JUS 2111, EØS-rett – Høst 2016 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett)

Hva og hvorfor Hva Hvorfor? Hvorfor et emne i studiet? En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet varer, tjenester personer og kapital over landegrensene, og like spilleregler Viktige stikkord allerede i art. 1: «samme regler» og «ensartet» Hvorfor? Rom for atskillig uenighet her, men Markedstilgang, konkurranseevne og tilhørighet Hvorfor et emne i studiet? Tidevannsmetaforen Praktisk viktig Godt egnet til å diskutere – og illustrere – rettslige problemstillinger som oppstår også i andre emner.

Opplegget Læremidler, og studiet av EØS-retten Grunnleggende trekk ved EØS-retten Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser Reglene om fri bevegelighet Fritt varebytte Fri bevegelighet for arbeidskraft Etableringsrett Virkninger av EØS-strid

Læremidler og studiet av EØS-rett Kunnskapskrav God forståelse av Kravene til gjennomføring av EØS-regler i norsk rett EØS-reglenes betydning i norsk rett Reglene om fritt varebytte, fri bevegelighet for arbeidskraft og etableringsrett Kjennskap til Hovedtrekkene ved EU- og EØS-retten Reglene om fri bevegelighet av tjenster Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved forbudene mot hindringer for fri bevegelighet, og modifikasjonene i disse forbudene

Læremidler og studiet av EØS-rett Kåre Lilleholt, utg., Knophs Oversikt over Norges Rett, §§ 14 og 15 Sejersted m.fl., EØS-rett, 3. utg. 2011, kapitlene 7 til 20, unntatt noen avsnitt, og kapittel 21 Fredriksen og Mathisen, EØS-rett, 2. utg. 2014 – dekker deler av kunnskapskravene, men ikke når det gjelder fri bevegelighet EU og EØS-retten i Knophs Oversikt over Norges rett, 14. utg. 2014, §§ 16 til 17 – innføring og repetisjon Forelesningsmateriale og kursoppgaver

Læremidler og studiet av EØS-rett EØS-rett er nettopp det - «rett» les også primærkilder – dvs traktater og rettspraksis Forbindelseslinjer til andre fag i JUS2111 Statsforfatningsrett Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid Folkerett Folkerettens kilder og metode Individenes stilling i folkeretten Staters ansvar ved brudd på folkeretten Folkerettens stilling i norsk rett EØS som særegen internasjonal samarbeidsform

Grunnleggende trekk ved EØS-retten Betydning i et nøtteskall EØS-rett er juss EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Homogenitetsmålsettingen Viktige ulikheter EØS i hovedtrekk

EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser som er gitt forrang for andre bestemmelser i norsk rett (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være

Etablering av EØS-rettens innhold er juss – hvordan (EØS-)jurister argumenterer Juss handler om å argumentere overbevisende for en bestemt regelforståelse og/eller løsning Hva gir argumenter overbevisningskraft? Autoritet (Avtalens ordlyd og avgjørelser fra organer som løser spørsmål med endelig virkning mellom partene i en tvist) Homogenitet Formålsrasjonalitet Konsistens Rettstatsidealer (forutberegnelighet, likhet, osv)

EØS-tolkning, en flerleddet prosess Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter

Hva krever EØS-retten av norsk rett? EU-domstolens tolkningsstil er EFTA-domstolens forbilde, og følges også av Høyesterett Ordlyden – flerspråklighet (LoR 2015 s. 344 flg.) Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Direktiver og forordninger. Omfattende forarbeider, utvikling i EU-domstolens praksis. Større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene – forarbeidsbruk ofte unødvendig.

Hva krever EØS-retten … Rettspraksis EU-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EU-retten – omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EU-domstolens, og egen, praksis EØS 6/ODA 3 E-9 og E-10/07 L’Oréal, og E-28/15, Jabbi EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Høyesterett. Særlig om Rt. 2013 side 258, STX EU-domstolens bruk av EFTA-domstolens praksis ved tolkningen av EU-retten og EØS-avtalen

Hva krever EØS-retten … Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Brukes ofte Homogenitetsmålsettingen Homogenitet og dynamikk ved tolkningen av bestemmelser om de fire friheter, konkurranse, statsstøtte og sekundærlovgivning avgrensningen av EØS-avtalens virkefelt, sak E-4/04, Pedicel Reelle hensyn (godhetsvurderinger av mulige resultater) Termen brukes ikke – men både EU- og EFTA-domstolen gjør utstrakt bruk av dem Effet utile – hensynet til EU-rettens effektive virkning – brukt i en rekke sammenhenger, også brukt av EFTA-domstolen, jf. sak E-8/07, Nguyen

EØS-retten i norsk rett Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig, og dermed blir de norske rettskildeprinsippene sentrale EØS-l. § 1 – hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger – gjennomføres uendret Direktiver – norsk lov eller forskrift tilpasses Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel – Rt. 2000 s. 1811, Finanger I Kravet om EØS-konform tolkning, E-1/07, A

Konflikttilfellene Situasjonen EØS-loven § 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson – ikke krav om «direkte virkning» Sak E-1/07, Straffesak mot A – plikt til «så langt mulig» å tolke nasjonale bestemmelser slik at nasjonal rett gir grunnlag for den regelen EØS-retten krever Presumsjonsprinsippet en gang til Rt. 2000 s. 1811, Finanger I

EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter

Ambisjonen: Utvide det indre marked Begrunnelse på EFTA-siden Fellesakten (1986) og revitaliseringen av EF-samarbeidet Eneste politisk mulige oppkobling til EF Tilvenningsstrategi Begrunnelse på EF-siden Integrasjon i flere hastigheter Venteværelse/forberedelsesleir Ingen medlemskapssøknader nå takk

Virkemiddel: Homogenitet, dvs EØS som EU, oversikt Uttrykt homogenitetsmålsetting Lojalitetsplikt (EØS art. 3) Lik ordlyd i EØS-avtalens som i EUs regelverk Håndheving og domstolskontroll Tolkningsanvisninger (EØS art. 6, ODA art. 3) Kanalisering av tolkningsspørsmål (EØS art. 107, ODA art. 34 og TEUV art. 267) Overvåking og eventuell korreksjon av praksis i EU- og EFTA-domstolen (EØS art. 105 nr. 2 og 3) Informasjonsordninger (EØS art. 106) Endringsmekanisme (EØS art. 97 flg.) Håndheving og domstolskontroll: På folkerettslig plan (EØS art. 108 jf. ODA art. 31, og EF art. 226) På nasjonalt plan (EØS fortale, 8. betraktning)

Viktige ulikheter EU frem til Ikrafttredelsen av Lisboatraktaten Tre «søyler» EF, Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, Politisamarbeid og rettslig samarbeid i straffesaker EØS: Bare saksområder i søyle 1, EF. Men viktige tilleggsavtaler. Se NOU 2012:2, Utenfor og innenfor Etter Lisboa – søylestrukturen borte– Hva er EØS-relevant nå? Ikke grunnlag for felles politikker, bare for overtakelse av vedtak Ikke grunnlag for tollunion - 3. landsprodukter faller utenfor EØS Landbruks- og fiskeriprodukter og –politikk er ikke omfattet, men veterinæravtale og «Food law» har viktige implikasjoner EU: Skatte- og avgiftsharmonisering. Ikke i EØS

Institusjoner i EØS-samarbeidet Kommisjonen og ESA Rådet og EØS-komiteen EU-domstolen og EFTA-domstolen

EU-kommisjonen og ESA EU-kommisjonen ESA TEU art. 17 Utvikle lovgivning Initiativrett og –monopol Lovgivningskompetanse Gjennomføre og følge opp Forberede EU-budsjettet Håndheve EU-regler Medlemsstatene Foretak Representere internasjonalt, f.eks i EØS EØS art.108, 109, ODA del II Ingen lovgivningsoppgaver Ingen gjennomførings- og oppfølgingsoppgaver Ingen budsjettoppgaver Håndheve EØS-regler EFTA-statene Foretak hjemmehørende i EFTA-statene Ingen internasjonal representasjon

Rådet og EØS-komiteen Rådet, TEU art. 16 EØS-komiteen, EØS art. 92 flg. Sammensetning En repr- fra hver EU-stat Ulike konfigurasjoner Ulike vedtakskriterier Vedtar lovgivning Vedtar budsjettet for EU Fastsetter EU-politikker Samordner EUs aktiviteter Sammensetning Representanter for avtalepartene Kommisjonen for EU EFTA-landene taler med én stemme Enstemmighetskrav Vedtar endringer i vedlegg og protokoller

EU-domstolen og EFTA-domstolen Sammensetning Konfigurasjoner Avdeling (3 el. 5 dommere) Stor avdeling Plenum Generaladvokater Sakstyper Traktatbruddssøksmål Søksmål om lovligheten av rettsakter Tolkningsuttalelser Hvorfor? EØS art. 108 og ODA Sammensetning Kompetanse Sakstyper Traktatbruddssøksmål Søksmål om lovligheten av ESAs vedtak Tolkningsuttalelser

Homogenitetsambisjonen, virkemidler og grenser Problemet Løsning; ordlyd Ordlydsendringer; grenser og utfordringer Løsning; tolkning Tolkningsavklaringer; grenser og utfordringer

Dynamikkproblemet Problemet Endringer som skyldes politiske vedtak Hvordan sikre homogenitet når EU-retten endrer seg, uten å overføre myndighet til en organisasjon Norge ikke er medlem i? Endringer som skyldes politiske vedtak Nye/endrete direktiver og forordninger Traktatendringer Stikkord: Speilproblemet Endringer som skyldes rettslige avklaringer i EU EU-domstolen som prejudikatdomstol (også) for EØS? Stikkord: Tolkningsproblemet

Løsning; Ordlydsendringer Regelhomogenitet mellom EU og EØS krever en ordning som muliggjør stadige endringer av avtalen Struktureringen av avtalen - hoveddel og vedlegg Vedlegg endres ved beslutning i EØS-komiteen (EØS art. 98) EØS-komiteens vedtak treffes med enstemmighet (Adgang til å ha avvikende lovgivning – EØS art 97)

Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk Ved forberedelse av Kommisjonens forslag til regelverksvedtak: EØS 99 Synspunkter fra sakkyndige i EØS-stater Gjenpart av forslag Deltakelse i komitologiprosesser EØS 100 Bredest mulig deltakelse fra sakkyndige i EØS-stater Deltakelse i komiteer EØS 101 Tidlig medvirkning viktig for påvirkning Allerede da avtalen ble fremforhandlet, var det begrenset hvilke synspunkter Norge kunne få gjennomslag for – heller fornuftsbaserte synspunkter enn utslag av egeninteresse. Forbehold – utarbeidelsen av det såkalte oljedirektivet – men situasjonen da var spesiell. Eus politikk og regelverksutvikling har endret seg siden EØS-avtalen ble fremforhandlet. To stikkord – sektorovergripende reguleringer (energi og klima godt eksempel), Europaparlamentets økte innflytelse, raskere beslutningsprosesser. Mer krevende i dag enn da

Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EU-regelverk EØS- avtalen åpner ikke dører til de fora der de politiske diskusjonene finner sted I Europaparlamentet I Rådet Påvirkning må sikres gjennom å spille også på andre strenger enn dem EØS-avtalen tilbyr

Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler, relevans Hindre endring Geografisk relevans Offshoredirektivet, direktiv 2013/30/EU havenergi Saklig relevans EØS-avtalen art. 8 Indre marked (EØS del II til V) – forutsettes innlemmet Fire friheter, konkurranse og statsstøtte Miljø, bl.a, men energi er ikke nevnt særskilt. Offshoredirektivet en gang til. Betydningen av EU-rettsaktens hjemmel Uttalelser i St.prp. 100 (1991-92) Partiell EØS-relevans Hvem bestemmer?

Offshoredirektiveksempelet

Ordlydsendringer - oppstrøms påvirkning av EØS-regler Tilpasninger ved innlemmelsen i EØS-avtalen Rammer – E-6/01, CIBA II, avsnitt 33 Reservasjonsretten (vetoretten), jf EØS 93 nr. 2 Rettsvirkning, EØS 102 nr. 5 Andre virkninger, utenfor EØS-avtalen Hvordan virker reservasjonen? Reell reservasjon Reservasjon for galleriet Idiotisk reservasjon Alternativet, som ikke er brukt: EØS 97 Linjen til TEUV art. 114 nr. 4 og 5.

Ordlydsendringer – grenser og utfordringer Endringer i EU-traktatene Forsinkelser i EØS-komiteen Jæger, REC 1998 s. 1. Ugyldighet i EU – EØS-virkning? EU-domstolens avgjørelse i forente saker C-293/12 og C-594/12, Digital Rights Ireland. Datalagringsdirektivet kjent ugyldig EØS-konsekvenser om direktivet hadde vært innlemmet i EØS-avtalen EØS-relevansproblemet Protokoll 31, og separate avtaler

Regellikhetsproblem – tolkning Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/TEUV 258 til 281 (258, 259 og 267 mest sentrale i denne sammenheng) (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105

Regellikhetens grenser E-2/97, Mag Instrument. Ikke tollunion (som i EU) – konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn C-355/96, Silhouette Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame – forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml. 2001 s. I-1765 E-9/97, Sveinbjørnsdottir, og E-4/01, Karlsson. EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Finanger II, Rt. 2005 s. 1365, pkt. 58

Regellikhet – u/løste problemer Sprik EFTA-domstol og EU-domstol Finanger, REC 1999 s. 119 – Ferreira, Sml. 2000 s. I-6711 – Helgadottir, REC 2000-01 s. 246 EFTA-domstolen i E-9 og E-10/07, L’Oreal – det kreves tungtveiende grunner for ikke å følge EU-domstolen

Regellikhet u/løste problemer Homogenitet i resultat også der kildegrunnlaget er forskjellig? Endringer i TEU og TEUV, og Nice Charteret. Betydning for tolkning av direktiver og forordninger som EU-rett Tilsvarende betydning ved tolkningen av de samme direktiver og forordninger som EØS-rett? E-1/02, ESA mot Norge – Postdoc E-10/14, Deveci E-28/15, Jabbi. Unionsborgerskapet og unionsborgerdirektivet

Fri bevegelighet, innledning Forbud mot hindringer i bevegeligheten Hva rammes – hva er en «restriksjon» (varereglene og etableringsreglene), og hva er en hindring for fri bevegelighet for arbeidskraft? Mønstre i analysene – likheter og forskjeller mellom frihetene Unntak fra forbudene Skrevne unntak Uskrevne Kravet om et grenseoverskridende element

Nærmere om frie varebevegelser Oversikt Toll og avgifter Importrestriksjonsforbud Utgangspunkt Modifikasjoner Unntak Resonnementsmønsteret Eksportrestriksjonsforbud

Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det? Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense Ikke bare landegrenser – sak C-72/03, Carbonati. Men EØS er ikke en tollunion. Har det betydning? Gebyrer. I statens interesse, eller finansiering av EU/EØS-initierte kontroller? Finnes det unntak fra forbudet? Nei – men vederlag for tjenester anses ikke som toll. Det må dreie seg om vederlag for en tjeneste som kommer vederlagsbetaleren til gode, og er beregnet ut fra tjenesteytelsens verdi, sak 132/82, lagerutgifter i forbindelse med grensepassering

Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forholdet til EØS art. 10, tollforbudet Forbudet i EØS 14 første ledd ”tilsvarende innenlandske varer” Forbudet i EØS 14 annet ledd ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer” Modifikasjoner i forbudet Begrunnelsens betydning – linjen til avgifter som politisk styringsredskap

Importrestriksjonsforbudet Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem – favner dette for vidt?

Modifikasjonene Første modifikasjon – Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Andre modifikasjon – Adekvansforbeholdet Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Tredje modifikasjon – uvesentlige bruksbegrensninger C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler Sak C-142/05, Mickelsson og Roos

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis ja – ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon Hvis nei – tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Hvis nei – tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

Resonnementsmønsteret Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? – Nei Vesentlig bruksbegrensning? C-110/05, tilhengere til mopeder og motorsykler C-142/05, Mickelsson & Roos, vannscooterbruk Nærmere om vesentlighetsvurderingen

Resonnementsmønsteret En advarsel

Unntaksgrunnlagene EØS 13 Rettspraksis – Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

Nærmere om EØS 13 Begrunnelsen for restriksjonen Egnethet ”offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett” Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn. Egnethet Proporsjonalitet – kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? Eksempel på bruk – menneskers og dyrs liv og helse, sak C-192/01, Beriket mat, sak E-3/00, Kelloggs og sak C-573/12, Ålands Vindkraft - klimahensyn

EØS 13 siste punktum Hva ligger i ordlyden? Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml. 1982 s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

Cassis-doktrinen Bakgrunnen – Vid tolkning av ”tiltak med tilsvarende virkning” Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

Forskjellen mellom grunnlagene Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja – EØS 13 og Cassis-doktrinen Nei – bare EØS 13 Relevante hensyn EØS 13 – bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen – også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

Forskjellen mellom grunnlagene - utforming Opprinnelses-baserte (diskriminerende) Tiltak Opprinnelses-nøytrale tiltak Indirekte diskriminerende Ikke-diskriminerende EØS art 13 Cassis-doktrinen

Forskjellen mellom grunnlagene - hensyn Alle ikke-økonomiske hensyn Hensyn nevnt i EØS 13, og klima (sak C-573/12)

Eksportrestriksjonsforbudet Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Utvikling Virkningsvurdering – Sak C-350/97, Monsees Parallellitet med importrestriksjonsforbudet – Sak C-205/07, Gysbrechts

Tillatte eksportrestriksjoner Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Sak C-205/07, Gysbrechts en gang til

Nærmere om fri bevegelighet for arbeidskraft EØS-avtalen art. 28 Forbyr nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling av arbeidstagere «når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår» Konkretiseringen i art. 28 nr. 3 Unntak Gjelder ikke «stillinger i den offentlige administrasjon» Hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen Domstolskapte unntak

Arbeidstakerbegrepet EØS-rettslig begrep – EØS-autonom tolkning Arbeidstaker: En person som i en viss periode presterer ytelser mot vederlag for en annen og etter dennes anvisninger Vederlagets størrelse (nesten) uten betydning Vederlagets art (nesten) uten betydning Kortvarig ansettelsesforhold kan ikke i seg selv utelukke at det foreligger et arbeidsforhold Illustrativ avgjørelse: Forente saker C-22 og 23 /08, Vatsouras Også arbeidssøkere er omfattet – C-344/95 Hertil bemærkes, at arbejdstagerbegrebet i artikel 39 EF ifølge fast retspraksis er et fællesskabsretligt begreb, som ikke må fortolkes indskrænkende. Enhver person, der udøver en reel og faktisk beskæftigelse, bortset fra beskæftigelse af så ringe omfang, at den fremtræder som et rent marginalt supplement, skal anses for »arbejdstager«. Kendetegnet ved et arbejdsforhold er ifølge denne praksis, at en person i en vis periode præsterer ydelser mod vederlag for en anden og efter dennes anvisninger (jf. bl.a. dom af 3.7.1986, sag 66/85, Lawrie-Blum, Sml. s. 2121, præmis 16 og 17, og af 11.9.2008, sag C-228/07, Petersen, endnu ikke trykt i Samling af Afgørelser, præmis 45). 27 Hverken den begrænsede størrelse af vederlaget eller spørgsmålet om, hvorledes midlerne til at sikre vederlaget tilvejebringes, er afgørende for arbejdstagerbegrebet i fællesskabsretlig forstand (jf. dom af 31.5.1989, sag 344/87, Bettray, Sml. I, s. 1621, præmis 15, og af 30.3.2006, sag C-10/05, Mattern og Cikotic, Sml. I, s. 3145, præmis 22). 28 Den omstændighed, at indtægten ved lønnet beskæftigelse er mindre end eksistensminimum, udelukker ikke, at den person, der udøver den, anses for arbejdstager i henhold til artikel 39 EF (jf. dom af 23.3.1982, sag 53/81, Levin, Sml. s. 1035, præmis 15 og 16, og af 14.12.1995, sag C-317/93, Nolte, Sml. I, s. 4625, præmis 19), selv hvis han ønsker at supplere lønnen med andre midler, såsom offentlige ydelser udbetalt af bopælsmedlemsstaten (jf. dom af 3.6.1986, sag 139/85, Kempf, Sml. s. 1741, præmis 14). 29 Hvad angår beskæftigelsens varighed kan den omstændighed, at en lønnet beskæftigelse er kortvarig, desuden ikke i sig selv udelukke beskæftigelsen fra artikel 39 EF’s anvendelsesområde (jf. dom af 26.2.1992, sag C-3/90, Bernini, Sml. I, s. 1071, præmis 16, og af 6.11.2003, sag C-413/01, Ninni-Orasche, Sml. I, s. 13187, præmis 25). 30 Heraf følger, at det uanset det begrænsede lønniveau og beskæftigelsens korte varighed ikke kan udelukkes, at de nationale myndigheder ud fra en samlet vurdering af det pågældende arbejdsforhold kan anse beskæftigelsen for en reel og faktisk beskæftigelse, hvorved vedkommende således kan anses for »arbejdstager« i artikel 39 EF’s forstand.

Hva fri bevegelighet innebærer

Sentrale forordninger og direktiver Forordning (EU) nr. 492/2011 – lov 81/2012 om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området Direktiv 38/2004/EU (Unionsborgerdirektivet) – lov 35/2008 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, kapittel 13

Virkninger av EØS-strid På EØS-plan Traktatbruddsøksmål (Brudd på statsstøttereglene) På nasjonalt plan Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar

Virkninger på EØS-plan; traktatbrudd Uformell runde Åpningsskriv Medlemsstaten gis anledning til å komme med bemerkninger. Frist – normalt to måneder Skrivet setter rammene for saken Begrunnet uttalelse (Reasoned opinion) Frist til å etterkomme – men ikke urimelig kort Det traktatstridige forholdet må foreligge når uttalelsen avgis Uttalelsen snevrer (eventuelt) rammene for saken Stevning Saken kan når som helst heves av ESA Fellende dom – ODA 31; treffe nødvendige tiltak

Virkninger på EØS-plan; statsstøttesaker Støtte kan ikke gis før den er godkjent av ESA ESAs vedtak kan prøves for EFTA-domstolen Støtte som utbetales uten godkjennelse, vil ESA kreve at kreves tilbakebetalt, jf sak E-7/04, Fesil ESA kan også ”fryse” en transaksjon om ESA mener den skulle vært meldt – Oslo kommunes salg av sykehusboliger, Snøhvitutbyggingen Viktig å følge prosedyrereglene ESA kan nok være en festbrems, men er ikke nødvendigvis en partykiller Snøhvitutbyggingen, Kårstø og Mongstad, Norcem

Virkninger på nasjonalt plan; gjennomslag Bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel gjelder som lov, med forrang for annen norsk lov Bestemmelser i norsk rett som tjener til å oppfylle forpliktelsene etter EØS-avtalen har forrang for andre bestemmelser i norsk rett Norsk rett skal så langt mulig gis et innhold som er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser

Gjennomslag EFTA-domstolen i sak E-1/07 – EØS-konform tolkning Plikt til – så langt mulig – å komme til det resultat EØS-regelen krever Presumsjonsprinsippet/reelle hensyn Ved tolkningen av den enkelte rettskildefaktor Ved avveiningen av de argumenter de enkelte rettskildefaktorene gir grunnlag for Utslag ved forskjellige typer regler Kompetanseregler Pliktregler Partsrelasjonens betydning

Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten Ansvarssituasjoner De grunnleggende dommene Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter Tilstrekkelig kvalifisert brudd Økonomisk tap Årsakssammenheng Ekvivalensprinsippets betydning Tapsbegrensningsplikt

Ansvarssituasjoner Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett EØS-loven § 2 Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen – hjemmelsmangel

Ansvarssituasjoner, forts Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØS-strid Forskriftsregulering Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Lovbundne vedtak Skjønnsutøvelse

Ansvar etter norsk rett Skadeserstatningsloven § 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet Det ulovfestete organansvaret Felles for begge – synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende Sentral dom: Rt. 2010 s. 291, Vangen eiendom

EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene EU-domstolen: C-6/90 og C-9/90, Francovich; C-46 og C-48/93, Brasserie du Pêcheur. EFTA-domstolen: E-9/97, Sveinbjørnsdottír, E-4/01, Karlsson, E-8/07, Nguyen Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365; Rt. 2010 s. 1500, Elkem

Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur Homogenitet EØS-avtalens regler i det vesentlige til individers fordel En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv

Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts. EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØS-avtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, årsakssammenheng mellom brudd og tap

Nærmere om sak E-4/01, Karlsson Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er gjennomført utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) EF-domstolens praksis trekkes inn

”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EF-retten Brudd i seg selv kan være nok For øvrig, en helhetsbedømmelse Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? Illustrative dommer Sak C-392/93, British Telecom Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. Sak C-278/05, Robins en overtrædelse af fællesskabsretten er tilstrækkelig kvalificeret, såfremt en medlemsstat under udøvelsen af sin kompetence til at udstede generelle retsakter åbenbart og groft har overskredet grænserne for sine beføjelser, dels at selve den omstændighed, at der er begået en overtrædelse af fællesskabsretten, kan være tilstrækkelig til at bevise, at der foreligger en tilstrækkelig kvalificeret overtrædelse, såfremt medlemsstaten på det tidspunkt, da den begik overtrædelsen, kun havde et stærkt begrænset eller intet skøn hvor klar og præcis den tilsidesatte bestemmelse er, om overtrædelsen er begået eller tabet er forvoldt forsætligt eller uagtsomt, om en eventuel retsvildfarelse er undskyldelig eller uundskyldelig, den omstændighed, at en fællesskabsinstitutions holdning kan have været medvirkende til vedtagelsen eller opretholdelsen af nationale foranstaltninger eller praksis i strid med fællesskabsretten

”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EØS-rett Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold Islands Høyesterett – ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold

Kort om misforståelser av nasjonal rett Høyesterett i Rt. 2005 s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler Gjelder dette også for andre myndigheter? EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet foreligger meg bekjent ikke

Økonomisk tap Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en ”nådetid” – antydninger om dette i Karlsson

Kravet til årsakssammenheng Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet Normalt uproblematisk Særlig om antatt normharmoni-tilfellene Situasjonen Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann

Karlsson – hvor kan ulikheten tenkes ha betydning? Direkte virkning avvist i Karlsson – erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?

Ekvivalensprinsippets betydning Ekvivalensprinsippet er utviklet i EU-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. Dersom det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt (men se Rt. 2010 side 291), må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett. Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført Kritikk av Rt. 2010 side 1500

Enkeltspørsmål; tapsbegrensningsplikt Ved utmålingen av erstatningen, kan det tas hensyn til om skadelidte i passende grad har søkt å unngå skaden eller begrense dens omfang, blant annet ved i rett tid å benytte de rettsmidler som står til disposisjon. Sak C-46 og 48/93, Brasserie du Pêcheur (84)

Effektivitetsprinsippet og tapsbegrensingsplikt Forente saker C-397/98 og C-410/98 Metallgesellschaft, Sml. 2001 s. I-1727: Udøvelsen af de rettigheder, som fællesskabsrettens umiddelbart anvendelige bestemmelser tillægger borgerne, ville imidlertid blive gjort umulig eller uforholdsmæssig vanskelig, hvis deres krav om tilbagebetaling eller deres krav om erstatning på grundlag af tilsidesættelse af fællesskabsretten ikke kunne imødekommes eller blev nedsat alene med den begrundelse, at de pågældende ikke havde anmodet om en skattemæssig fordel, som de ikke havde ret til efter den nationale lovgivning, med henblik på at anfægte skattemyndighedernes afslag ved hjælp af de bestående retsmidler og under påberåbelse af fællesskabsrettens forrang og direkte virkning.

Avslutning Grunnleggende trekk Homogenitet Frie varebevegelser Virkninger av EØS-brudd EØS-rett som skjold og som våpen Nøtteskallet igjen

Grunnleggende trekk To-pillar-løsning mht til det institusjonelle EØS-rettens virkning i nasjonal rett beror på nasjonal rett Avgrensningen av EØS-avtalens nedslagsfelt er mindre preget av dynamikk og EU-konformitet enn tolkningen av de bestemmelsene som speiler EU-retten EØS-rett som EU-rett i de aller fleste situasjoner

Homogenitet Lovgivningsprosesser og påvirkningsmuligheter Påvirkning på EU-lovgivning EØS-tilpasning Nasjonal tilpasning Reservasjon – veto Homogenitet ved tolkning og anvendelse To internasjonale domstoler er ikke dobbelt så bra som én Hos oss bestemmer Høyesterett, jf. Rt 2013 s. 258, STX Men Høyesterett opererer ikke i et vakuum

Frie varebevegelser EØS-avtalen art. 8 EØS art. 10 EØS art. 14 Varekategori (sak C-4/04, Pedicel) og opprinnelse (Rt. 2004 s. 834, Vannscooter) EØS art. 10 Forbudet mot toll er absolutt – hva er toll? EØS art. 14 Betydningen av begrunnelsen for avgiftsdifferensiering EØS art. 11 Dassonville – adekvans – keck – bruksbegrensninger EØS art. 12 Guysbrechts Cassis og EØS art. 13 Utforming og hensyn

Virkninger av EØS-brudd Virkninger på det folkerettslige planet Virkninger i norsk rett Gjennomslag for EØS-regelen? Statlig erstatningsansvar Reservasjon (veto) er ikke brudd på forpliktelsene etter avtalen Men kan ha konsekvenser likevel

EØS-rett som skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten Kompetanseskranke hjemlet i EØS-retten Kompetanse, hjemlet i norsk rett

EØS-rett som våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon også i norsk rett Gjennom-føring Posisjon, hjemlet i norsk rett, eller Kompensasjon, hjemlet i EØS-rett og/eller norsk rett Ikke-gjennom-føring Posisjon, hjemlet i EØS-retten

EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter (Noen) individer og foretak vil som regel nyte godt av begrensningene, og angripe myndighetsvedtak som ikke respekterer dem. I tillegg passer EFTAs overvåkingsorgan på Mens det før langt på vei var et politisk spørsmål hva retten skulle være («juss er størknet politikk»), er det nå et rettslig spørsmål hva politikken kan være

Noen nyttige nettsider EU-domstolen - http://curia.europa.eu/ EFTA-domstolen - http://eftacourt.int/ EU-kommisjonen - http://ec.europa.eu/index_en.htm ESA - http://www.eftasurv.int/ Europalov - http://europalov.no/ EU-regler http://eur-lex.europa.eu/homepage.html Lovdata – http://www.lovdata.no