Valg av forskningsdesign/ undersøkelsesopplegg

Beslutning om å gjennomføre en undersøkelse krever svar på følgende fem spørsmål: Hvorfor skal vi gjøre en undersøkelse? Hvilken type undersøkelse skal vi gjøre? Har undersøkelsen verdi? Hvordan skal undersøkelsen utformes? Hva skal resultatene fra undersøkelsen brukes til? Undersøkelsesprosessen

Problemformulering Valg av undersøkelsesopplegg Valg av datainnsamlingsmetode og form Valg av utvalg og datainnsamling Analyse og tolking av data Rapportering

Undersøkelsesprosessen Beslutnings- problem Undersøkelses- problem Teori Erfaring/ kunnskap Eksplorativ undersøkelse Hypoteser Beskrivende eller kausal undersøkelse-

Plan for gjennomføring av undersøkelse Guide for innsamling av data “Oppskrift for hva og hvordan” Hvorfor utarbeide undersøkelsesopplegg? Sikre at undersøkelsen er relevant for å gi svar på spørsmålene Sikre økonomisk gjennomføring av undersøkelsen Unngå “la oss lage et spørreskjema” fellen Valg av undersøkelsesopplegg

Problem!? Det finnes ikke èn “riktig” måte å utføre en undersøkelse på Hensiktsmessighet i forhold til konkret problemstilling Valg av undersøkelsesopplegg

Modeller representasjon/abstrahering av virkeligheten uavhengige variabler avhengige variabler –Y= f(X) modererende variabler sammenhenger mellom variabler –retning –styrke Valg av undersøkelsesopplegg

Hypoteser mulige “svar” på undersøkelsesproblemer –utledet av teorier –utledet fra observasjoner –intuitivt (resonnerende) krav til hypoteser –klare –verdifrie –spesifikke –testbare Valg av undersøkelsesopplegg

Eksplorative undersøkelsesopplegg –oppdage –få innsikt Beskrivende undersøkelsesopplegg –hendelser –frekvenser –sammenhenger Kausale undersøkelsesopplegg –bestemme årsak-virkningsammenhenger –eksperimenter Valg av undersøkelsesopplegg

Ofte kombinasjon av ulike undersøkelsesopplegg i samme studie –Undersøkelsesopplegget må være et resultat av den definerte problemstillingen –Generelle retningslinjer og innsiktsfull anvendelse –De tre hoveddesignene kan betraktes som trinn i en kontinuerlig prosess Valg av undersøkelsesopplegg

Formål: Formulere problemstilling for en mer grundig undersøkelse eller utvikle hypoteser Grunnlag for prioritering av videre forskning/ undersøkelser Oppdage og få innsikt Øke forståelsen for problemområdet Klargjøring av begreper Grunnlag for en god beskrivende- eller kausal studie Eksplorative undersøkelsesopplegg

Kjennetegn ved eksplorative undersøkelsesopplegg Ingen rigide regler for gjennomføringen 4 ulike typer eksplorative undersøkelsesopplegg (1) Litteratursøk (2) Nøkkelinformanter/dybdeintervju (3) Fokusgruppe (4) Casestudier Eksplorative undersøkelsesopplegg

Formål: Beskrive kjennetegn ved ulike grupper – (eks: hvordan ser den gjennomsnittlige NMH student ut mht. alder, tidligere utdanning, størrelse på studielån osv.) Estimere andelen i en populasjon som utfører en bestemt atferd –(eks: andel av NMH studenter som spiseri kantinen Predikere –(eks: predikere salg, predikere hvor mange sivilmarkedsfører- studenter som vil fortsett på BI`s dr. gradsprogram) Beskrivende undersøkelsesopplegg

Gode beskrivende undersøkelser krever/betinger god kunnskap om det fenomenet som studeres Kjennetegn ved beskrivende undersøkelsesopplegg: Mer rigide regler for gjennomføringen Krever en klar spesifikasjon av: –hvem –hva –når –hvor –hvorfor –hvordan Beskrivende undersøkelsesopplegg

Eksempel: Hvem(eks: NMH student = Sivilmarkedsfører, diplom markedsfører) Hva (eks: Hvilke karakteristika er vi interessert i?) Når (eks: før, under eller etter avsluttet studie) Hvor (eks: på skolen, hjemme, på jobben) Hvorfor (eks: hvordan rekruttere nye studenter? Hva kan gjøres bedre i undervisningen? Hvordan passer utdannelsen til arbeidsoppgaver i jobben?) Hvordan (eks: bruk av spørreskjema, strukturert/ ustrukturert, skjult eller åpent formål, telefon, personlig eller postalt intervju?)

Beslutninger om analyse metoder og statistiske tester som skal benyttes må avklares før datainnsamling Hypoteser: hvilke variabler og sammenhenger ser vi på? Dummy tabell: illustrasjon på hvordan dataene stuktureres og analyseres –eks: Butikkpreferanser i forhold til alder Preferanser for: Alder Dressmann Hennes & Mauritz Cubus Under 30 år år 0ver 40 år Beskrivende undersøkelsesopplegg

For å sikre at innsamlet informasjon i en beskrivende undersøkelse er relevant må man: 1.Spesifisere på forhånd formålene med å stille de ulike spørsmålene. 2.Spesifisere hvorfor spørsmålet er inkludert. 3.Spesifisere hvilken analyse spørsmålet skal inngå i. Beskrivende undersøkelsesopplegg

Klassifisering av beskrivende undersøkelsesopplegg Tidsseriestudie (longitudinal) Tverrsnittstudie (cross-sectional) "Sann" panelstudie Omnibus panelstudie Utvalgsundersøkelse (“Sample survey”)

Beskrivende undersøkelsesopplegg Tidsseriestudier (Longitudinal) "Sann" panelstudie: de samme variabler måles på forskjellige tidspunkt for et fast utvalg (eks:konsumprisindeksen) Omnibus panelstudie: ulike variabler måles på forskjellige tidspunkt for det samme utvalg (eks:Parker pen har et utvalg av personer som har vist interesse for skriveverktøy. Disse brukes ved testing av nye produkter.)

Beskrivende undersøkelsesopplegg Fordeler ved tidsserieanalyser (longitudinal) Kan relatere endringer i konsumenters atferd til tiltak i markedet (endringer i pris, pakn størrelse osv.) Kan lettere isolere effekter pga. samme utvalg Mer nøyaktig klassifiserings informasjon pga. " trente" respondenter Unngår problemet med rapportering av tidligere atferd Ulemper ved tidsserieanalyser Ikke-representative respondenter pga. at de må ha sagt seg villige til å delta i panelet (gjelder generelt når vi spør respondenter om å delta i en undersøkelse)

Beskrivende undersøkelsesopplegg Tverrsnittsstudier (cross-sectional) 1) Gir et bilde av de aktuelle variablene på et bestemt tidpunkt 2) Utvalg av elementer/respondenter som deltar skal være representativt for et kjent univers/en kjent populasjon ---> Utvalgsundersøkelse med tilfeldige utvalg

Kausale undersøkelsesopplegg Kausale problemstillinger X fører til Y Y er en effekt av X X er årsak til Y Y er et resultat av X Eksempler: –Bedre kvalitet på produktene fører til høyere oppnåelig pris –SND´s virkemidler fører til bedre lønnsomhet i bedriftene –Høyere IQ er et resultat av at man har spist IQ-piller –Selgernes opptreden er årsak til at man mister kunder –Suksess i bedrifter er et resultatat bedriftene er markedsorientert

Kausale undersøkelsesopplegg Hva er kausalitet? Lang filosofisk diskusjon om forklaringstyper Kausalitet i “dagligtale” 1. En årsak ( X er årsak til Y) 2. Deterministisk sammenheng (X må alltid føre til Y for at X skal være årsak til Y) Kausalitet i vitenskapelige undersøkelser 1. En årsak blandt flere (X er en av årsakene til Y) 2. Sannsynlighetssammenheng (X kan være årsak til Y dersom tilstedeværelse av X gjør tilstedeværelse av Y mer sannsynlig 3. Vi kan ikke bevise kausalitet (inferens)

Kausale undersøkelsesopplegg Tre nødvendige bevis for å kunne påstå kausalitet 1.Årsak, X, og virkning, Y, samvarierer 2..Årsaksvariabelen, X, må komme før virkning, Y, i tid 3.Det må være mulig å utelukke andre mulige årsaker til Y Disse bevisene kan best nåes gjennom et “eksperimentelt” undersøkelsesopplegg. Tillater manipualsjon av- og kontroll over en (eller flere) uavhengige variabler

Kausale undersøkelsesopplegg Mulige situasjoner som kan være aktuelle: XY Z XY Z XY Z XY Z XY Z Z er irrelevant Z er med- virkende årsak Z er betingende årsak Z er mellom- liggende årsak Z er baken- forliggende årsak

Kausale undersøkelsesopplegg Det klassiske eksperiment Elementer i et klassisk eksperiment 1)To sammenlignbare grupper; en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe 2)Bestemmelse av gruppetilhørighet er tilfeldig (random) 3)Uavhengig variabel; manipulasjon eller behandling 4)Avhengig variabel; effekten av den uavhengige variabelen

Kausale undersøkelsesopplegg Gruppe Tilordning Tidsp. 1 Manipualsjon Tidsp. 2 Effekt Eksperiment-Tilfeldig gruppe(random) Kontroll-Tilfeldig gruppe(random) O1O1 O2O2 XO3O3 O4O4 O 3 - O 1 O 4 - O 2 Sammenlign eksperimentgruppe og kontrollgruppe

Statistisk konklusjonsvaliditet –I hvilken grad kan vi trekke konklusjoner om kovarians basert på statistiske analyser Begrepsvaliditet –I hvilken grad er det samsvar mellom teoretisk begrep og operasjonelt mål Intern validitet –Muligheten for å attribuere/tilskrive den observerte effekten til eksperimentvariabelen Ekstern validitet –Angir i hvilken grad undersøkelsesresultatene er generaliserbare på tvers av aktører, situasjoner og tid Validitetsformer

Statistisk konklusjonsvaliditet –Reliabilitet »liten stabilitet i måleinstrument, setting og behandling –Styrke »lav signifikanssansynlighet og få observasjoner øker sannsynligheten for å gjøre feil av type II (la være å påstå den alternative hypotesen når denne er riktig) –Forutsetningsbrudd »brudd på forutsetningene for de statistiske metodene Validitetsformer

Begrepsvaliditet –Avklaring »Svak avklaring av begrepet på teoriplanet –En operasjonalisering »For få operasjonaliseringer av begrepet reduserer sannsynligheten for å måle det teoretiske/konseptuelle begrepet –En målemetode »Flere operasjonaliseringer ved samme målemetode øker ikke nødvendigvis sannsynligheten for å få målt det teoretiske begrepet Validitetsformer

Begrepsvaliditet forts... –Hypotesegjetting »Analyseenhetene opptrer i samsvar med det forskeren “ønsker” (sosialt akseptabelt) –Manglende manipulasjon »Behandling manipuleres på en måte som ikke er tilstrekkelig for å produsere effektene Validitetsformer

Intern validitet –Historie »Eksterne hendelser som skjer samtidig med eksperimentet (mellom pretest og posttest) påvirker den avhengige variabelen –Modning »Forandringer som skjer med undersøkelsesenhetene i eksperimentperioden uavhengig av manipuleringen –Testeffekt »Effekten av pretestsituasjonen virker inn på posttesten Validitetsformer

Intern validitet forts... –Instrumentvariasjon »Måleinstrumentet endrer seg mellom pretest og posttest –Regresjon »Ekstremtilfeller tenderer mot gjennomsnittstilfeller –Seleksjon »Tilordning av observasjonsenheter til eksperiment- og kontrollgruppe skjer ikke tilfeldig Validitetsformer

Intern validitet forts.. –Eksperimentdødelighet »Observasjonsenheter faller fra mellom pretest og posttest –Retningsproblemet »Det kan være vanskelig å bestemme retning på kausaliteten –Imitasjon »Kontakt mellom eksperiment-og kontrollgruppe kan medføre imitasjon av effekter Validitetsformer

Intern validitet forts... –Kompensasjon »Hvis behandlingen er spesielt ønsket eller uønsket og henholdsvis kontroll- og eksperimentgruppen kjenner behandlingen, kan dette føre til rivalisering mellom gruppene Validitetsformer

Ekstern validitet –Interaksjon mellom seleksjon og behandling »Observasjonsenhetene er spesielle mhp. behandlingens effekt –Interaksjon mellom situasjon og behandling »Situasjonen eksperimentet foretas i er spesiell i forhold til behandlingen. I situasjonen ligger både en dimensjon knyttet til tiden (som spesiell), og settingen (som spesiell) Validitetsformer

Eksperiment som ikke oppfyller kravene til et klassisk eksperiment Felteksperiment, der eksperiment- og kontrollgrupper ikke er klart adskilt Kvasieksperimenter, der fordelingen av observasjonsenhetene til ulike grupper ikke skjer tilfeldig Naturlige eksperimenter, der behandlingen er utenfor kontroll for forskeren

PROBLEM STRUKTURERT SAMMENHENGER KAUSALE IKKE KAUSALE USTRUKTURERT EKSPLORATIVT DESIGN DESKRIPTIVT DESIGN KAUSALT DESIGN Valg av undersøkelsesopplegg