Politisk geografi Kristian Stokke

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Christiane &Bianca 2013.
Advertisements

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Kina i Afrika: Slutten på verden slik vi kjenner den? Heidi Østbø Haugen Kurs i internasjonal.
15 En urolig verden.
Politisk geografi SGO1001 h2004 Øivind Hetland
Identitet Skilpadde eller løk? GAUA feb KK 1.
Sosiologi i barnehagen
Terrorisme og demokrati ─ hva har demokrati med saken å gjøre?
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Kulturgeografi Sgo1001 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo September 2004.
Kulturgeografi Sgo1001 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo September 2005.
Politisk geografi SGO1001 v2005 Øivind Hetland
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo Jihad vs. McWorld.
100 ÅR MED JAKTEN PÅ JESUS OG PÅ VESTENS KRISTNE IDENTITET Halvor Moxnes.
Kapittel 19. Nasjonalisme
Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen
Opplevelsessenteret Hvite Busser
Misjon og dialog SMM Dialog – et nytt misjonsmønster? Jesu stridssamtaler med de skriftlærde Jesu stridssamtaler med de skriftlærde Justin.
Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Kurs i internasjonal politikk Oslo, Fanehallen, 26. november 2010 Dr. Nina.
Oppgavegjennomgang – kursoppgave v/ Ivar Alvik
Normalitet, identitet - og forvirring
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten

Etnisitet i et minoritetsperspektiv. Cultural diversity Its social psychology Xenia Chryssochoou (2004) Sosial psykologiske forklaringsnivåer: Intrapersonlig.
SGO ETNISK SEGREGASJON. ETNISITET: BRUKSMÅTER Objektiv egenskap ved grupper (“ethnic identity”): nasjonalitet/nasjonalitetsbakgrunn, kultur,
Politisk geografi Kristian Stokke
Fra Den første internasjonalen til Attac De kollektive bevegelsenes historie Introduksjon
Hva er samfunnsgeografi og samfunnsgeografiske perspektiver?
Metodologisk nasjonalisme – hva er alternativet? Hans Erik Næss Culcom, 4. mai, 2009.
Oversiktsforelesning HIS1300, 15. mars 2010
Idéhistorisk oversikt Kristian Stokke SGO 4401 – H05.
Framtidas geografi? Kristian Stokke.  Territorielt avgrensete økonomiske, kulturelle og sosiale systemer  Analyse av hvordan ikke-’lokale’ og ’lokale’
IDENTITET: BECK, BAUMAN & ZIEHE
Kulturgeografi Kristian Stokke Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo.
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Sosiologi ovenfra: Pål Repstad(2007) Hva er Sosiologi? Dag Østerberg. I: sosiologoske nøkkelbegreper (2002)og samfunnsformasjonen(1991). Og Zygmunt Baumann.
Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.
Metodologisk nasjonalisme Culcom 4. mai 2009 Mette Andersson.
G.F. Hegel ( ). G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Educational pathways of minority youth: Intersections of gender, class and ethnicity Prosjektleder: Jon Lauglo, NOVA / Ped.Uio / Nifu-Step Prosjektmedarbeidere:
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Tema: sikkerhetspolitikk. Hva er sikkerhetspolitikk? ulike måter å sikre et lands suverenitet og handlefrihet overfor andre land ved bruk av forsvars-
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006) Dalberg.
| Kulturmøter og kulturkonflikter. Hva er kultur? Kultur er samfunnets språk religion tenkemåte kunnskaper.
Per Bjørn Foros Samfunn i endring – fellesskapets skjørhet – mennesker i skvis. Illustrert drama i tre akter.
Diktatur I diktaturer er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et slikt fåmannsstyre kaller vi ofte for oligarki. Når.
1 Hvorfor skal jeg velge statsvitenskap? Studier, forskningsspørsmål og karrieremuligheter med utgangspunkt i statsvitenskap.
Sosial deltakelse i nabolaget En flernivåanalyse blant etniske nordmenn i Osloområdet Janna Bergsvik Masteroppgave ved Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi.
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456, Forelesning 2.
NATO og EU – hvilket partnerskap? Bjørn Olav Knutsen Sjefsforsker Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Seminar i regi av Høyres utenriksfraksjon Oslo 14. januar 2011 Vidar Helgesen.
Pluralisme; Muligheter og utfordringer Praktiske og ideologiske konsekvenser Innledning til et spesialpedagogisk svar på normalitets-/avviksspørsmålet.
Transformering av lover og forskrifter mv til programkode
FØRSTE VERDENSKRIG Hva er en verdenskrig? En krig hvor:
Den arabiske verden etter 1920
Den internasjonale arenaen
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
Transformering av lover og forskrifter mv til programkode
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Menneskerettigheter og
Skriftspråk og talespråk
Institusjonelle omgivelser
Hva er kultur? Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de andre ferdighetene.
Læringskultur, epistemisk kultur
Segmentering og målgruppetenkning
Noragric studier (de rare engelske studiene)
Religion og Identitet Lisa Stornes
Utskrift av presentasjonen:

Politisk geografi Kristian Stokke Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo

Halford Mackinder

Saul Cohen

Kondratiev-bølger

Hegemoni i verdenssystemet

Geopolitikk under den kalde krigen ... og under globalisering

Etnisitet og stater i Afrika

Stat, nasjon, territorium

Hva er nasjonale identiteter? Nasjonale identiteter er gitte Opprinnelige, permanente og naturlige enheter basert på historisk-kulturelle bånd: språk, religion, rase, etnisitet, territorium, slektskap Nasjonalisme oppstår som en konsekvens av brudd på det nasjonalistiske prinsipp om kongruens mellom nasjonale identiteter og suverene stater Nasjoner ---> Nasjonalisme

Hva er nasjonale identiteter? Nasjonale identiteter er konstruerte Forestilte fellesskap: Symbolsk konstruksjon av vi/her og de andre/der Nasjoner er et produkt av modernitet: Nasjonalisme (det nasjonalistiske prinsipp) oppstod som ideologi i forbindelse med moderne industrikapitalisme og moderne nasjonalstater. Nasjonskonstruksjoner <---> Politisering av nasjonale identiteter

Stat og nasjonalisme “Nationalism is not engendered by nations. It is produced - or better, is induced - by political fields of particular kinds. Its dynamics are governed by the properties of political fields, not by the properties of collectivities” (Brubaker, 1996, s. 17) Staten er primær “maktbeholder” i moderne samfunn Nasjonen er primær basis for legitime krav på makt Nasjonalisme som politisk strategi Nasjonalisme representerer politiske praksiser som kan anvendes av en rekke aktører for politisk mobilisering ovenfra såvel som opposisjon nedenfra

Hovedposisjoner Essensialisme Konstruksjonisme

Nasjonalistiske ideologier

Etnisk mangfold - Etnisitet Språk Religion Kaste Bosted osv.

Majoritet og minoritet

Intern kolonisering

Etnisitet og klasse i Sri Lanka

Rangerte og ikke-rangerte grupper

Multiethnic Class Politics Ca. 1930-1950 Multiethnic Class Politics

Politicisation of Ethnicity Ca. 1950-1970 Politicisation of Ethnicity

Crisis, Clientelism and Conflicts Ca. 1970-1990 Crisis, Clientelism and Conflicts

Fredsbygging i Sri Lanka Forhandlingsprosessen Inklusjon/eksklusjon ift. ulike aktører Bruk av forhandlingsmakt Institusjonelle endringer for maktdeling Etnisk føderasjon innenfor en forent Sri Lanka Reelle politiske endringer? Nordøst: autoritær separatistbevegelse -> aksept for reell politisk pluralisme? Sør: formelt demokrati, men faktisk klientelisme -> eliteallianser/reell maktdeling?