Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya

Et bioøkonomisk perspektiv på klimapolitikken La plantene redde verden Utviklingen av en klimapolitikk Fra agrobiologi og bioteknologi til bioøkonomi Skogens ubegrensede potensiale

2. Utviklingen av en klimapolitikk Forelesning nr. 2, 19.04.17 2. Utviklingen av en klimapolitikk Av Johan C. Løken

Vi redder verden i Paris – og på Elverum!

Håp i Paris?

Jubel i Paris!

Grunnlaget for klimapolitikken Innholdet av CO2 i atmosfæren øker. Økningen av CO2 i det atmosfæriske lageret følger av at vi tar mer ut av våre lagre enn vi klarer å føre tilbake. Den årlige økningen av mengden karbon i det atmosfæriske lageret er noe under en prosent.

CO2-utslippene øker

Temperaturen øker

Det skjer noe med atmosfæren Karbonbudsjettet

Fra Kyoto til Paris Fra ”Top down” Til ”Bottom up” Frihet for det enkelte land løfter skogtiltakene!

Klimastatus før Paris og veien videre

En kort tidslinje Ilden: Avgjørende for vår utvikling (100 000 år) Planter: Avgjørende for alt høyere liv – og vår kultur (10 000 år) Opplysningstiden Jean Baptiste Helmont 1580; Joseph Black 1728: Joseph Priestly 1772 (Schweppe 1792); Carl Wilhelm Scheele 1777; Antoine Lavoisier 1789… Drivhuseffekten: Joseph Fourier 1820; James Tyndall 1859; Svante Arrhenius 1906; David Keeling 1960… Fotsyntesen: Samuel Ruben & Martin Kamin1930-1940 (14C); Melvin Calvin, Andrew Benson & James Bassham 1950

Helt grunnleggende: Karbondioksid er plantenes råstoff Sammen med sollyset finnes det i uendelige mengder og er gratis!

Lysebuerklæringen

Miljø- og ressurspolitikkens konfliktdimensjoner Fornybare næringer Globale klimaeffekter Urørt natur Biologisk mangfold

IPCCs synteserapport «De mest kostnadseffektive måtene vi i dag vet om for å fjerne CO2 fra atmosfæren, er å produsere bioenergi fra biomasse med karbonfangst og lagring (bio-CCS), samt planting av ny skog i stor skala.»

Meld. St. 13 (2014–2015): Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU Nye tiltak i skog og andre arealer for å bidra til å nå forpliktelsen vil være redusert avskoging, planting av skog på nye arealer, gjødsling, økt plantetetthet og planteforedling. Meld. St. 13 (2014-2015) s. 17

Innst. 211 S Klimameldingen ble fremmet 6. februar og Stortinget forholdt seg meget raskt. Et stort flertall i Stortingets energi- og miljøkomite bestående av alle partier unntatt SV og Miljøpartiet uttalte: «Komiteens flertall er enig i at skogen bør inkluderes i en framtidig internasjonal klimaavtale. Dette må gjøres slik at avtalen stimulerer til bærekraftig skogbruk der skogens karbonlagre ivaretas, samtidig som skogens muligheter til å levere et fornybart råstoff utnyttes.»

UTSLIPP AV KLIMAGASSER MEDREGNET SKOG

SPENNENDE OG UTFORDRENDE FOR NORSK SKOGBRUK I EU