Barnefordelingssaker i rettsvesenet Parallelle saker etter barneloven og barnevernloven. Psykologspesialist Trond Indregard Barnevernkonferanse 21. November 2016

Saksgangen i rettssystemet: Konflikt- og forsoningsmodellen Innført 2004 (barneloven § 61, nr. 1 og nr. 3) Type saker: ”høykonfliktsaker” Alminnelig mekling prøvd, uten å ha ført frem Stevning og tilsvar Planmøte/forarbeider/innhenting av informasjon Saksforberedende rettsmøte(r) Evt. hovedforhandling Spesielt om den sakkyndiges rolle i ulike faser

Parallelle saker etter barneloven og barnevernloven Grunnlaget for barnevernssaken; barnelovsaken utløser barnevernssaken eller omvendt, eller uavhengige saker Barnevernssakens betydning for barnelovssaken og vice versa; gjensidig påvirkning Handteringen av parallelle saker i rettsvesenet Samordning/kontakt mellom rettsvesen og barneverntjeneste i parallelle saker.

Type saker etter barneloven Alminnelig lovpålagt mekling har ikke ført fram; gyldig meklingsattest må foreligge Foreldrene (oftest ved en prosessfullmektig) ber retten bidra til en løsning ved mekling eller dom (stevning og tilsvar) Saken kan gjelde daglig omsorg/fast bosted og/eller samvær Foreldre som ikke har levd sammen, foreldre (ofte ressurssterke) som reelt er uenige om hva som er barnets beste, foreldre med rus- eller v

Type saker forts. Foreldre (oftest med små barn) som ikke levd sammen; kjenner hverandre dårlig, lav tillit Foreldre (den ene eller begge) med spesielle utfordringer (rus, vold, kriminalitet, psykiske helse, omsorgssvikt osv.) Foreldre med barn som har særlige omsorgsbehov (funksjonshemninger osv.)

Type saker forts. Foreldre med ulik etnisitet/kulturell bakgrunn Foreldre der den ene (oftest den barnet bor fast hos) flytter til en annen kant av landet Foreldre som har praktisert delt omsorg Foreldre som er under tiltak i barnevernet; interessemotsetninger i den forbindelse Foreldre (ofte ressurssterke) som er reelt uenige om hva som er barnets beste

Formål med modellen - Konfliktdempende - Legge til rette for forliksavtaler; …til beste for barnet - Ikke bare avgjørelsen, men også prosessen skal være til barnets beste - Mer variert bruk av sakkyndige - Rask behandling til barnets beste

Forarbeider Planmøte - Avklare aktuell situasjon - Berammelse av rettsmøte(r) - Orientering om saksgangen - Oppnevning av sakkyndig og mandat - Avklare om den sakkyndige skal snakke med foreldrene før saksforberedende rettsmøte - Avklare om det skal snakkes med barnet/barna før saksforberedende rettsmøte - Avklare ytterligere informasjonsbehov (innhenting av for eksempel politidok, barnevernsdok etc.)

Forarbeid til saksforberedende rettsmøte Samtaler med barnet Hvem snakker med barnet (dommer/sakkyndig) Orientering til barnet om formålet med samtalen - barnets rett, ikke plikt, til å uttale seg Gjennomføringen av samtale med barnet - barnets alder/modenhet, lojalitetshensyn, ikke ledende spørsmål, dialog, unngå ansvarliggjøring av barnet osv.

Saksforberedende rettsmøter Prosessen videre: 1. Meklingsmøte Form og roller Tre mulige utfall: a) rettsforlik og avslutning av saken b) Utprøving av midlertidig avtale før nytt saksforberedende møte c) Hovedforhandling

Den sakkyndiges ulike roller Mulige roller i forløpet: - mekler i saksforberedende rettsmøte - veileder under utprøving av midlertidig avtale. - Utreder til hovedforhandling

Sakkyndige roller (forts.) Mekler Bistå foreldre med selv å komme til en løsning Foreldrene som bestemmer resultatet (partsautonomi) Tilretteleggende vs. evaluerende rolle

Sakkyndige roller Tilretteleggende meklerrolle Virke som katalysator i forhandlinger Gir ikke uttrykk for egne vurderinger Stiller gode spørsmål, bidrar til at foreldrene reflekterer kritisk Gir generell faglig informasjon Tilrettelegger for - bedre kommunikasjon og lavere konfliktnivå - mer holdbare/varige løsninger

Sakkyndige roller Evaluerende meklerrolle Gir uttrykk for egne syn på saken Vurderer barnets omsorgsbehov Vurderer foreldrenes omsorgsevner Gir råd om løsning på saken Aktuelle konsekvenser for prosessen; - forlikspress - inhabilisering

Meklerrolle (forts.) Konflikt mellom hensynet til foreldrenes rettssikkerhet og hensynet til barnets beste? Rettssikkerhetsgarantier i prosessen er knyttet til å siker et materielt riktig resultat.

Sakkyndige roller Veilederrolle Under utprøving av midlertidig avtale Bistå foreldrene med gjennomføring av avtalen Samtale med foreldrene underveis Samtale med barnet underveis Observere samvær Samtale med andre informanter (barnehage, skole etc.)

Veilederrolle (forts.) Tilbakemeldinger til foreldrene Tilbakemeldinger til barnet Tilbakemeldinger til dommeren Tilbakemeldinger i nytt saksforberedende rettsmøte (i meklerrolle igjen…) Skriftlige vs muntlige tilbakemeldinger

Veilederrolle (forts.) Meklingsprosessen mangler Bevisførsel Kontradiksjon Ankemulighet Fordi det er partene selv som skal bestemme utfallet * Særlig grunn til forsiktighet med evalueringer når grunnlaget er tynnere og vanskeligere kan etterprøves

Sakkyndige roller Utrederrolle Når saken går til hovedforhandling og dom Den sakkyndiges mandat Bidra til rettens faktiske avgjørelsesgrunnlag Skriftliggjøring (sakkyndig rapport) Levere premisser eller konklusjoner? ”Sakkyndigbevis” Nyanserte vurderinger/alternative hypoteser Det er dommeren som dømmer

Utrederrolle (forts.) Kvalitetssikring av sakkyndige utredninger Barnesakkyndig kommisjon (BSK) kvalitetssikrer alle sakkyndige rapporter i barnevernssaker Tilsvarende behov i saker etter barneloven Krav til gode utredninger - sammenheng mellom informasjonsgrunnlag og vurderinger

Utrederrolle (forts.) Noen krav til forsvarlige utredninger - Sammenheng mellom informasjonsgrunnlag og vurderinger - Besvare mandatet - Objektivitet - Bruk av komparenter - Faglig forankrede vurderinger - Ta nødvendige reservasjoner - Barneperspektiv

Utrederrolle (forts.) Noen mulige feller: Observatøreffekt Attribusjonsfeil Bekreftelsesfeller Om bruk av komparenter

Rollekonflikter Kan de tre rollene kombineres i prosessen Mulig påvirkning av selve prosessen Tillit Habilitet Særlig om overgangen fra fra mekler og veileder til utreder Om å beholde barneperspektivet i prosessen

Samarbeid i parallelle saker Gjensidig utveksling av informasjon Åpenhet mellom instanser Åpenhet ovenfor partene Samarbeid om aktuelle tiltak i utprøvingsfaser Bevisst forhold til hvordan parallelle saker kan påvirke hverandre Unngå å bli spilt ut mot hverandre

Barnets beste Konsekvenser av å leve med langvarige foreldrekonflikter Konsekvenser av å være gjenstand for konfliktene Konsekvensene av stadig gjentatte rettsprosesser Barnets egne uttalelser Tilbakemeldinger til barnet om utfallet av saken