Suturkurs 2 – 06/04-16 Oslo Chirurgiske Sælskab.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
Advertisements

Posisjonering om natten
Honning i Sårbehandlingen
For foreldre og lærere til barn som har fått stilt diagnosen ADHD
Sårbehandling Anne Ø. Øvergaard og Lars Tessem Dyrleger Vetsentrum
Team Jæren Treningssamling
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Rengjøring Basisapparat med kabler og ledninger
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
Unni Henriksen Hygienesykepleier Helgelandssykehuset HF
Svimmelhet – en oversikt fra allmennpraksis med innlagt quiz
Idrettsskader - Førstehjelp
hos barn i barnehage og skole
Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad.
Opprettholde akseptabel munnhelse og tannsett
Sårbehandling Mye ny kunnskap om sår og sårheling og sårbehandling, men fortsatt er det veldig mye vi ikke vet Sår gror raskere på ponni enn på hest Sår.
Hva skjer med pasienten i Tromsø? Avstanden i Nord-Norge er stor, MEN folketallet er over dobbelt så stort i Oslo som i Troms og Finnmark til sammen.
KNELEDDET Smerter i kneet – Undersøkelse og behandling
Informasjon om Paclitaxel
Utprøvende behandling med Caphosol-munnskyll ved mucositt, etter høydose methotrexate Ved Stine Næss, sykepleier ved Oslo Universitets sykehus (OUS)-Radiumhospitalet,
Forebygging av urinveisinfeksjoner Hvorfor trenger vi prosedyrer?
Innleggelse, stell og komplikasjoner
TENNER FOR LIVET! ELDRE OG TANNHELSE
PRINSIPPER FOR SÅRBEHANDLING Porsgrunn 22 september 2011 MARIANNE LINDGREN SÅRSYKEPLEIER MEDICUS SYKEPLEIESENTER, SKIEN.
Arteriovenøse blandingssår
PREOPERATIV SYKEPLEIE. 2t 2003 kull 2001 kurs 1.2
REGIONAL ANESTESI Bergsvein Grimsmo.
GENERALISERTE SMERTER - fra undersøkelse til behandling
Prøvetaking, oppbevaring og forsendelse av prøvemateriale
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
Smittemåter og smitteforebygging
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Bruk pulsklokke når du trener
Dengue feber og Japansk encefalitt
Hva er utfordringen?. Hva er utfordringen? Momenter for å lykkes med sårbehandling Diagnose. Noe av det viktigste i all sårbehandling er å stille diagnose.
Revmakirurgi og føtter
Flyktninghelsetjenesten Febr. 2012
SYSTEMATISK BEHANDLING AV MARGINAL PERIODONTITT OG PERI-IMPLANTITT
MRSA og ESBL i allmennpraksis 5.juni 2014
Embolisering av muskelknuter på livmoren Hensikt:
Ortose/Hjelmbehandling
Infusjonsbehandling via veneport
HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER
Friske føtter hele livet Foredraget er laget i samarbeid med: Fotterapeutforbundet.
Infeksjoner i lungene - lungebetennelse. Lungebetennelse Infeksjon Bakterier, virus, sopp Oppstått utenfor sykehus Oppstått i sykehus Immunsupprimerte.
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
GRUNNLEGGENDE STOMI- OG HUDPLEIE Internt kurs. STOMI- OG HUDPLEIE Unngå stress Finn først fram utstyret som trengs: Lunkent springvann/evt. platefjerner.
Gallestein Ronald Mårvik. Gallestein Kolesterol og pigmentsteiner (kalsium) Ethiologi: Multifaktoriell Disponerende faktorer: Fedme,familie,vekttap, graviditet,
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
Latent og aktiv tuberkulose
Praktisk sårbehandling ved kroniske leggsår
Astma - kurs Kursinformasjon
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Fjerning av livmoren med åpen operasjon / laparotomi
Kurs i suturteknikk.
Hvem gjør hva? Legens oppgave: -stille diagnose -ordinere behandling
Jan, 70 år. Fra Inderøy (Sykehuset Levanger)
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Bergen Legevakt Bergen Legevakt 100 år Nye lokaler november 2015
Jan, 70 år. Fra Høylandet (Sykehuset Namsos)
Leppe-kjeve-gane-barna
Lymfesystemet og Immunforsvaret
Ved lege Frederik Emil Juul
Bandasjevalg Monica Schwartz.
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helsetjenesten
RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE Et kvalitetsforbedringsprosjekt i allmennpraksis GRUPPEMØTE 3.
Brannskader og sårskader på legevakten
Spørreundersøkelse: Rus og vold
Utskrift av presentasjonen:

Suturkurs 2 – 06/04-16 Oslo Chirurgiske Sælskab

Agenda 1 17.00: Teori: Sår, sårbehandling og anestesi 2 17.20: Demonstrasjon av infiltrasjons- og ledningsanestesi 3 17.30: Dyp/subkutan sutur: Demonstrasjon og trening 4 18.00: Vertikal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 5 18.30: Horisontal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 6 19:00: Hjørnesutur (evt. flapp): Demonstrasjon og trening Oslo Chirurgiske Sælskab

Sår – basal teori Hudens anatomi Epidermis Dermis Overflatisk fascie inkl subucutant fett Dyp fascie Muskel

Sår – basal teori Sårtilheling Hemostase: Minutter til timer Inflammatorisk respons Granulocytter: Peak etter 12-24 timer, forsvinner etter ca. 3 dager Lymfocytter og immunglobuliner Makrofager: Opptrer etter 1-2 døgn, dominerer etter ca. 5 dager Epitelialisering: Begynner ila. 12 timer, foregår over dager til måneder Neovaskularisering: Begynner innen 3 dager, peak etter 7 dager, beskjeden etter 3 uker Collagensyntese og –remodellering: Begynner innen 2 dager, peak produksjon etter ca. 5-7 dager

Sår – basal teori Viktigste faktorer som påvirker sårtilheling og kosmetisk resultat Skademekanisme Kuttskader: Rene sår og minimal vevsskade – bedre tilheling Tensjonsskader: Ofte angulære sår og mer vevsskade – dårligere tilheling Kompresjon/stumpe traumer: Deformerte sår og uttalt vevsskade – ofte dårlig tilheling med betydelig arrdannelse Komorbiditet Kardiovaskulære: Diabetes, annen karsykdom, lungesykdom med hypoksi Sykdom som krever behandling med kortikosteroider Statisk og dynamisk tensjon i huden Behandlingstekniske faktorer Inadekvat forbehandling Overdreven suturtensjon

Sår – klinisk teori Hva ønsker vi å oppnå med sårbehandling? Kort og enkelt at såret gror med best mulig kosmetisk resultat! Hva Hvorfor Hvordan Hemostase Hindre hematomdannelse som hemmer tilheling og disponerer for infeksjon Tilnærmet alltid vha. kompresjon Anestesi Spare pasienten for smerte og få god tid til behandling Infiltrasjon eller ledning Rengjøring Viktigste tiltak for å forebygge infeksjon. Bidrar også til bedre kosmetisk resultat. Skylle RIKELIG med saltvann Fjerne dødt vev – beholde vitalt vev Dødt vev disponerer for infeksjon. Vitalt vev dekker bedre og gir mindre arr, samt kan brukes ved senere plastikk-kir. Intervensjon Revisjon. Gås gjennom ved senere kurs. Adaptasjon Primært for å sikre tilheling og best mulig kosmetisk resultat. Kan også forebygge infeksjon. Div. suturteknikker Tildekking Sår leges best i fuktig miljø. Fuktige saltvannsbandasjer første 2-3 dager, deretter overgang til tørre bandasjer.

Sår – klinisk teori Noen kliniske poenger ALLE sår gir arr. Bedre adaptasjon med everterte sårkanter gir finere arr – det viktigste er å adaptere dermis mot dermis Den vanligste komplikasjonen til sår er infeksjon – det viktigste tiltaket for å forebygge infeksjon er grundig rengjøring! Når vi fjerner suturene (etter 7-14 dager) er såret på sitt mest fragile med ca. 5% av original styrke! Arret tar 6-12 mnd. før det er ferdig modulert, organisert og når max. styrke Oslo Chirurgiske Sælskab

Sår – klinisk teori Hva gjør du når en pasient dukker opp med et sår? Såranamnese: Skademekanisme? Tidspunkt? Funksjonstap (sensorisk/motorisk)? Tidligere sykehistorie: Kronisk sykdom/komorbiditet (eks. diabetes, perifer karsykdom), medisiner (steroider), allergier (lokalanestesi), siste tetanus-booster?Konfigurasjon: Enkelt rett? Vinklet? Undersøkelse Beskrive såret: Størrelse/omfang, lokalisasjon, rent/forurenset Funksjon: F.eks. fleks.-/ekst.senere i hånd Distal nevrovaskulær status skal ALLTID gjøres – NB ALLTID før anestesi Sette anestesi og vaske og rense etter beste evne Vurdere lukning og evt. lukke hvis indikasjon Oslo Chirurgiske Sælskab

Anestesi Demonstrasjon! Infiltrasjon vs. ledning – når bruke hva? Lidocain 1% og 2%, lidocain m/adrenalin og marcain – når bruke hva? Hvor mye skal man bruke? Komplikasjoner: Kardiovaskulære, nevrologiske og allergiske Buffer med bikarbonat Demonstrasjon! Oslo Chirurgiske Sælskab

Vertikal madrass-sutur Oslo Chirurgiske Sælskab

Horisontal madrass-sutur Oslo Chirurgiske Sælskab

Hjørnesutur Oslo Chirurgiske Sælskab

Flapp-sutur (hvis tid) Oslo Chirurgiske Sælskab

Ting å tenke på NÅR du syr… God adaptasjon Ikke for stramt, ikke for slakt Ikke dra i trådenden 1 dobbel, to enkle knuter Ikke for lange og ikke for korte trådender Oslo Chirurgiske Sælskab

Ting å tenke på ETTER du har sydd… God adaptasjon – ser det pent ut? Vaske over med NaCl Hva skal du dekke med – vått eller tørt? Hvor lenge skal stingene sitte? Videre sårstell – NØYE INFO! OBS INFEKSJON! Foreskrive evt. AB-profylakse/ -behandling, evt. ”vente-og-se-resept” Oslo Chirurgiske Sælskab

To the trenches… 1 17.00: Teori: Sår, sårbehandling og anestesi 2 17.20: Demonstrasjon av infiltrasjons- og ledningsanestesi 3 17.30: Dyp/subkutan sutur: Demonstrasjon og trening 4 18.00: Vertikal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 5 18.30: Horisontal madrass-sutur: Demonstrasjon og trening 6 19:00: Hjørnesutur (evt. flapp): Demonstrasjon og trening Oslo Chirurgiske Sælskab

Kilder Bildene er hentet fra: http://www.jpatrick.net/WND/woundcare.html