Fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Oslo kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bakteppe. Definisjon av rehabilitering
Advertisements

Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Asbjørn Følstad SINTEF IKT 10. september, 2007
SIO- Folkehelse.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
Hverdagsrehabilitering
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
KOMPETENTE MEDARBEIDERE NØKKELEN TIL SUKSESS
Trondheim Helseklynge
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
1 Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering (RKR) Kirsten Sæther.
NAMDALSKONFERANSEN OKTOBER 2011 HVORDAN VELGER KOMMUNENE I MIDTRE NAMDAL Å MØTE UTFORDRINGENE I SAMHANDLINGSREFORMEN Eva Fiskum prosjektleder samhandlingsreformen.
Samhandlingsarena Aker Styringsgruppe Oslo kommune.
Skien kommune.
Helhetlig habiliterings- /rehabiliteringstilbud til hørselshemmede i Helse Midt-Norge.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Samarbeidsprosjekt felles tjenester – Gratangen, Lavangen og Salangen kommuner Orientering for Sosial- og barnevernsavdelingene 9. desember 2005 på Huset.
Handlingsplan med konkrete samarbeidstiltak
HKH – Hurtig Kartlegging & Handling Ingelin Tangestuen - prosjektleder
Geriatrisk ressurssenter – en del av Samhandlingsarena Aker –
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Eldresenterforum 20. november 2008
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt
Prosjekt Hverdagsrehabilitering Larvik kommune
Nytt fra NAV på boligfeltet Hege Løchen, KS storbyforum
Samhandlingsprosjekt psykisk helse Kick-off Midtre Namdal Samkommne 03
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Pasientforløp ”hjem til hjem”
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Eksternt finansiert virksomhet TDI-modellen EFV-V prosjektet september 2013.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
Forebygge sammen i Namdalen Overskrift Arial 28 Sett inn tekst og dato her.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
Vi gir mennesker muligheter Arbeid og helse – et tettere samvirke Strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for.
Hverdagsrehabilitering – lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg.
Ny organisasjonsmodell og samarbeidsavtale innen rus og psykisk helse mellom Fræna og Eide kommune «SAMMEN OM MESTRING»
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Hvordan møter vi fremtidens utfordringer i Groruddalen? Bydelsdirektør Maria Brattebakke.
FOLK Et femårig regionalt kultur- og helseprosjekt hvor kulturelle aktiviteter benyttes som virkemiddel i folkehelsearbeidet ( – ).
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Brukermedvirkning i helseforskning i Norge Regional brukerkonferanse november 2015 May Britt Kjelsaas, rådgiver Helse Midt-Norge RHF helsefagavdelingen.
1 Verdier til hverdag og utvikling Nettverk for arbeidsgiverpolitikk Arne Skogsbakken.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Fokus på koordinerende enhet
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
Sammen om det gode rehabiliteringsforløp
Koordinerende enhet for habilitering- og rehabilitering
Oppsummering av FOU - prosjekt
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering
Oslomodellen i støpeskjeen
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
REGIONALT PROSJEKT OM AMBULANTE TENESTER OG TIDLEG STØTTA UTSKRIVING
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Aktørene Innbyggerne, politikerne, forvaltningen,
Utskrift av presentasjonen:

Fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Oslo kommune Fagdag om opptrappingsplan 27. september 2017

Bakgrunn for søknad Bakgrunnen for vår søknad var flere. - Opptrappingsplanen og utlysning av midler - Workshop: I Oslo ble det tatt initiativ til en workshop med deltakere fra de ulike rehabiliteringsmiljøene da utlysningen ble gjort kjent. - En av arbeidsgruppene i workshopen endte med en søknad var sammensatt av deltakere fra to sykehus, to bydeler, Sykehjemsetaten og Helseetaten. Her ble utviklingsområdene jobbet frem som grunnlag for søknaden. - Erfaring: Helseetaten har erfaring med bydekkende prosjekter og har god oversikt over miljøene i bydelene gjennom de ulike nettverkene vi leder. Det er to vesentlige områder i dette prosjektet: Innholdet i opptrappingsplanen Oslos lokale kontekst og utviklingsbehov Storby med 15 bydeler Er opptatt av likeverdige tjenester til innbyggerne Forskjeller i tilbud og tjenester ettersom hvor i Oslo man bor Fragmenterte tilbud og manglende samhandling og koordinering Flere søknader fra Oslo, ett byomfattende prosjekt som Helseetaten har søkt om midler til

Utviklingsarbeid i Oslo Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi Fallforebygging Løft for bedre ernæring Tillitsmodellen Nettverk og frivillighet Fremtidens møteplasser Aldersvennlig bydel Oslo+ Det skjer mye utviklingsarbeid i Oslo kommune. Mange utviklingstiltak, nye tjenester etableres, nye organisasjonsformer tas i bruk. Arbeidsgruppen var opptatt av at tjenestene ses i sammenheng for å unngå endringstretthet. Læringsnettverk for gode pasientforløp Demensarbeidslag

Fremtidens habiliterings- og rehabiliteringstjenester i Oslo kommune Hovedmålene i prosjektet (3-årig prosjekt) Brukerne mottar gode og likeverdige habiliterings- og rehabiliteringstjenester i kommunen Bruker medvirker i utviklingen av rehabiliterings-tjenestene i Oslo og medvirker i egen rehabiliteringsprosess Rehabiliteringstjenestene utvikles med utgangspunkt i innbyggernes, tjenestenes og samfunnets behov Kvaliteten på habilitering og rehabiliteringstjenestene er bedret Har fått midler for 2017 Har skissert et 3- årig prosjekt, 2 år med utvikling og utprøving av konsepter/modeller 1 år med implementering Kompetansehevende tiltak i alle årene

1. Brukerne mottar gode og likeverdige habiliterings- og rehabiliteringstjenester i kommunen Spesialisert rehabilitering sykehus Døgnrehabilitering kommunen - Forsterket rehabilitering, Aker helsearena - Rehabiliteringsplasser, helsehus Rehabilitering i hjemmet - Spesifisert behandling/rehabilitering - Hverdagsrehabilitering Vi har et differensiert rehabiliteringstilbud i Oslo Beskrive pyramiden Men tjenestene er fragmentert og det er ikke jobbet systematisk med pasientforløp i alle bydelene Det er behov for å vurdere innholdet i tjenestene. Starter prosjektet med å kartlegge tjenestene i samtlige bydeler og etater. Dette vil danne grunnlag for utvikling av tjenestene Forebyggende og helsefremmende arbeid

Hverdagsmestring Hva er viktig for deg? 2. Bruker medvirker i utviklingen av rehabiliterings-tjenestene i Oslo og medvirker i egen rehabiliteringsprosess Hva er viktig for deg? Korttidsplass Rehabilitering i helsehus Forsterket rehabilitering Aker Innsatsteam Hverdagsrehabilitering Spesifikk rehabilitering Ergo- og fysioterapi Seniorveileder Dagsenter/ aktivitetssenter Hjemmesykepleie Demensarbeidslag Demensteam Palliative team Praktisk bistand Velferdsteknologi Gjennom hverdagsrehabiliteringsprosjektet og andre satsninger har mestringsperspektivet blitt mye mer fremtredende de siste årene. Hva er viktig for deg er et spørsmål som involverer bruker og som brukes mer og mer systematisk i tjenestene som grunnlag for tjenestene. Hva er viktig for deg må inn i hele rehabiliteringsprosessen Vi må evaluere tjenestene og tiltakene underveis Brukere må medvirke i tjenesteutviklingen Hverdagsmestring

Forankre – kartlegge – utvikle – evaluere – justere – implementere 3. Rehabiliteringstjenestene utvikles med utgangspunkt i innbyggernes, tjenestenes og samfunnets behov Forankre – kartlegge – utvikle – evaluere – justere – implementere Når man skal utvikle tjenester med utgangspunkt i innbyggernes, tjenestenes og samfunnets behov så er bred forankring og involvering en suksessfaktor for å lykkes. For Oslo har det vært viktig å forankre i alle ledd. Fra byrådsavdeling, tjenestene i bydelene og etatene, sykehusene og innbyggerne Forankringen må skje i hele prosjektperioden når større prosjekt gjennomføres. Modellen viser viktige områder i utvikling og etablering av hverdagsrehabilitering. Disse områdene vil også være aktuelle i dette prosjektet.

4. Kvaliteten på habilitering og rehabiliteringstjenestene er bedret Pasientforløp, nye samarbeidsmåter og kunnskapsbasert praksis Vi skal jobbe kunnskapsbasert, se på nye samarbeidsmåter mellom kommunens tjenester og helseforetakenes rehab tjenester og sørge for gode og effektive pasientforløp. Da må tjenesteutviklingen henge sammen med etablerte tjenester Storbyfordeler og utfordringer: 15 bydeler og fire sektorsykehus, 4 helsehus og forsterket rehabavd.

STATUS NÅ - Rigging av prosjektet Nå er vi i gang med å: - Forankre og informere - Organisere prosjektet (rekruttere prosjektleder og prosjektmedarbeider, nedsette prosjektgruppe og styringsgruppe, velge ut pilotbydeler) Så skal vi: - Utarbeide planer og analyser (prosjektplan, ROS-analyse, interessentanalyse, plan for kommunikasjon og plan for evaluering) - Kartlegge status og behov på habiliterings- og rehabiliteringsomådet i Oslo Etter hvert skal vi: - Utvikle modeller/konsepter for pilotering Ambisiøst prosjekt: Som dere sikkert har skjønt er dette et ambisiøst prosjekt, som vi mener vil bidra til å fremme og målrette innsatsen innen habilitering og rehabilitering i Oslo kommune, og vi synes det er flott at vi gjennom opptrappingsplanen og opptrappingsmidlene har fått drahjelp til å sette i gang.

Vi du vite mer? Vil du dele erfaringer? Ta gjerne kontakt! Takk for oss! Vi du vite mer? Vil du dele erfaringer? Ta gjerne kontakt! siri.homelien@hel.oslo.kommune.no guro.lilleas@hel.oslo.kommune.no Vi regner med å holde på i tre år, og om dere vil dele erfaringer, tenke høyt sammen eller bare er nysgjerrige på hvordan det går med oss så send oss en e-post da vel! Da gjenstår det bare å si takk for oss!

Sammen for bedre Oslohelse Helseetaten Sammen for bedre Oslohelse