Skog og klima Johan C. Løken

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor produsere mat i Norge?
Advertisements

Alger, fiskefór og biodrivstoff
Å være eller å drite i været
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Tromsø, 1. juni 2012 Spesialrådgiver Trond Einar Pedersen
Bondens gull •Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. •Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel.
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Side Av Karina Schjølberg
Fornybar energi sør Presentasjon for DK-samling, 16. jan 2010.
10Velstand og velferd.
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Fremtidens matproduksjon
Innspill bioenergistrategi i Norge Your Name Your Office/Department/Unit Date.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Kan skogen redde verden
Bærekraftig bruk av skogen som energileverandør og karbonlager
Ny stortingsmelding om landbruk og mat
Helge Lund, konsernsjef Klimateknologikonferansen Trondheim, 18. oktober 2007 Verdiskaping i utfordrende omgivelser.
Langsiktig karbonbalanse i norsk skog
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Fremtidens matproduksjon
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
Geografiprosjekt Våren 2009
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
Norsk skogbruk - Hvordan unngå at Norge etter oljen, blir som Finland etter Nokia? Chr. A. Smedshaug Mange mener det går bra i Norge – men hva om det er.
Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
Skogselskapets strategi til det grønne skiftet
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Bioøkonomi i oljeskyggen Åpen høring i Stortingets finanskomité 16. mai 2013 Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Egon Glesinger: En forløper for bio/skog-strategien
MER KRAFT FRA KJØTTINDUSTRIEN 35 % av Nortura’s biomassen 3% av omsetning Norilia er 100% eid datterselskap av Nortura.
Skogbruket i et bioøkonomisk perspektiv
Fra Innlandet til utlandet med en fruktbar bioklynge.
Fra svart til grønt karbon
Teknologi for et bedre samfunn 1 Innspillskonferanse for regjeringens bioøkonomistrategi juni 2015 Duncan Akporiaye.
Hva blir Trøndersk landbruk sin viktigste rolle de kommende tiårene? Hvordan videreutvikle potensialet for verdiskaping? Sør-Trøndelag Fylkesting 14. april.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Hvor er vi, og hvor skal vi med Bio-økonomien Oslo, 27 august 2015 Ove Trellevik Colourbox.com.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Årsaker til miljø- og ressursproblemer Produksjon og forbruk – dagens høye velstandsnivå i de vestlige landene er et resultat av industrialiseringen som.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Skog i Klimakur 2020 Skogfaglig samling for fylkesmennenes landbruksavdeling, 31. august – 2. september 2010, Sandnes Hege Haugland Klima- og forurensningsdirektoratet.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
Globalt og lokalt klima
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Framtida er bioøkonomisk
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
Klimasmart bruk av drivstoff i landbruket
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Biodrivstoff - kommentar
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Biogass i landbruket. Gjødsla kan bli mer verdt enn kjøtt og melk.
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Klima Så enkelt at bare en fysiker kan forstå det…
Næringslivet har miljøansvar
TEKNOLOGI, RESSURSER OG UTVIKLING UNDERVEIS GEOGRAFI KAP. 3.
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
23. oktober 2018 Kari Anne Sand, Ordfører
Utskrift av presentasjonen:

Skog og klima Johan C. Løken Årnes Rotary 27. mars 2017

Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet – mill. tonn CO2 Brutto binding 8.2 50 Netto lagring 2.4 28 Samlet utslipp mill tonn CO2 53 Netto binding 7.0 ÷3 Netto effekt lagring ÷25 Multiplikator brutto/utslipp 6 1 Verdi av bruttobinding i mill. kr. 100 kroner pr.. tonn 820 5000 1000 kroner pr. tonn 8200 50000

Det bioøkonomiske paradigmeskiftet Det er ikke hverken formidlet eller forstått hva hele verden nå gjør! USA under Bush jr. : Kraftfull satsing på førstegenerasjons biodrivstoff (Farmbill 2008) Marinen og flyvåpenet på bio Samlet politikk for landbruk, energi, klima, sikkerhetspolitikk og forskning Bruker virkemidler som er så sterke at målene nås Under Obama: Tredobling av biomasseproduksjon frem til 2030. Teknisk mulig med femdobling

Oversikt over føderale virkemidler knyttet til bioøkonomien. (FAR 2016)

Bioøkonomien Skogen redder verdens klima og stopper sulten

Bioteknologiens muligheter Ny teknologi gir helt nye muligheter: til å gi planter og dyr nye egenskaper foredle og utnytte biologisk materiale

Bioøkonomi: Ny landbruks- og energipolitikk Dette perspektivet innebærer: All biologisk basert primærproduksjon blir forstått som én næring (fotosyntesenæringene). Dette «nye» landbruket blir integrert i klimapolitikken. …og energipolitikken.

Fotosyntesen – den glemte kunnskap Kulldioksidassimilasjonen er fundamentet for vår tilværelse. Plantene forener: • Solenergi • CO2 • Mineralsk materiale Og skaper: • Plantemateriale Dette organiske materiale er vår eneste form for mat.

Var den industrielle revolusjon en landbruksrevolusjon?

Hva er bioøkonomi? Samspillet mellom: Guds gave – fotosyntesen Den nye bioteknologien (DNA) Den gir karbonkretsløpet en ny rolle.

Bioøkonomiens rolle i klimapolitikken Erstatter kull, olje og gass Lagrer karbon; Trelast Levende grønt lager (skogen) Levende brunt lager (jordsmonnet)

Biokullstrategien En nærliggende del av bioøkonomien Karbonlager Øker boniteten Vi avbryter karbonkretsløpet ved å lagre det som ellers råtner.

økt bonitet også i skogen! ”Min” innovasjon Bruk biokull for å få økt bonitet også i skogen!

En biokullstrategi kan gi store resultater raskt Lavteknologisk Global Kostnadseffektiv Merverdi Bruker arbeidskraft med lav inntekt Bruker arealer med lav avkastning Stor relativ effekt med liten del av det grønne kretsløpet og det biologiske karbonlageret

Rapport fra FNs miljøprogram - UNEP

Rapport fra FNs miljøprogram – UNEP (s. 43)

Karbonkretsløpet Fotosyntesen Atmosfæren CO2 O2 Biosfæren

Det globale, grønne karbonkretsløpet Plantenes opptak og utslipp All menneskelig aktivitet holdt utenfor 60 Atmosfæren Biosfæren 60 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Det globale karbonkretsløpet Utslipp fra befolkningens fordøyelse Atmosfæren Biosfæren 1 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Det globale karbonkretsløpet Utslipp fra avskoging Atmosfæren Biosfæren 1,5 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Det globale karbonkretsløpet Utslipp ved bruk av fossile ressurser Atmosfæren Biosfæren 7 Målestokk: Gigatonn ren karbon

Karbonkretsløpet Skogforvaltning - påskoging 2 5 Atmosfæren Biosfæren Nå Potensiale Målestokk: Gigatonn ren karbon

Karbonkretsløpet Plantemateriale forblir i biosfæren Biokullstrategien - vi tar hånd om 5 % av grønne utslipp… Atmosfæren 3 Biosfæren Målestokk: Gigatonn ren karbon

Bioenergi Bioenergi står i dag for en tiendepart av verdens energiforbruk. Analysene viser at bioenergi kan dekke halvparten av energiforbruket.

Fôr til fisk og husdyr fra skogen? ”Så langt viser våre resultater at det er fullt mulig å bruke den norske skogen til fôr- produksjon. Vi tror til og med at kjøttet vil kunne smake bedre og bli enda sunnere”. Professor Margareth Øverland, NMBU, Aftenposten 27. oktober 2015

Skogen fjerner sulten Et mer produktivt jordsmonn øker matproduksjonen. Bioteknologien gjør biomasse fra skogen om til for og mat.

Verdenshistoriens to viktigste begivenheter Den første landbruksrevolusjonen: Menneskeheten forlater skogen og blir bønder. Den andre landbruksrevolusjonen: Menneskeheten drar til byen. Ser vi nå en tredje revolusjon hvor menneskeheten vender tilbake til skogen? Eller: Forskjellen på jordbruk og skogbruk forsvinner.

Trippelgevinst Ved å velge den rette kombinasjonen av tiltak innenfor landbruk i vid forstand får vi: Et stadig økende lager av karbon i jordsmonnet og den levende skogen. En større, mer produktiv og anvendelig planteproduksjon. Plantene erstatter de fossile ressursene. Tilgangen på mat øker vesentlig.