Ketil Hylland miljøproblemer - hvordan påvirker miljøgifter naturen og menneskers helse?

kommer aldri til å ha metoder til å kunne vurdere den totale belastningen for miljø eller befolkning .. til tross for teknologiske nyvinninger (finner hva man leter etter) .. eneste vei fram er å redusere belastning med hvert enkelt stoff

hvor kommer miljøgiftene fra? langtransport (vind og vær) importerte produkter lokal produksjon, forbrenning uttak av ressurser: gruvedrift, olje/gass mat og drikke inneluft og uteluft kosmetikk og legemidler internasjonale avtaler nasjonal regulering

miljøgifter .. tungt nedbrytbare organiske miljøgifter: PCB, bromerte flammehemmere, fluorerte forbindelser, DDT, dioksiner andre organiske miljøgifter: tjærestoffer (PAH) ”nye” stoffer: legemidler, kosmetikk, tilsetningsstoffer sprøytemidler: glyfosat, neonikotenoider .. mange fler metaller: bly, kadmium, kvikksølv (også organisk)

gifter påvirker alle livsprosesser hemming av enzymer endret genregulering oksidativ stress og genskade avkobling av energiproduksjon i celler celle-endringer - kreft energetisk kostnad for reparasjon, celledød senskade etter påvirkning under tidlig utvikling

hvordan kan vi vite hva som er lite nok? eksponering effekt

utfordringene metodene som benyttes til vurdering av effekter måler ikke det vi er mest bekymret for .. og vi er usikre på om mus og rotter er tilstrekkelig like mennesket vi risikovurderer stoffer og eksponeringsveier hver for seg, mens de burde vært vurdert samlet vi vet ikke tilstrekkelig om mange eksponeringsveier, som inneluft, kosmetikk, emballasje, mat, .. vi vet ikke nok om hva miljøgifter til naturen fører til for mennesker vi har bare kunnskap om effekter for noen få modell- organismer (effekter i naturen)

et stoff blir aldri “mindre giftig” -- problemer med modellorganismer fordi embryonalutvikling er

hvor mange kjemikalier utsettes vi for egentlig? husk akkumulering ..

et tenkt eksempel

hvordan går det? synkende nivåer av ”klassiske” organiske miljøgifter (PCB, dioksiner, bromerte) det er et stadig økende antall potensielle miljøgifter vitenskap og følelser – stort fokus på noen virkningsmekanismer for miljøgifter: hormonforstyrrelser, reproduksjonsforstyrrelser og nevrologiske effekter det er økt internasjonalisering av miljøgiftforvaltning

framtiden fortsatt synkende nivåer av persistente miljøgifter økende antall potensielle miljøgifter, stort sett i lave konsentrasjoner mindre in vivo kunnskap om nye potensielle miljøgifter - økt bruk av in vitro tester og modeller økt generell kunnskap om mekanismer for toksisitet, kunnskap om blandinger, kombinasjonseffekter, interaksjoner .. som i de fleste tilfeller vil gi lavere grenser for akseptable nivåer av miljøgifter

forandringer i samfunnet mindre ressurser til uavhengig forskning – mindre mulighet til å oppdage nivåer eller effekter av stoffer ”som ikke skal være der” økende geografisk forurensningsklasseskille økende konsentrering av økonomisk makt og innflytelse .. og internasjonale handelsavtaler økt globalisering av forurensning

hva gjør vi miljøet og mennesker utsettes til enhver tid for et stort antall stoffer - finnes det “trygg eksponering”? blandingsgiftighet er ikke omfattet av eksisterende risikovurdering metodene for effektvurdering er utilfredsstillende det er for lite kunnskap om kobling mellom natur og mennesket det er behov for mer kunnskap

NOU 2010:9: et Norge uten miljøgifter en mer slagkraftig kjemikalieforvaltning økt kunnskap om miljøgifter tilstrekkelig forskning og overvåking miljøgiftsfrie produkter kontrollerte avfallsstrømmer et mer miljøvennlig landbruk opprydning i historisk forurensing