SSFF-prosjektet Ny kunnskap for den skogbaserte industrien Knut Magnar Sandland, Treteknisk (prosjektleder)

SSFF-prosjektet:. Norsk trevirke som råstoff SSFF-prosjektet: Norsk trevirke som råstoff - Verdiskapingspotensial og industrielle muligheter Skogbrukets og skogindustrienes forskningsforening (SSFF) Skogforsk, PFI, Treteknisk Aktiv deltakelse av næringen, betydelig egeninnsats Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning Tre dr.gradsarbeider Tidsramme: 5 år, med oppstart i 2001 Finansiert av Norges forskningsråd sammen med Skogtiltaksfondet Fondet for Treteknisk Forskning (ved Treteknisk) Masse- og papirindustrien

Aktiviteter – SSFF-prosjekt

”State of the art” Litteraturrapport Birkeland, Houen, Haartveit, Kilde, Lind, Sandland, Vadla & Øvrum (2002) Norsk trevirke som råstoff – Verdiskapingspotensial og industrielle muligheter. Litteraturrapport i SSFF-prosjektet.

Framtidig virkestilgang - nasjonalt Samarbeid med NIJOS Verktøy for beslutningstakere i næring / industri

Framtidig virkestilgang - enkeltbedrift Verktøy for enkeltbedrifter Case-studie Moelven Soknabruket AS Muligheter!

Markedsstyrt trelastproduksjon - Rasjonalisere/effektivisere omsetningsleddene Problem: Løsning:

Variasjoner i prosessvannets ved- komponenter og deres effekt på masseegenskapene til mekanisk masse (dr.gradsarbeid PFI)

Dr.grad PFI forts.

Dr.grad PFI forts.

Norsk løvtre i masse-/papirindustrien? Løvvedsbrukerne i treforedlingsindustrien legger meget stor vekt på jevnhet Kvaliteten på genetisk ensartet ved fra plantasjedrift og fra store løvvedsbestand er langt jevnere enn hva som oppnås i de mindre og mer spredte løvvedsbestand i Norge Løvvedsavvirkningen blir logistikkmessig vanskelig og kostbar, og ikke alltid tilstrekkelig stabil Små bestand Løvved i blanding med barved Løvved i randsoner Lange avstander fra skog til fabrikk ”Fabrikker som bruker flere hundre tusen fm3 i året vil neppe stole på tilgjengeligheten.”

Kunnskaper om framtidig råstoff

Egenskaper til framtidig råstoff Mellom Skogtype Bestand Trær Innad i trær

Egenskaper til framtidig råstoff Unikt forsøksmateriale – kobling av egenskaper Det er tatt ut materiale fra: Gran: 22 bestand = 132 trær = 528 stammeskiver / kubber Furu: 10 bestand = 60 trær = 240 stammeskiver / kubber Foretatt mange analyser Tre hovedfagsoppgaver (én i samarbeid med Dynea) Samarbeid med Norske Skog ang. furu til mekanisk masse

Egenskaper til framtidig råstoff (forts.)

Egenskaper til framtidig råstoff (forts.)

Egenskaper til framtidig råstoff (forts.)

Lengdetilpasning av tømmer Rotstokker Et forsøk med produkttilpassede lengder Faste lengder har gitt liten innvirkning på kvalitet i dette caset Avhenger av skogtype Aptering for optimal utnyttelse av rotstokk til konstrukjsonsbruk Fokus på lengde, og effekt på kvalitet i rot- og andrestokk Redusert min.lengde for massevirke Analyser har vist at det ikke gir noe vesentlig mer sagtømmer

Lengdetilpasning av tømmer (dr.gradsarbeid Treteknisk) Hvilken effekt har tømmerlengden på kvaliteten på trelasten? Tilpasning av tømmerlengde til sluttprodukt Produksjonsgevinst ved lengre tømmer I transport På sagbruk Hos videreforedler

Markedstilpasset skuruttak Det utvikles en planleggingsmodell som avveier maksimalt økonomisk skurutbytte mot varebehovet Inngangsdata i planleggingen er tømmerlager, leveringsplan og varelager

Logistikk ang. tømmerforsyning til trelastindustrien Skal ved hjelp av optimeringsmodeller finne: Mulig innsparings-potensial ved optimal planlegging og destinering av tømmer gitt dagens industristruktur Endringer i transportkostnader ved strukturendringer i trelastindustrien Konsolidering Spesialisering

Laminering Uttesting av EPI-lim EPI-lim – fordeler: Konklusjoner: Prosess og virkesegenskaper EPI-lim – fordeler: Kortere herdetider Billigere produksjonsprosess Konklusjoner: Best med høvlet flate Best med korte lukketider

Råstoff til massivtreelementer Utnytte Massevirkekvaliteter av furu Utleggskvalitet av gran Virke fra Viken Skog Moelven Våler AS Stort potensial Spennvidde Blande i ulike sjikt