I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum

Rammer for SU-prosjekter Lovgivning (særlovgivning og generell lovgivning) Regjeringens digitaliseringsprogram, 2016 Digitaliseringsrundskrivet, 2016 Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Statlig kommunikasjonspolitikk Prinsipper for IT-arkitektur Digitalt førstevalg mv Generelle forvaltnings- politiske rammer Virksomhetsspesifikke rammer Prosjektspesifikke rammer og føringer Føringer i tildelingsbrev IKT-strategi for virksomheten Kommunikasjonsstrategi for virksomheten Aktualisere og vektlegge generelle og virksomhetsspesifikke rammer ift prosjektet Prosjektføringer og rammer vedrørende, f.eks.: Formål Automatisering/skjønn mv Systemets bindende virkning og rutiner for avvik Rettslig dynamikk og oppdatering Støttefunksjoner/brukervennlighet Regelverksutvikling Avtaler MANDAT

Prosjektetablering og -sammensetning Behandlingsansvarlig Daglig ansvarlig Brukerrepresentasjon Andre forvaltningsorganer Eksterne konsulenter Direkte involverte avdelinger IKT-avdeling Fagavdeling Administrasjons- avdeling = ”systemeier” ? Prosjektgruppe Prosjektgruppen som forum for saksforberedelse Identifisering av prosesser og sammenhenger Overlappende kompetanse Forvaltningsinformatikerens rolle ? Livssyklusperspektiv: organisering under utvikling, videreutvikling og drift

Nærmere om styring av SU-prosjekter Forvaltningsorgan Underliggende Delegasjon? Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Oppdragstaker Outsourcing? Prosjektgruppe Avtaleregulering Statens standard- avtaler (?) Nærmere om styring av SU-prosjekter

Rettslige systemavgjørelser og outsourcing Neppe grunn til å se på out- sourcing av rettslige deler av SU som annet enn saksfor- beredelse Må anses som myndig-hetsutøvelse, og da kommer delegasjons-læren til anvendelse, jf grønn boks forskrift? Rettslige systemavgjørelser Hvis saksforberedelse, må den reelle myndighetsut- øvelsen skje i forvaltnings- organet instruks? enkeltvedtak? Gå ut ifra at delegasjon forutsetter instruksjonsmyndighet; (jf. overordningsforhold, avtale) delegasjonsadgangen er begrenset; delegasjonsadgangen er mye mer begrenset for underliggende organer enn for et departement; det skal veldig mye til for å kunne delegere til private og sideordnede organer; delegasjonsadgangen avhenger alltid av en fortolkning av hjemmelsgrunnlaget

Aktuelle rettskilder i utviklingsarbeidet Lover Forskrifter Stortingets plenumsforslag EUs direktiver og forordninger Lovforarbeider, forarbeider til forskrifter Internasjonale traktater og konvensjoner Rettsavgjørelser Forvaltningsinterne regler (generelle instrukser og retningslinjer om rettsanvendelse og skjønnsutøvelse) Forvaltningens presedensavgjørelser Avgjørelser i eksterne klageorganer Uttalelser fra Sivilombudsmannen Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling Rettsoppfatninger i juridisk litteratur Avtaler Programkode fra andre relevante beslutningssystemer

De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (klargjøring) 1 Valg av grunnlagssystem (hvilke pålitelige informasjonssystemer kan vi gjøre bruk av?) 2 Utvalg av rettskilder fra grunnlagssystemet/-systemene (hva skal velges ut og hvorledes skal utvalget skje?) Subjektivt utvalg? Nei! Anvendelse av ”utvalgskriterier”? Ja! Begrunnelse: Fullstendighet, stabilitet over tid, gjennomsiktighet Benytte mest mulig stabile og vurderingsfrie kriterier: Type rettskilde, tidsangivelser, ansvarlig organ, hjemmel osv Eksempler: ”Alle forskrifter gitt med hjemmel i ligningslovens kapittel 6.” ”Alle høyesterettsdommer som det er vist til i etaten [X]s arkiv [Y] og som i fulltekstversjonen inneholder henvisning til lov [a] og forskrifter [b, c eller d]” fortsettes ...

De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 3 Organisering i ”dokumentrekker” dommer NOU Prop. L Innst. L (lovvedtak) forskrift(er) høringsbrev mv forvaltningspraksis Instrukser om rettsanvendelsen fortsettes ...

De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 4 Innarbeiding av faste strukturer: Interne henvisninger Eksterne henvisninger Henvisninger og bruk av legaldefinisjoner § 2-4. Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) om rettigheter og plikter får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv […], jf. § 2-8. Ekstern henvisning § 1-8. Arbeidstaker Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Intern henvisning …og da skulle alt være klart for nærmere fortolkning og spesifisering av programkoden!