fleste planter og dyr formerer seg kjønnet. Egenskaper fra begge foreldrene blir overført til barnet.

Reduksjonsdeling Menneskets kjønnsceller (eggceller og sædceller) inneholder bare 23 kromosomer. Slike celler blir dannet ved celledeling der antall kromosomer reduseres fra 46 til 23 REDUKSJONSDELING.

Reduksjonsdeling Kromosomene i et par kan bytte noen gener mens de er oppstilt parvis og ligger inntil hverandre. Fenomenet kalles overkryssing. Denne byttingen sikrer at ingen kjønnsceller blir identiske. Slik blir genene stadig kombinert på nye måter og sørger for større genetisk variasjon hos avkommet.

Reduksjonsdeling Kromosomene kopierer seg selv. Det er to delinger ved reduksjonsdeling. I den første delingen blir kromosomparene adskilt. I de neste delingene adskilles de like kromosomene på samme måte som ved vekstdeling. Nå har vi fire kjønnsceller

Mendels arvelære Munken Gregor Johan Mendel studerte erteplanter. Han ville finne ut hvordan man egenskaper hos planten kunne gå i arv. Han krysset hvite og lilla erteplanter, og alle ble hvite… Så krysset han de nye lilla plantene med hverandre, og oppdaget at hver fjerte blomst ble hvit. Hvorfor?

Kjønnsbunden arv skyldes gener på kjønnskromosomene. Genene på X-kromosomet kalles kjønnsbundne gener. Disse genene ligger bare på x- kromosomet. På y-kromosomet ligger stort sett bare genene som bestemmer hankjønnet.

Fargeblindhet (eks. på kjønnsbunden arv) Fargeblindhet skyldes en vikende utgave av et gen som bare ligger på x-kromosomet. Gutter blir fargeblinde hvis x- kromosomet er den vikende utgaven. Jenter har to x-kromosomer. De har nesten alltid den normale, dominante utgaven av genet på ett av x-kromosomene.

Genteknologi

Genteknologi Genteknologi er å endre arvestoffet i levende organismer. På denne måten kan man framstille organismer med nye egenskaper.

Genmodifisering Genmodifiserte planter har fått endret (modifisert) genene sine. Planter blir tilført gener som gir dem spesielle egenskaper.