Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor produsere mat i Norge?
Advertisements

Alger, fiskefór og biodrivstoff
Å være eller å drite i været
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Tromsø, 1. juni 2012 Spesialrådgiver Trond Einar Pedersen
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Side Av Karina Schjølberg
Fornybar energi sør Presentasjon for DK-samling, 16. jan 2010.
10Velstand og velferd.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Fremtidens matproduksjon
Innspill bioenergistrategi i Norge Your Name Your Office/Department/Unit Date.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Kan skogen redde verden
Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Helge Lund, konsernsjef Klimateknologikonferansen Trondheim, 18. oktober 2007 Verdiskaping i utfordrende omgivelser.
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Fremtidens matproduksjon
Geografiprosjekt Våren 2009
Norsk skogbruk - Hvordan unngå at Norge etter oljen, blir som Finland etter Nokia? Chr. A. Smedshaug Mange mener det går bra i Norge – men hva om det er.
Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
Skogselskapets strategi til det grønne skiftet
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Bioøkonomi i oljeskyggen Åpen høring i Stortingets finanskomité 16. mai 2013 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Egon Glesinger: En forløper for bio/skog-strategien
Skogbruket i et bioøkonomisk perspektiv
Regnskog og klima.
Fra Innlandet til utlandet med en fruktbar bioklynge.
Fra svart til grønt karbon
Hva blir Trøndersk landbruk sin viktigste rolle de kommende tiårene? Hvordan videreutvikle potensialet for verdiskaping? Sør-Trøndelag Fylkesting 14. april.
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Drivhuseffekten av Rune Rogne Bileta og redigert tekst frå
ENERGI FOR FRAMTIDA - på veg mot ein fornybar kvardag.
Valgets kval?. Hva er fokuset? Er det dette? Eller dette?
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Hvor er vi, og hvor skal vi med Bio-økonomien Oslo, 27 august 2015 Ove Trellevik Colourbox.com.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Skog i Klimakur 2020 Skogfaglig samling for fylkesmennenes landbruksavdeling, 31. august – 2. september 2010, Sandnes Hege Haugland Klima- og forurensningsdirektoratet.
Globalt og lokalt klima
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Framtida er bioøkonomisk
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket
Elektrisk energi Kapittel 12.
Skog og klima Johan C. Løken
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange
Biodrivstoff - kommentar
Perspektivet:. Klimasmart matproduksjon Finn Aasheim, Norges Bondelag Agderkontoret Bystranda,
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Biogass i landbruket. Gjødsla kan bli mer verdt enn kjøtt og melk.
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Næringslivet har miljøansvar
TEKNOLOGI, RESSURSER OG UTVIKLING UNDERVEIS GEOGRAFI KAP. 3.
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Nasjoners velstand (og fattigdom)
Utskrift av presentasjonen:

Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya

Et bioøkonomisk perspektiv på klimapolitikken La plantene redde verden Utviklingen av en klimapolitikk Fra agrobiologi og bioteknologi til bioøkonomi Skogens ubegrensede potensiale

1. La plantene redde verden Forelesning nr. 1, 19.04,17 1. La plantene redde verden Av Johan C. Løken

Det bioøkonomiske paradigmeskiftet Det er ikke hverken formidlet eller forstått hva hele verden nå gjør! USA under Bush jr. : Kraftfull satsing på førstegenerasjons biodrivstoff (Farmbill 2008) Marinen og flyvåpenet på bio Samlet politikk for landbruk, energi, klima, sikkerhetspolitikk og forskning Bruker virkemidler som er så sterke at målene nås Under Obama: Tredobling av biomasseproduksjon frem til 2030. Teknisk mulig med femdobling

Oversikt over føderale virkemidler knyttet til bioøkonomien. (FAR 2016)

Bioøkonomien Skogen redder verdens klima og stopper sulten

Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. …og energipolitikken.

Fotosyntesen – den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: • Solenergi • CO2 • Mineralsk materiale Og skaper: • Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

Var den industrielle revolusjon en landbruksrevolusjon?

Hva er bioøkonomi? Samspillet mellom: Guds gave – fotosyntesen Den nye bioteknologien (DNA) Den gir karbonkretsløpet en ny rolle.

Bioøkonomiens rolle i klimapolitikken Erstatter kull, olje og gass Lagrer karbon; Trelast Levende grønt lager (skogen) Levende brunt lager (jordsmonnet)

Biokullstrategien En nærliggende del av bioøkonomien Karbonlager Øker boniteten Vi avbryter karbonkretsløpet ved å lagre det som ellers råtner.

økt bonitet også i skogen! ”Min” innovasjon Bruk biokull for å få økt bonitet også i skogen!

En biokullstrategi kan gi store resultater raskt Lavteknologisk Global Kostnadseffektiv Merverdi Bruker arbeidskraft med lav inntekt Bruker arealer med lav avkastning Stor relativ effekt med liten del av det grønne kretsløpet og det biologiske karbonlageret

Rapport fra regjeringens ekspertutvalg

Grønn konkurransekraft

Rapport fra FNs miljøprogram - UNEP

Rapport fra FNs miljøprogram – UNEP (s. 43)

Karbonkretsløpet Fotosyntesen Atmosfæren CO2 O2 Biosfæren

Det globale, grønne karbonkretsløpet Plantenes opptak og utslipp All menneskelig aktivitet holdt utenfor 60 Atmosfæren Biosfæren 60 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Det globale karbonkretsløpet Utslipp fra befolkningens fordøyelse Atmosfæren Biosfæren 1 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Det globale karbonkretsløpet Utslipp fra avskoging Atmosfæren Biosfæren 1,5 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Det globale karbonkretsløpet Utslipp ved bruk av fossile ressurser Atmosfæren Biosfæren 7 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Karbonkretsløpet Skogforvaltning - påskoging 2 5 Atmosfæren Biosfæren Nå Potensiale Målestokk: Gigatonn ren karbon

Karbonkretsløpet Plantemateriale forblir i biosfæren Biokullstrategien - vi tar hånd om 5 % av grønne utslipp… Atmosfæren 3 Biosfæren Målestokk: Gigatonn ren karbon

Bioenergi Bioenergi står i dag for en tiendepart av verdens energiforbruk. Analysene viser at bioenergi kan dekke halvparten av energiforbruket.

Fôr til fisk og husdyr fra skogen? ”Så langt viser våre resultater at det er fullt mulig å bruke den norske skogen til fôr- produksjon. Vi tror til og med at kjøttet vil kunne smake bedre og bli enda sunnere”. Professor Margareth Øverland, NMBU, Aftenposten 27. oktober 2015

Skogen fjerner sulten Et mer produktivt jordsmonn øker matproduksjonen. Bioteknologien gjør biomasse fra skogen om til for og mat.

Vrangforestilling Glem ikke forskjellen mellom de fossile og biologiske utslippene De biologiske prosessene slipper ikke ut flere karbonatomer enn de tar opp Men de kan erstatte fossile utslipp og lagre karbon i biologiske lagre

Verdenshistoriens to viktigste begivenheter Den første landbruksrevolusjonen: Menneskeheten forlater skogen og blir bønder. Den andre landbruksrevolusjonen: Menneskeheten drar til byen. Ser vi nå en tredje revolusjon hvor menneskeheten vender tilbake til skogen? Eller: Forskjellen på jordbruk og skogbruk forsvinner.

Trippelgevinst Ved å velge den rette kombinasjonen av tiltak innenfor landbruk i vid forstand får vi: Et stadig økende lager av karbon i jordsmonnet og den levende skogen. En større, mer produktiv og anvendelig planteproduksjon. Plantene erstatter de fossile ressursene. Tilgangen på mat øker vesentlig.