Reindriftens ekspropriasjonsrettslige- og erstatningsrettslige vern Tema: Ekspropriasjon av reindriftsretten i plansaker. Ekspropriasjon og erstatning er to sider av samme sak. Dersom reindriftsretten blir ekspropriert har reindriften også krav på erstatning. Så reindriften har både ekspropriasjonsrettslig- og erstatningsrettslig vern. Det skjer ikke så ofte i praksis at reindriftsretten blir ekspropriert til gjennomføring av planer som er hjemlet i plan- og bygningsloven. Ekspropriasjon av grunneierretten skjer derimot oftere. Vi ser ofte at ekspropriasjon av reindriftsretten kun skjer i større saker – som f.eks. saker hjemlet i vassdragsreguleringsloven, skytefelt osv. I større saker får også reindriften gjerne oppnevnt en advokat som betales av tiltakshaver og det opplyses også om at dersom planen får tillatelse/konsesjon, så vil det skje en ekspropriasjon av reindriftsretten. I reguleringsplansammenheng ser vi at reindriften ikke blir opplyst om at ekspropriasjon er nødvendig for gjennomføring av planen – må presiseres: ekspropriasjon er nødvendig i saker der reindriften blir fratatt beitearealer på permanent basis. v/juridisk rådgiver Ellen Margrethe Eira Vi bryr oss om Finnmark!

Hva er ekspropriasjon Et tvangserverv av eiendomsrett til fast eiendom eller bruksrett mot erstatning fastsatt ved skjønn Definisjon ekspropriasjon = Ekspropriasjon betyr at noen med tvang, blir fratatt eiendom eller rettigheter mot erstatning. Vi bryr oss om Finnmark!

Reindriftens ekspropriasjonsrettslige- og erstatningsrettslige vern (1) Som bruksrettshaver har reindriften ekspropriasjonsrettslig- og erstatningsrettslig vern. Dette innebærer at begrensninger i denne bruksretten bare kan skje etter de alminnelige ekspropriasjons-rettslige regler, jf. Grunnlovens § 105 Slått fast i flere Høyesterettsdommer: Rt. 1968:429 (Altevann), Rt. 1975:1029 (Kappfjell), Rt. 1986:364 (Ailegas), Rt. 1986:1370 (Porsangermo). Nå kodifisert i reindriftslovens § 4 tredje ledd: «Ved inngrep i reindriftssamenes reindriftsrettigheter skal det ytes erstatning i samsvar med alminnelige ekspropriasjonsrettslige grunnsetninger.» Dette vil si at reindriften har et vern mot inngrep i sine rettigheter. Ved inngrep skal det gjøres vedtak om ekspropriasjon (evt. gjøres avtale med rettighetshavere) i tillegg til at det skal ytes erstatning for tapt beiteland, evt. erstatning for ulemper som tiltaket medfører for reindriften. Flere Høyesterettsdommer som slår fast at reindriften har ekspropriasjonsrettslig- og erstatningsrettslig vern. Vi bryr oss om Finnmark!

Reindriftens ekspropriasjonsrettslige- og erstatningsrettslige vern (2) Ekspropriasjonstilfellene må avgrenses mot rådighetsinnskrenkninger som etter hovedregelen ikke utløser krav om ekspropriasjon og erstatning. Reindriftslovens § 63: «Grunneier eller bruksberettiget må ikke utnytte sin eiendom i reinbeiteområde på en slik måte at det er til vesentlig skade eller ulempe for reindriftsutøvelse i samsvar med denne lov. Første punktum er likevel ikke til hinder for vanlig utnytting av eiendommen til jordbruk, skogbruk eller annen utnytting av utmark til landbruksformål.» Formålet med rdl. § 63: Å gjøre det klart hva slags bruk grunneier og andre bruksberettigede kan gjøre av eiendom uten å komme i konflikt med reindriftsretten. Denne bestemmelsen omfatter ikke tiltak som krever byggetillatelse ihht. pbl., eller vedtatt reguleringsplan for å settes i verk. (Ot.prp. nr. 28 (1994-1995) s. 47-48) Dagens praksis: Nydyrking gir ikke grunnlag for ekspropriasjon og erstatning for tapt beiteland. Nydyrkingssaker behandles etter jordloven. Jordloven ikke hjemmel for ekspropriasjon. Vi bryr oss om Finnmark!

Betingelser for ekspropriasjon: Reindriftens ekspropriasjonsrettslige- og erstatningsrettslige vern (3) Betingelser for ekspropriasjon: Lovhjemmel Oreigningslova og Plan- og bygningsloven er de mest sentrale lovene som gir grunnlag for ekspropriasjon Enkelte særlover har også lovhjemmel for ekspropriasjon. Rdl. § 7 Eksprl. § 6 Avtale Avtale kan inngås med rettighetshavere i stedet for ekspropriasjonsvedtak For å ekspropriere kreves hjemmel i lov. Rdl. § 7: Fullstendig ekspropriasjonshjemmel som gir Kongen (i statsråd) adgang til på vanlige vilkår å ekspropriere grunn eller rettigheter til fordel for reindriften i reinbeiteområde. Ekspropriasjonshjemmelen har hittil ikke vært benyttet. Oreigningslova § 6: kan vedtas at det skal skaffes et erstatningsområde for det som går tapt i stedet for erstatning i form av penger. Dette ble forsøkt i saken om sammenslåingen av skytefeltet Mauken/Blåtind. Bilde: Viktig å huske på at avtale i reindriften skal gjøres med reinbeitedistriktet og ikke enkeltreineiere. Vi bryr oss o

Reindriftens ekspropriasjonsrettslige- og erstatningsrettslige vern (4) Lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom (ekspropriasjonsloven) § 1 gir en generell regel om at eiere og rettighetshavere kan få innskrenket sin eiendomsrett/bruksrett ved ekspropriasjon. Eksprl. § 2 inneholder en lang liste med formål som det kan eksproprieres til fordel for (55 formål) Pbl. kapittel 16 har noen ekspropriasjonshjemler. FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter art. 27, EMK samt ILO-konvensjon nr. 169 setter grenser for inngrep i reindriftens rettigheter selv om det skjer ved ekspropriasjon. Foreligger hjemmel for ekspropriasjon i diverse særlover. Her nevnes bare: Oreigningslova: § 2……her er det ikke krav om at det må foreligge reguleringsplan før vedtak om ekspropriasjon kan treffes. Eksproprianten etter eksprl. Er «kongen», dvs. regjeringen - 55 formål som er listet opp her - vilkår: «tvillaust er til meir gang enn skade» – interesseavveining av samfunnsinteresser mot reindriftsinteresser Plan- og bygningsloven: Inneholder hjemmel for ekspropriasjon. Kommer nærmere tilbake til hjemmelen senere. Eksproprianten; staten eller kommunen Hjemler i særlover, f.eks. vegloven. Adgang til ekspropriasjon av reindriftssamenes bruksrettigheter vil være mer begrenset enn for andre bruksrettigheter. FN-konvensjonen av 1966 om sivile og politiske rettigheter art. 27, EMK samt ILO-konvensjon nr. 169 setter grenser for inngrep i reindriftens rettigheter selv om det skjer ved ekspropriasjon. Art. 27 i FN-konvensjonen av 1966 og EMK er ved menneskerettsloven av 21. mai 1999 nr. 30 inkorporert i norsk lov, og går foran annen lov ved motstrid, også ekspropriasjonsloven, se menneskerettsloven § 3. Vi bryr oss om Finnmark!

Ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven - hjemmel § 16-2: Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan § 16-3: Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan § 16-4: Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg mv. § 16-5: Grunneiers rett til ekspropriasjon til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde § 16-6: Tomtearrondering De ulike hjemlene for ekspropriasjon i plan- og bygningsloven. Skal ikke gå nærmere inn på innholdet i disse hjemlene. Her: hovedfokus på ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan – pbl. § 16-2 Vi bryr oss om Finnmark!

Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan En reguleringsplan er en nærmere detaljert plan som normalt skal videreføre arealbruk og bestemmelser i kommuneplanen. Det enkelte området blir da detaljplanlagt. Reguleringsplan kan også endre arealbruken i et område. En reguleringsplan alene gir ikke uten videre rett til å gjennomføre tiltaket, hvis dette kommer i konflikt med reindriftens rettigheter, men vedtatt reguleringsplan gir utbygger rett til å få fjernet beiterettighetene gjennom ekspropriasjon. Skal ikke gå nærmere inn på hva en reguleringsplan er. Andre kulepunkt: Vedtakelse av reguleringsplan og vedtak om ekspropriasjon er to adskilte spørsmål. En reguleringsplan medfører i seg selv ingen ekspropriasjonsrettslige endringer. Vedtatt reguleringsplan gir kommunen grunnlag for å gripe inn i eksisterende rettigheter og tvinge gjennom en endring av arealbruken gjennom et ekspropriasjonsvedtak på bekostning av allerede eksisterende bruksrettigheter i området. Viktig: ekspropriasjonsvedtak er kun nødvendig der planen gir varig tap av reinbeiteland. Kommunen fatter vedtak om ekspropriasjon. Vi bryr oss om Finnmark!

Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan - saksbehandling Ekspropriasjonsvedtak forutsetter et gyldig reguleringsvedtak etter pbl. § 12-12 Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven gjelder Ekspropriasjonsvedtak er et enkeltvedtak, jf. fvl. § 2 (1) bokstav b) Vedtaket kan påklages etter forvaltningslovens regler av en part eller en med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningslovens § 28 Gyldig reguleringsplan = vedtatt av kommunen Andre kulepunkt: Det vil si at saken bl.a. skal være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet mot skal ha anledning til å uttale seg. Ekspropriasjon forutsetter videre, etter at saken er blitt «best mulig klarlagt», en avveining av interesser; på den ene siden reindriftsinteressen og på den andre siden samfunnsinteressene Vi bryr oss om Finnmark!

Konsekvenser ved manglene ekspropriasjon Tiltakshaver kan kjennes uberettiget til å gjennomføre planen dersom ekspropriasjonsvedtak ikke fattes Dom fra Hammerfest tingrett av 30.11.2007 Et reinbeitedistrikt gikk til sak mot Skaidi Utvikling AS med følgende domsslutning: Skaidi Utvikling AS er uberettiget til å foreta utbygging i henhold til vedtatt reguleringsplan. Dette fordi det ikke forelå ekspropriasjonsvedtak eller positiv samtykke til utbygging * Gearretnjarga reinbeitedistrikt gikk til sak mot Skaidi Utvikling AS med påstand om at Skaidi Utvikling AS er uberettiget til å gjennomføre tiltaket så lenge det ikke er foretatt ekspropriasjon av reindriftsretten. Gearretnjarga reinbeitedistrikt vant rettssaken. * Høyesteretts dom av 22. juni 2017 modererer kravet om ekspropriasjonsvedtak – forutsetter betydelige skader eller ulemper for reindriften. Vi bryr oss om Finnmark!

Erstatning Etter at det er fattet et ekspropriasjonsvedtak, er neste trinn i saken erstatningsspørsmålet. Partene enig om avståelse av grunn eller bruksrett. Erstatningssummen fastsettes ved skjønn. (avtaleskjønn) Men i de fleste ekspropriasjonssakene blir erstatningen fastsatt ved skjønn. (ekspropriasjonsskjønn) En skjønnssak er en rettssak som behandles etter egne prosessuelle regler i oreigningsloven og skjønnsprosessloven. Grunnloven § 105: det skal gis ”full erstatning.” Hva er full erstatning – må vurderes konkret. Vanskelig å gjøre alle verdier i reindriften om til penger. - tap av reinbeiteland - ulemper Engangserstatning eller årlig erstatning? Hvem skal erstatningen utbetales til? Reindriften anses som en kollektiv rett – derfor bestemt i rdl. § 44 at det er distriktsstyret som representerer distriktet utad. Men det er ikke alltid slik: rdl. § 44 annet ledd: en siida eller reineier kan ivareta egne særskilte interesser… Eksempler: Seilanddommen – her var det en siida i et distrikt som ivaretok egne interesser, fordi tiltaket kun hadde innvirkning på denne siidaens reindrift. Sammenbinding av skytefelt Mauken/Blåtind: noen siidaandeler (Sokki-siidaen) gjorde avtale om avvikling mot erstatning. Erstatningen ble utbetalt til siidaandelsinnehaverne. Distriktet fikk også erstatning for tap av reinbeiteland. Vi bryr oss om Finnmark!

Alternative ekspropriasjonsmåter Oppsummeringsmessig: Begrensning av reindriftsretten kan altså skje på følgende måter: Alternativ A: Avtale inngås med reinbeitedistriktet i stedet for ekspropriasjonsvedtak. F.eks. Målselv fjellandsby. Gjorde avtale med reinbeitedistriktet. Avtale vil som hovedregel inngås etter forhandlinger. Her avgjøres som hovedregel også erstatningen (kjøpesummen) mellom partene, ikke skjønnssak! Alternativ B: Avtale inngås med reinbeitedistriktet, men erstatningens størrelse avgjøres ved skjønn fordi man ikke blir enig om summen i forhandlingene. (avtaleskjønn). Her vil tiltakshaver normalt kreve forhåndstiltredelse for gjennomføring av planen. Alternativ C: Vedtak om ekspropriasjon – deretter utmåles erstatning i skjønnsretten – planen kan gjennomføres. (ekspropriasjonsskjønn) Vi bryr oss om Finnmark!