Kull-14, termin 1C, 09.09.15 Støy/støyskader Støy: Alle uønskete lydstimuli Støyplage: Støy som oppleves ubehagelig Støyskade: Støy som skader cochlea

Støyplage Avhenger av forventninger, eks: Skriver krevende rapport når folk snakker Spedbarnsgråt om natten (hører kun eget barn) Støy på arbeidplassen stressende → sannsynlig årsak til at arbeidsstøy er relatert til hjerte-kar sykdommer

Støyskade Støyen sterk nok til å gi midlertidig eller permanent skade av hårcellene i cochlea. Eks: Konsertmusikk kan gi støyskade, neppe støyplage

Støyskade. 4 faktorer ved lyden avgjørende: Lydintensiteten (lydtrykkvariasjonen) som når øret (målt i dBA) Lydfrekvensen; Mest energi når øret v/4000-6000 Hz → Mest utsatte område for støyskade

Støyskade. 4 faktorer ved lyden avgjørende: Varigheten av lydpåvirkningen (jmf. Arbeidsmiljøloven) Cochleas følsomhet for lydpåvirkning; Individuell variasjon

Veiefilter 2 forskjellige veiefilter ved lydtrykksmåling: A-veiefilter mest brukt – reduserer betydningen av basstøy – viktig ved støynivå < 100-110 dB SPL. Da er diskantstøy viktigst (verst). Jmf. Ørets følsomhetskurve.

Veiefilter C-veiefilter: Alle frekvenser vektlegges likt – best egnet ved forventet impulsstøy/høy lydintensitet Støymåling med A-veiefliter uttrykkes som dBA, med C-veiefilter som dBC

Støyskade. Patogenese 1. Nedbrytning av strukturer inne i hårcellene  Utmattelse av hårcellene i det Cortiske organ  Oksygentilførselen blir for liten i forhold til behovet  Flimmerhårene på hårcellene mister sin stivhet. Etterhvert sprekker cellemembranen på enkelte av hårcellene  Stadig flere av hårcellene dør.

Støyskade.Patogenese 1. 2 forskjellige konsekvenser: Midlertidig terskelskift, dvs. høreterskelen reduseres midlertidig når flimmerhårene mister sin stivhet; Hørselen normaliseres etter minutter - timer Permanent terskelskift, dvs. hårcellene i det Cortiske organ nedbrytes  permanent hørseltap

Støyskade. Patogenese 2. Alternativ mekanisme (hypotese): Støy skader den olivocochleare nervebunt, dvs. efferente nervefibre fra oliva superior til hårcellene i cochlea. Derved oppstår en nevropati i hørselnerven som ikke trenger å bli påvist på et rentoneaudiogram.

Støyskade. Patogenese Stapediusrefleksen viktig for å forhindre støyskade: M.stapedius (festet til stigbøylen) - trekker stigbøylefotplaten ut fra det ovale vindu  demper lydoverføringen til cochlea. Stapediusrefleksen utløses ved lydstimuli ca. 75 dB over høreterskelen.

Akutt støyskade En eller flere kortvarige lydstimuli (eks. eksplosjon, geværskudd) kraftig nok til å gi midlertidig eller permanent skade av cochlea. Typisk ensidig skade; Eksplosjon/geværskudd inntil et øre Men konsertstøy gir oftest tosidig, (oftest) midlertidig skade Ca. 130 dB er grensen for når en enkel, kortvarig støypåvirkning kan gi permanent støyskade

Kronisk støyskade Langvarig lydstimuli med lavere lydintensitet enn ved akutt støyskade Så lang varighet av lydstimuleringen at (midlertidig) eller varig skade av cochlea oppstår Typisk bilat (tosidig) skade Arbeidsmiljøloven tillater 85 dBA i 8 timer per døgn

Støyskade. Symptomer. ”Fatigue”symptomer Hørseltap/tinnitus varer minutter - timer Symptom på midlertidig terskelskift Oppleves f.eks. etter konsert med høy lydstyrke

Støyskade. Symptomer. Akutt støyskade Sterk øresmerte Akutt hørselnedsettelse Tinnitus Ofte ensidig Midlertidig eller permanent

Støyskade. Symptomer. Kronisk støyskade Tiltagende hørseltap over år Trykkfornemmelse i ørene Tinnitus Generell kroppslig utmattelse (lyden virker stressende) Konsentrasjonsproblemer Oftest tosidig Oftest permanent

Akutt støyskade. Funn: Otoskopi: Blødning fra mellomøret Trommehinneruptur Kan være normalt

Akutt støyskade. Funn: Rentoneaudiogram: Typisk sensorinevrogent diskanttap med dip v/4000 Hz Evt. og/eller mekanisk hørseltap pga. Trommehinne/mellomøreskade (oftest midlertidig) Ofte ensidig

Akutt støyskade, høyre øre

Kronisk støyskade. Funn: Otoskopi Normalt

Kronisk støyskade. Funn: Rentoneaudiogram: Typisk sensorinevrogent diskanttap med dip v/ 4000 Hz. Etterhvert økende hørseltap ved høyere frekvenser, evt. også ved lavere frekvenser Tosidig

Kronisk støyskade. Funn: Taleaudiogram Dårligere enn ved akutt støyskade fordi et bredere frekvensspekter rammes.

Kronisk støyskade, bilat

Støyskade. Behandling Høreapparat; Ofte vanskelig å tilpasse, spesielt ved akutt støyskade pga. bratt fall i høreterskel/smalt frekvensspekter. Høreapparat med åpen løsning best egnet Evt. lappe hull i trommehinne (myringoplastikk) men gror oftest spontant