– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter. Klimaproblemet: Vekst i velferd og vekst i utslipp?
Advertisements

Forside.
Å være eller å drite i været
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Konsekvensenes tid Ola Skaalvik Elvevold Stavanger, 28. april 2014.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Forurensing Forurensning er utslipp av skadestoffer i naturen.
Klima Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang
Konsekvenser av klimaendring
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Fornybar energi sør Presentasjon for DK-samling, 16. jan 2010.
Klimaendringer og havforsurning
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Forskning som endrer fremtidsbildet Helge Drange
Hav og klima Helge Drange
IPCC prosessen og forskningsstatus
årsak, symptom, følger og handlingsvegring
Klima – status og mulig fremtid
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimautviklingen med og uten utslippsreduserende tiltak Helge Drange
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
SIB5005 BM3 - Miljøteknikk: ”Globale atmosfæreendringer”H. Brattebø, Inst. for vassbygging, NTNU 1 SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer.
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Globale atmosfære-endringer (Del 2)
Ungdomsbevegelsen til Kirkens Nødhjelp
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Vi kan ikke brenne all olje og gass Muligheter for å lete etter mer olje og gass dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet.
Quiz om vann, klima og faste
Norsk oljeindustri ¼ av norske utslipp 1,5 prosent av verdens utslipp 75 % av all oppdaget petroleum må bli liggende Noen må sette ned foten.
Siste nytt fra FNs klimapanel Aerosols in Europe samling 5/3-15 Marianne T. Lund, CICERO.
Regnskog og klima.
Drivhuseffekten Krisemaksimering eller naturlig prosess?
På de høyeste bredde-gadene
Drivhuseffekten av Rune Rogne Bileta og redigert tekst frå
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Olje og gass Petroleum - fossilt brennstoff. Oljeeventyret Kol kjem av gamle sumpskogar som har rotna under stilleståande og oksygenfattig vatn. Råolje.
Hva kan vi gjøre for å kutte norske utslipp? Nasjonale og lokale muligheter Sjur Kasa-CICERO-Senter for klimaforskning.
Fattigdom og miljøproblemer ses i sammenheng Kortsiktige økonomiske hensyn må vike for langsiktige miljøhensyn.
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Kan forskere kontrollere jordens klima etter flere generasjoners, kollektiv dårskap? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
GNP per Capita in 1971 Index USA = 100
Atmosfærens og havets fysikk – fra kaos til orden i klasserommet
Noen tanker om klimautfordringen(e)
(2) Nedkjøling i drivhuset
Skog og klima Johan C. Løken
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Klima i endring Helge Drange
Energi for framtida.
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
(Gammelt) Nytt fra klimafronten
Jordens klima i endring Helge Drange
Perspektivet:. Klimasmart matproduksjon Finn Aasheim, Norges Bondelag Agderkontoret Bystranda,
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Hva kan vi forvente av en ny Regjering
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klimastatus 2015 Hva skjer med klimaet. Hvorfor
KLIMA.
Ашық сабақ Тақырыбы: Отан туралы М.Мақатаев
Бейшева Ментай Идрисовна
Istidsvariasjoner B r e t t e k a n t
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Klimapraten 2019 Presentere deg selv og klimapraten2019.
Utskrift av presentasjonen:

– Hvor er vi? – Hvor går vi? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no

Earthrise, 24 Dec 1968 (credit: NASA)

Global befolkning (milliarder) Data: U.S. Census Bureau

Globale CO2-utslipp (Gt-C/år) Data: U.S. Census Bureau og http://www.globalcarbonproject.org/ 2013, 10.8 Gt-C (muligvis ned til 10 Gt-C i 2014) 2014, 7.2 milliarder 2050, ca. 9 milliarder ? Global befolkning (milliarder) Data: U.S. Census Bureau Data: U.S. Census Bureau og http://www.globalcarbonproject.org/

? Mer CO2 i atmosfæren i dag enn noen gang de siste 800.000+ år Globale CO2-utslipp (Gt-C/år) Data: U.S. Census Bureau og http://www.globalcarbonproject.org/ 2013, 10.8 Gt-C (muligvis ned til 10 Gt-C i 2014) 2014, 7.2 milliarder 2050, ca. 9 milliarder ? Global befolkning (milliarder) Data: U.S. Census Bureau Data: U.S. Census Bureau og http://www.globalcarbonproject.org/

INN MED TEMPERATURANIMASJON HER, SE http://folk.uib.no/ngfhd/Animations/gistemp_r1024_smooth111_v1.mov

Temperaturendring (°C) Global temperatur 10-års middel Temperaturendring (°C)

Oppvarming av jorden er et ubestridelig faktum Hovedårsaken er vår Global temperatur 10-års middel Temperaturendring (°C) Oppvarming av jorden er et ubestridelig faktum Hovedårsaken er vår bruk av kull, olje og gass

usikkerhet ≠ ingen sikkerhet Mulig, framtidig klima usikkerhet ≠ ingen sikkerhet

Mulig (modellert) endring av global temperatur (2081-2100 relativt til 1986-2005) RCP8.5 +3.7 °C Fra 1850: +1.0 til +2.4 °C RCP2.6 +1.0 °C Fra 1850: +3.3 til +5.5 °C Med en global oppvarming på 2-3 grader, må vi ~3.2 millioner år tilbake i tid for å finne et tilsvarende klima

Matproduksjon? | Vanntilgang? xxx Ekstremvær? | Havnivåstigning? Antall somre i 2080-2100 som forventes varmere enn varmeste sommer observert i perioden 1900-2006 (SRES A1B) 30 °S 45 °N Matproduksjon? | Vanntilgang? xxx Ekstremvær? | Havnivåstigning? Prosent (%) Battisti og Naylor (2009)

Togradersmålet

Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene (i) Kull-, olje- og gassutslipp fram til i dag Globale CO2-utslipp (Gt-C) Meinshausen et al. (2009), oppdatert

Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene (ii) Utslippskutt fom 2014 2014: − 7 % / yr Globale CO2-utslipp (Gt-C) Meinshausen et al. (2009), oppdatert

Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene (iii) Utslippskutt fom 2018 2014: − 7 % / yr 2018: −11 % / yr Globale CO2-utslipp (Gt-C) Meinshausen et al. (2009), oppdatert

Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene (iv) Utslippskutt fom 2022 2014: − 7 % / yr 2018: −11 % / yr 2022: −22 % / yr Globale CO2-utslipp (Gt-C) Meinshausen et al. (2009), oppdatert

? Togradersmålet: Konsekvenser av å vente (litt) med å kutte utslippene (v) Utslippskutt fom 2026 2014: − 7 % / yr ? 2018: −11 % / yr 2022: −22 % / yr 2026: −90 % / yr Globale CO2-utslipp (Gt-C) Meinshausen et al. (2009), oppdatert

av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren Rundt 20 prosent av dagens CO2-utslipp blir værende i atmosfæren i 1000 år eller mer